Spår at færre ender i luksusfellen
Jan Tore Sanner får viljen sin: Nå skal kidsa lære om personlig økonomi. Finansbransjen håper det gjør de unge mer ansvarlig.
Tekst: Dag Yngve Dahle Foto: Sbanken.
Forbrukslån, kredittkort og inkasso. Mange unge i dag er til manges bekymring storforbrukere av kreditt og kortsiktig gjeld. Å lære norske elever om personlig økonomi kan bøte på dette, mener aktører i finansnæringen.
– Forbrukslån er for mange et positivt hjelpemiddel i ulike situasjoner i livet, men for andre kan det være problematisk grunnet de negative pengesporene det kan skape ved mislighold, sier Øyvind Thomassen, daglig leder i Sbanken. Han fortsetter:
– Økt oppmerksomhet og undervisning i skolen om personlig økonomi kan bidra til å forhindre slike problemer, og sikre at unge på ansvarlig vis benytter seg av de i utgangspunktet positive virkemidlene som norske banker tilbyr kundene, sier Thomassen.
Applaus fra bransjen
Da regjeringen la frem sine forslag til nye læreplaner for skoleverket – den såkalte «Fagfornyelsen» – var ett av forslagene at norske elever skal lære om personlig økonomi. Etter en solid høringsrunde ble de nye læreplanene lagt frem i dag, og der kommer det frem at forslaget blir realisert. Norske elever på alle klassetrinn skal fra og med skolestart i 2020 lære om penger og hvordan de håndterer penger.
I Sbanken applauderer de endringen:
– At personlig økonomi tas inn i skoleundervisningen er både positivt og nødvendig. Unge bør så tidlig som mulig i livet forstå og lære om viktigheten av å styre og planlegge egen økonomi. Det gjelder både sparing og god styring og konsekvensene av ikke å gjøre det, sier Sbanken-sjefen.
Pengespor og betalingsanmerkninger
Han sier at gode sparevaner i ung alder er nyttig både for samfunnet og den enkelte.
– I dagens digitale samfunn kan negative pengespor utestenge mange fra for eksempel å få lån til sin første bolig. Dette er det dessverre mange som ikke tenker på i ung alder, og er noe de betaler dyrt for når det blir aktuelt med boligkjøp, sier Thomassen.
Også bransjeorganisasjonen Finans Norge mener undervisning i personlig økonomi kan gjøre unge mer ansvarlig – i hvert fall indirekte og på sikt.
– Vi håper at mer økonomiopplæring i skolen vil føre til mindre forbrukslån og færre med betalingsproblemer. Samtidig fører ikke mer kunnskap nødvendigvis til atferdsendringer, sier Hilde E. Johansen, fagsjef i Finans Norges forbrukeravdeling.
– Hvordan det?
– Selv om de ung lærer om økonomi kan vi ikke hundre at folk gjør dumme valg i fremtiden. Dette handler om mer enn bare kunnskap. Mer kunnskap vil imidlertid føre til at man skaffer seg bedre oversikt over alternativer og ser handlingsmuligheter, sier hun.
Grep mot luksusfellen
– Noe av det viktigste er å lære de unge å se konsekvenser av sine egne valg. Det handler om bevisstgjøring knyttet til økonomi, og så kan vi håpe at flere tenker seg om før de gjør sine valg, slik at de ikke havner i luksusfellen, sier Johansen. Også Finans Norge er positivt innstilt til at personlig økonomi nå blir en del av læreplanene.
– Dette er vi veldig fornøyd med. I mange år har vi jobbet for å få personlig økonomi inn i skolen, og nå skjer det endelig, sier Hilde E. Johansen, fagsjef i Finans Norges forbrukeravdeling.
Sentralt i endringen av læreplanene er at fagene er de samme som tidligere, men at innholdet i fagene endres. Det innebærer at personlig økonomi ikke blir et eget fag, men blir en integrert del av ett av kjerneelementene i læreplanen. For samfunnskunnskap i videregående skole gjelder det kjerneelementet identitet og livsmestring.
I flere fag
Personlig økonomi vil bli heretter inngå i fagene matematikk, samfunnsfag og samfunnskunnskap.
– Det er ikke avgjørende at dette blir et eget fag – det viktige er at elevene får skikkelig opplæring i det. Allerede i dag får 40.000 elever opplæring i personlig økonomi i regi av bankene og Ungt Entreprenørskap, og det fungerer veldig godt, sier Johansen.
De andre kjerneelementene i de nye læreplanene er folkehelse, demokrati, medborgerskap bærekraftig utvikling. Digitale ferdigheter og digital dømmekraft kommer også inn som et nytt element i læreplanene. Tre kjerneelementer skal være tverrfaglige og gjelde i ulike fag, nemlig folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling.
Mer praktisk
Grunntanken til regjeringen er at fagene skal bli mer praktisk orientert, mer rettet mot en hverdag elever kjenner seg igjen i og få en mer utforskende profil, og på den måten legge til rette for dybdelæring.
– Dette er viktig. Samfunnet er blitt mer komplisert og mange finansielle beslutninger er overlatt til den enkelte. Det handler blant annet om beslutninger knyttet til boliglånsforskriften og egenkapital, pensjon, kredittkort og forbrukslån, sier Johansen.
Hun peker på at kunnskapen om personlig økonomi unge mennesker får med seg hjemmefra er varierende.
– For å forholde seg til dette må elevene ha kunnskap. Noen får opplæring hjemme, men langt fra alle. Det er nødvendig slik at man tidlig får en forståelse av konsekvensene som følger av de økonomiske valgene man gjør, sier Hilde E. Johansen i Finans Norge.