– Vi kan ikke sitte rolig og vente på hva som skal skje videre. Vi må peke ut en retning for hvor vi skal, ha evne til å sluttføre og snu hvis vi går feil vei, sier Dag Arne Kristensen. 

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Sjur Anda 

Som tidligere forbundsleder i åtte år og leder av samfunnspolitisk avdeling i DNB i 13, år har Dag Arne Kristensen førstehånds kunnskap om utviklingen i finansnæringen. Kristensen var også sentral da Finansforbundet i 2001 lanserte tilbudet ROM til alle dem som ikke følte seg hjemme i en tradisjonell fagforening. ROM ble lagt ned etter to års drift fordi timingen var feil. Siden august 2015 har Dag Arne vært leder av politisk avdeling i Finansforbundets sekretariat.  

FORPLIKTENDE SAMARBEID 

– Ingen vet hva morgendagen bringer, men vi kan ikke sitte rolig og vente på hva som skal skje videre. Vi må finne en retning for hvor vi skal, ha evne til å sluttføre, men også snu hvis vi går feil vei. I dag opplever jeg en frykt for endring i våre organisasjoner, selv om vi har oppnådd meget gode resultater i siste landsmøteperiode. Vi har en gylden mulighet til å utvikle fagforenings-Norge.  

Fagforeningene må ta utviklingen innover seg

Finansforbundet har i samarbeid med de tre største YS-forbundene Delta, Negotia og Parat, sett nærmere på hva som bør gjøres. Rapportene konkluderer med at det har større virkning for fagforenings-Norge hvis forbundene går sammen om å gjøre tiltak, enn hvis hvert forbund bare gjør litt. Sammen kan de fire største YS-forbundene endre organisasjons-Norge. (Se egen sak.) 

– Jeg ønsker at landsmøtet gir marsjordre til det nye forbundsstyret om å tenke nytt og til å utfordre fagforeningsgrensene. En vid fullmakt til organisasjonen der vi sammen med de tre YS-forbundene, eller andre, setter av tilstrekkelige ressurser til å bygge en fagforening for fremtiden, sier Dag Arne Kristensen. 

LAVERE ORGANISASJONSGRAD 

Bakteppet er dystert nok. I dag er organisasjonsgraden i Norge 49 prosent. De siste 10 årene har det ifølge FAFO vært små bevegelser i organisasjonsgraden, men i privat sektor er bare 38 prosent av arbeidstakerne organisert. Hvis vi ser på organiseringen på arbeidsgiversiden, blir bildet annerledes. Hele 70 prosent av arbeidsgiverne i privat sektor er organisert. 

– Selv om det har vært små bevegelser i organisasjonsgraden de siste 10 årene, er jeg bekymret for det faktum at organisasjonsgraden er fallende, spesielt i privat sektor. For første gang i vår levetid er det flere uorganiserte enn organiserte i Norge. Det kan utfordre trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Norge er bygget på tillit og samarbeid gjennom denne unike modellen. Hvis dette ryker, så mister landet et konkurransefortrinn. Derfor er jeg også bekymret på Norges vegne, understreker Kristensen.  

Også Finansforbundets organisasjonsgrad har vist en synkende tendens de siste 18 årene. I 2001 var 68 prosent av de ansatte i finansnæringen organisert. Ved utgangen av 2. tertial i år hadde organisasjonsgraden sunket med 11 prosentpoeng til 57. Fra 2004 til 2006 gikk organisasjonsgraden opp med 3 prosentpoeng. Til tross for meget sterk verveinnsats har forbundets organisasjonsgrad gradvis gått sakte nedover. 

