Det går en lun tråd gjennom hele DNB. Siden i fjor vår har ansatte fra hele landet strikket etter arbeidstid. Gjennom Amandaprosjektet fordeles strikkeproduktene ut til alle landets nyfødtintensivavdelinger. 

Tekst: Siri Gjelsvik Foto: Morten Brakestad 

På Rikshospitalet, under et hjemmestrikket teppe i myk ull, ligger vesle Rayan. Det er åtte uker siden han ble født, og åtte uker til han skulle vært født. Det er ikke bare-bare å starte på tilværelsen utenfor mammas mage allerede i svangerskapsuke 24, men Rayan vokser alt han kan, og har snart doblet fødselsvekten på drøye 600 gram. 

Rayans teppe er et såkalt «diamantteppe», av samme type som vi nettopp har blitt vist i fellesområdene hos DNB i Bjørvika. Her møtes stadig flere av de ansatte for å telle utenom arbeidstid; ikke penger, men masker. Det strikkes og hekles, bittesmå luer, sokker, tepper og kosekluter.  

STRIKK I EXCEL

DNB har bidratt til Amandaprosjektet siden våren 2018, og, som seg hør og bør for noen som jobber i bank, har konsernhovedverneombud og initiativtaker Eli Solhaug ført hele produksjonen i et excel-skjema. Hele 421 produkter har de DNB-ansatte levert i året som er gått, og snart går nok en leveranse. Bidragsyterne er fra hele landet.

Ved DNB-kontoret i Oslo arrangeres det strikkekafé fire ganger i året, forrige gang var det 20 stykker som deltok. Men DNB-ansatte og -pensjonister strikker både i sør og nord, og flere strikkekaféer dukker opp.  

Det gjør godt å hjelpe disse små bebisene

Amandaprosjektet ble startet i 2010, og sørger for at premature og nyfødte syke får lun ull rundt seg. Bidragene kommer fra enkeltpersoner, skoler, husflidslag og bedrifter. Foreldrene til de nyfødte reagerer som regel ganske likt på gaven, ifølge styreleder i Amandaprosjektet, Tove Fevang: 

FORELDRE BLIR GLADE

– De blir veldig glade, og nesten litt forundret over at de får dette til odel og eie. Hjemmestrikkede produkter, ofte i glade farger, bryter litt med inntrykket vi har av sykehus. Premature og syke nyfødte må ofte være på sykehuset over lengre tid. Da er dette en liten ting, som likevel kan bety mye. Barna får ull, men foreldrene får også varme. Det er veldig mange som sier at det føles veldig godt i en tid som kan være veldig krevende, at noen tenker på dem på denne måten. 

Foreldrene til Rayan er ikke noe unntak. Tilfeldighetene ville det slik at de traff Tove Fevang i heisen på Rikshospitalet, etter at Rayan hadde fått et teppe. Hun var på vei med en ny leveranse, og far Samir Said lurte først på om det var hun som hadde strikket alle sammen. Hun forklarte hvordan folk fra hele landet, deriblant strikkerne i DNB, bidrar til prosjektet. Slik ble nok en strikker rekruttert: 

– Jeg liker å strikke. Jeg kommer nok også på en av Amandaprosjektets strikkekaféer når jeg etter hvert får mulighet til det, sier Rayans mor, Nabila. 

GJØR GODT Å HJELPE

– Det gjør litt godt å hjelpe disse små bebisene, sier Eli Solhaug i DNB. Hun tok initiativ til at DNB skulle bidra, etter at hun selv fikk et barnebarn som trengte litt ekstra tid på sykehus. Slike historier finnes det mange av, og initiativet skapte resonans helt til topps i konsernet. Vi opplever at Amandaprosjektet er et bidrag til DNBs samfunnsansvar, og ansatte som vil strikke kan, hvis de ønsker det, få garn av initiativtakerne. DNB har også støttet også Amandaprosjektet økonomisk. 

– Vi vil gjerne ha mange flere strikkere, fra hele landet. Dette er ikke et Oslo-prosjekt. Gjennom Amandaprosjektet leverer vi til sykehus over hele landet, sier Eli Solhaug. 

FAKTA AMANDAPROSJEKTET 

• Prosjektet startet på ettersommeren 2010, da foreldrene til Amanda, som ble 10 dager gammel og levde de fleste dagene sine på Rikshospitalet, ønsket å si takk for all hjelp de fikk mens Amanda lå der.  
• I 2015 ble Amandaprosjektet registrert i Brønnøysundregisteret.  
• www.amandaprosjektet.no