De gylne tider er over for finansinstitusjonene som kastet forbrukslån til høy rente etter folk. Nå må institusjonene sjekke hva en kunde har i gjeld før de gir nye lån eller kreditt.  Gjeldsregisteret hindrer nye gjeldsofre, men mange sitter fortsatt i klisteret. 

Tekst: Claude R. Olsen 

Fra 1. juli i år fikk Norge tre gjeldsregistre (se faktaboks) som har full oversikt over gjelden til Ola og Kari Nordmann. De kom etter en lånefest der mange tok opp nye forbrukslån eller skaffet seg nye kredittkort for å betale gjeld. Andre brukte forbrukslån og kredittkort til å dekke egenkapitalen ved boliglån.  

De siste årene har vært svært lukrative for långiverne, som ikke bare tok høy rente, men som ofte også eide inkassoselskapene og tjente enda mer på kunder som ikke skulle hatt lån i første omgang. En rapport fra Finanstilsynet viste at nordmenns samlede forbruksgjeld i sommer var på 117 milliarder kroner ifølge Nettavisen. 

Måtte stoppe shoppingrunden 

Gjeldsofferalliansen har i snart to tiår kjempet for å få et gjeldsregister. Leder Bengt Scheldt fant ut at det var nesten umulig for folk å få en full oversikt over hvor mye de skyldte og hvem de skyldte penger til. I år fikk alliansen endelig gjennomslag. 

– Gjeldsregisteret har tvunget mange til å stoppe låneshoppingrunden. I mange år har folk kunnet ta opp stadig nye lån for å betale de gamle. Da fikk de jo ikke betalingsanmerkninger, som var det eneste bankene var interessert i å se på før de ga nye lån. Nå kommer de som har møtt veggen til oss, sier Scheldt, leder av Gjeldsofferalliansen.  

Gjeldsregisteret hindrer nye i å havne i fella, men det fjerner ikke gjelden til de som var med på karusellen før 1. juli. Nesten alle deres fakturaer ender med inkasso, og dermed er de i en spiral som er nesten umulig å komme ut av. Skyldnerne må gjennom en knallhard periode for å nedbetale over mange år og eventuelt inngå en gjeldsordning. Gjeldsregisteret gjør det enklere for Gjeldsofferalliansen å yte bistand ved at det gir full oversikt over kreditorene. 

– Nå innser de som kommer til oss at galeien er slutt og at de må på banen. Det triste er at nesten halvparten av de som har kontaktet oss de siste månedene ikke har informert partner eller ektefelle om gjelden, sier Scheldt.

Mange triste historier 

For bankene er gjeldsregisteret blitt et nyttig verktøy for å få oversikt over gjelden til nye låne- og kredittkortkunder mener Endre Jo Reite, direktør personmarked i BN Bank. Rutinen nå er at før banken gir boliglån, blir kunden sjekket i gjeldsregisteret.  

– Problemet er at det har tatt så lang tid å få dette på plass. Dermed er det mange som sitter med usikret gjeld ved siden av boliglånet. Vi har hatt flere tilfeller der vi har stoppet kunder som har fått finansieringsbevis på feil grunnlag når vi gjennom gjeldsregisteret har avdekket at de har tatt opp usikret gjeld for å bruke til egenkapital, sier han. 

Reite anslår at mellom fem og ti prosent av husholdningene med boliglån har så høy forbruksgjeld at de får en anstrengt økonomi. Og når boligen er belånt maksimalt, får de avslag fra BN Bank på å refinansiere forbrukslånene under boliglånet. Bare ti prosent av de som søker får en slik løsning. 

– Gjeldsregisteret vil gjøre at vi om fem år vil ha en mye bedre situasjon for Norge, men reisen dit vil bli veldig tung for de som sitter i klisteret. De individuelle konsekvensene av oppryddingen og innstrammingen blir brutale, sier Reite. 

Utrolig vanskelig å bli kvitt lånene 

BN Bank har oppdaget at det ikke er lett å betale ned forbrukslån selv når økonomien blir bedre.

– Når vi har kunder med god økonomi, men en lang kreditorliste, som vi kunne hjulpet, merker vi hvor lite villige kreditorene er til å gi informasjon og bistå oss slik at vi får hjulpet kunden, sier Reite. 

Noen kreditorer nekter å oppgi saldo på telefon, andre vil ikke sende den på e-post.

– Lånene kunne de gi enkelt og greit, men med en gang kundene skal hente inn saldo for å innfri lånene er det plutselig ikke så enkelt, sier han.

Scheldt i Gjeldsofferalliansen kjøper ikke at bankene er de snille her.

– Vi har i årevis forsøkt å få lirket til ordninger slik at noen som har god sikkerhet eller gode kausjonister kan innfri gjelden. Bankene ville ikke bytte ut forbrukslånene til 25 prosent rente mot et boliglån til tre prosent. Jeg kan ikke dokumentere dette, men etter å ha hørt over hundre fortellinger begynner jeg å tro på det, sier Scheldt. 

 

Her kan du sjekke gjelden din 

Norge har tre godkjente gjeldsregistre: 

• Norsk Gjeldsinformasjon AS 
• Gjeldsregisteret AS 

• Experian Gjeldsregister AS 

BN Bank har avtale med alle de tre gjeldsregistrene selv om det er Norsk Gjeldsinformasjon finansbransjen satser på. Gjeldsofferalliansen samarbeider tettest med Gjeldsregisteret