FLERE SYSSELSATTE 

Finansnæringen er en liten næring målt i antall personer. De sysselsatte utgjør i underkant av to prosent av den samlede sysselsettingen i landet. Etter god vekst i sysselsettingen gjennom 1970– og 1980-tallet, nådde næringen en topp på nærmere 70 000 sysselsatte i 1987–1988.  Siden bankkrisen på slutten av 1980-årene har utviklingen i antall jobber i finansnæringen, vært som en berg-og-dalbane. Krisetiden for 30 år siden skrellet bort rundt 20 000 jobber på kort tid, og de siste 25 årene har antall finansjobber svingt mellom 45 000 og 50 000. Men nå viser tallene fra Statistisk sentralbyrå at sysselsettingen i finansnæringen har steget jevnt de siste seks–syv kvartalene. I 2. kvartal 2017 var det ifølge nasjonalregnskapstall 47 400 personer sysselsatt i næringen. Rundt 75–80 prosent av disse er ansatt i en av Finans Norges medlemsbedrifter.  

Nå viser sysselsettingen i finansnæringen en positiv utvikling for første gang på mange år.
Statistisk sentralbyrås (SSBs) tall viser at ved utgangen av første halvår i år, var det 900 flere ansatte i finansnæringen enn ved starten av 2018, mens Finans Norge opererer med en økning på 700 sysselsatte. Det er en liten forskjell i tallene fra SSB og Finans Norge både når det gjelder endring og absolutt nivå. Finans Norge rapporterte i vår at det jobbet 47 800 personer i finansnæringen ved utgangen av 1. kvartal 2019. 

– Det kan skyldes små ulikheter i definisjonen av finansnæringen og dermed hvilke bedrifter som er med i statistikken, og det kan skyldes litt ulike kilder, sier Alexander A. Lange i arbeidslivsavdelingen i Finans Norge. 

Det er uansett klart at utviklingen har snudd, og at det er to hovedårsaker til dette.
– Vi ser at det er bekjempelse av hvitvasking og økonomisk kriminalitet samt den digitale transformasjonen som driver dette, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge. 

TENKE NYTT 

– Hva er den største utfordringen Finansforbundet står overfor på organisasjonsområdet, Dag Arne Kristensen? 

– Vi gjør mye bra, ikke minst på verving, men spørsmålet er hele tiden om det er godt nok. Klarer vi å treffe vår næring som er helt annerledes enn det vårt organisasjonsgrunnlag ble bygd på? Jeg tror vi ikke helt har tatt inn over oss at rekrutteringsgrunnlaget har endret seg. Fagforenings-Norge er bygd slik arbeidslivet engang var, inkludert bank- og forsikring. Samtidig vet vi at store medlemsgrupper går av med pensjon om få år. Disse medlemmene må vi erstatte dersom vi skal klare å opprettholde en organisasjonsgrad på over 50 prosent. 

Kristensen mener forbundet må tenke nytt når det gjelder organisasjonsområdet.  

– Først og fremst må det gis et godt tilbud som både gir muligheter og rettigheter til den enkelte. Vi må gi den enkelte gode rettigheter på jobben og hjelpe til med personlig utvikling, slik at vårt medlem kan være attraktiv på arbeidsmarkedet også om 10–15 år. Forbundet må finne en type medlemskap som tar høyde for at ansettelsesformene blir mer flyktige. Hva med et livslangt medlemskap? Hvordan kan fagforeningene samarbeide slik at alle medlemmer som skifter jobb, får en enkel overgang til neste fagforening? 

FOR MANGE 

Kristensen mener det er for mange hovedorganisasjoner og fagforeninger som kjemper om det samme kundegrunnlaget. Dette gjelder også i YS-familien, der det brukes mye tid og ressurser på å avklare hvilke forbund som skal organisere hvilke medlemmer. Han er tydelig på at forbundene heller burde sette inn støtet mot de uorganiserte. 

– Med den store floraen fagforeninger vi har i Norge, mener jeg at produktet fagforening blir for utydelig for potensielle medlemmer. De sliter kort og godt med å orientere seg i den store jungelen av tilbud. YS har flere organisasjoner som organiserer alle. Dette gir unødvendig intern konkurranse om medlemmene.  

Han peker også på at fagforeningene ikke har vært flinke nok til å gi et godt tilbud til alle arbeidstakerne som kommer i den nye digitale økonomien og i de fremvoksende næringene. Riktignok prøver mange fagforeninger å modernisere produktet og å fornye seg. Men er det godt nok å pynte bruden når verden blir snudd helt på hodet? Han mener det er på tide å utvide trepartsmodellen for å kunne gi et langt bedre tilbud til det nye arbeidslivet. 

SNART PENSJON 

Den kanskje aller største utfordringen Finansforbundet står overfor, er at store medlemsgrupper vil gå av med pensjon i løpet av fem til 10 år. I dag har Finansforbundet 
4 254 medlemmer i aldersgruppen 56 – 60 år og 2 461 medlemmer som er 61 år eller eldre. 

– Medlemsvervingen de siste årene er meget bra, og det må vi applaudere. Men det er livsfarlig å bli for fornøyd. Vi skal selvsagt heie på det vi lykkes med, men samtidig må vi strekke oss enda lenger. De nye vervetallene blir det nye nivået for det vi trenger av nye medlemmer fremover. Det betyr at vi må sette inn enda større ressurser for å sikre en positiv medlemsutvikling. Vi har kunnskap og ressurser til å gjøre dette. 

I skrivende stund har Finansforbundet 23 425 betalende medlemmer. Netto oppgang hittil i år er 33 medlemmer. Den negative medlemsutviklingen ser ut til å ha snudd. Nå er medlemsutviklingen langt bedre enn budsjettert.  

MYE MAKT 

– Er måten fagforeningene i dag er organisert på i sin ytterste konsekvens, et demokratisk problem?   

– Strukturene som mange fagforeninger er bygd opp på, er ganske konserverende. Mye makt og tunge beslutningsprosesser gjør at det tar lang tid å gjennomføre viktige endringer som fagforenings-Norge trenger. Det finnes eksempler på at fagforeninger styres av få krefter, der det å utøve makt er viktigere enn å forandre seg. Da blir det vanskelig å gjennomføre endringer. Men dersom du ønsker endringer, må du engasjere deg slik at du får innflytelse på de demokratiske prosessene.  

Vi trenger en marsjordre

Dag Arne Kristensen tror mange oppfatter fagforeningene som byråkratiske og gammeldagse. – Det må være lov å stille spørsmål om det finnes andre fagforeningsmodeller som også ivaretar demokratiet, særlig nå som teknologien gir andre og nye muligheter. 

– Det finnes også eksempler på fagforeninger som er godt fremoverlente og endringsvillige. Et godt eksempel på dette er fagforeningen Unionen i Sverige. (Se egen sak.) Men likevel mangler det noe som virkelig monner, for å kunne ta grepet om arbeidstakerne i det nye arbeidslivet her hjemme. For å lykkes på dette området må fagforeningene ta utviklingen innover seg og spille sammen. Det er mange nok rapporter som forteller hva som bør gjøres. Nå trengs det handling.  

BEST ALENE? 

 Dagens utgave av Finansforbundet er resultatet av fusjonen med Forsikringsfunksjonærenes Landsforbund (FL) og Norske Assurandørers Forbund (NAF) i 2000. Men om det blir flere fusjoner for Finansforbundet er det ingen som vet i dag. 

– Hvor lenge kan egentlig Finansforbundet fortsette som et selvstendig forbund? 

 – Vi har solide ressurser, verver godt og har bra avtaledekning i finansnæringen. Vi har med andre ord de beste forutsetninger for å slippe å gjøre noe som gjør vondt. Det betyr at vi kan leve lenge dersom vi klarer å opprettholde medlemsmassen. Men utfordringen er en synkende organisasjonsgrad som gradvis vil svekke vår innflytelse. Derfor er det viktig å ha følere ute hos flere potensielle samarbeidspartnere, slik at vi kan styrke produktet Finansforbundet. Hvor det ender vet vi ikke, men vi ser lyset der fremme, avslutter Dag Arne Kristensen, avdelingsleder i politisk avdeling i Finansforbundet.