Danske Bank i Norge skal vinne kampen mot hvitvasking (AML). I år bruker banken 300 millioner kroner på AML. Nå skal 120 ansatte sørge for compliance på AML-området og flere skal det bli. 

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

TRONDHEIM: Temperaturen i trønderhovedstaden minner lite om sommer og gråværet henger tungt over Søndre Gate der Danske Bank i Norge har sitt hovedkvarter. Men innenfor de tykke veggene i det som en gang het Strindens Sparebank, er det langt høyere temperatur. Her, og flere andre steder i Trondheim og i Oslo, jobber de ansatte på spreng for å gjenreise bankens gode navn og rykte etter hvitvaskingsskandalen i Estland som kostet konsernsjef Thomas Borgen jobben. 

– På en måte er Estland-saken fjern for oss her i Norge, men samtidig er den nær fordi kriminelle har brukt systemene til Danske Bank for å hvitvaske penger. Størrelsen på beløpene (200 millioner euro red. anm.) som ble forsøkt hvitvasket gjennom filialen i Estland, gjør at alle våre ansatte er blitt veldig bevisste på hvor viktig AML-arbeidet er. Vi hører oftere enn før at AML er et samtaleemne i organisasjonen, forteller Erlend Grønseth, managing compliance officer. Han har 13 års fartstid i Danske Bank både i PM og BM. Etter to år i Eika-systemet ble han i desember 2018 hentet tilbake. Nå er han ansvarlig for compliance i 1. linje. I tillegg har han ansvaret for at bankens retningslinjer og policy er i tråd med regelverket. 

UNDER ETTERFORSKNING 

Danske Bank har vært igjennom en krevende tid både i Norge og i de 15 andre landene som finanskonsernet opererer i. Fortsatt pågår det etterforskning i mange land for å finne ut hva som egentlig skjedde i bankens filial i Estland mellom 2007 og 2015.  

Vi bruker mye tid på å innhente informasjon

Som en konsekvens av det som skjedde i Estland og det nye hvitvaskingsregelverket som ble innført 15. oktober i fjor, har Danske Bank i Norge lagt ned et betydelig arbeid med å verifisere bankens 280 000 kunder. Det har blitt satt i verk omfattende tiltak for å holde den eksisterende kundeporteføljen i tråd med det nye hvitvaskingsregelverket. Nye kundeforhold blir verifisert fortløpende.  

– Den største utfordringen for oss er at vi har både kunder og eierskap i flere i land. Da kan vi ikke bare bruke norske databaser for å innhente informasjon og derfor blir vårt AML-arbeid mye mer tidkrevende og komplisert. Det krever at vi har nødvendig kompetanse for å kunne gjøre de riktige vurderingene, påpeker Grønseth.  

LITT USIKRE 

– Oppfyller Danske Bank i Norge det nye hvitvaskingsregelverket som ble innført 15. oktober i fjor?  

– Ja, det gjør vi, men det har vært noe usikkerhet i bransjen hvordan det nye regelverket skal tolkes. For å sikre en enhetlig tolkning av AML-regelverket, har vi samarbeidet tett med Finans Norge. Så sent som 31. mai publiserte Finanstilsynet en ny veileder til hvitvaskingsloven og den vil være til stor nytte i vårt videre arbeid. Vi skal bruke store deler av sommeren til å gå igjennom veilederen for å være sikre på at vi har tolket regelverket riktig, sier Grønseth.

Samtidig understreker han at selv om banken oppfyller lovkravene i dag, er det ikke dermed like sikkert at den gjør det i morgen. Ofte er det slik at kriminelle sprer sine transaksjoner på flere banker og da er det vanskeligere å komme til bunns i hvitvaskingen.   

– Vi kan aldri være helt sikre på at vi stanser alle forsøk på hvitvasking, men det er heller ikke mulig. Vi ønsker å være litt usikre på nettopp dette for ellers kan vi risikere å bli for slappe i kontrollen. Men vi skal selvsagt hele tiden sørge for å overholde de kravene som stilles i den nye hvitvaskingsloven, understreker Erlend Grønseth. 

SENTRAL KONTROLL 

– Hva er den viktigste forskjellen på hvordan AML-arbeidet ble drevet tidligere og hvordan er dette arbeidet organisert i dag i Danske Bank i Norge? 

– Den viktigste forskjellen er at det er flere regulatoriske krav i dag som stiller større krav til vår kjennskap til kundene, både nye og eksisterende. Tidligere kontrollerte vi kundene ute på filialene, men etter at kundeadferden endret seg har mange filialer blitt lagt ned. Nå skjer kundekontrollen sentralt eller digitalt via BankID. Derfor har vi fått behov for flere ansatte både ved hovedkontoret i Trondheim og i Oslo.  

I dag er AML-arbeidet i Danske Bank organisert i tre linjer: 1. linje risk, compliance og intern revisjon. 1. linje tar imot kundene, verifiserer kundens identitet, formålet med kundeetableringen og sjekker at kundeforholdet er godt nok dokumentert. 2. linje foretar stikkprøvekontroller av arbeidet som gjøres i 1. linje. I tillegg kontrollerer de prosessene i 1. linje, slik at arbeidsrutinene er i samsvar med lovkravene.  

120 ANSATTE

I løpet av de siste årene har Danske Bank bygd opp en stor stab med AML-arbeidere. I 2018 ble det ansatt 50 nye medarbeidere og i dag er det totalt 120 AML-medarbeidere i banken. I løpet av dette året er planen å ansette minst 20 medarbeidere til. I tillegg får Danske Bank i Norge også god hjelp av sine AML-kolleger i Litauen og Danmark. I 2019 ansetter konsernet totalt 600 nye AML-medarbeidere.  

– I tillegg til en betydelig økning av antall ansatte som jobber med AML, har også bankens 1070 ansatte gjennomført AML-opplæring. Denne opplæringen startet i 2010 og består av et årlig obligatorisk elæringskurs med avsluttende prøve. Frist for å gjennomføre årets obligatoriske kurs for alle ansatte er ultimo oktober, forteller Erlend Grønseth. 

Det investeres også betydelige beløp i nye systemløsninger som skal avdekke forsøk på hvitvasking. Alt er ennå ikke på plass, men det er klart at kunstig intelligens vil spille en sentral rolle i de nye tekniske løsningene som banken har i bestilling. De tekniske løsningene skal også brukes til andre formål enn AML. I år regner Danske Bank totalt med å bruke 300 millioner på AML-arbeidet. 

RISIKOBASERT VURDERING

– Hva er den største utfordringen for Danske Bank når det gjelder å følge opp hvitvaskingsregelverket? 

– Vår største utfordring er hele tiden å ha en risikobasert tilnærming til hvert enkelt kundeforhold. Noen enkle kundeforhold er enkle, andre mer kompliserte. Derfor stiller vi store krav til AML-opplæringen av de ansatte. Vi må hele tiden må stille oss spørsmålet: Hva er godt nok? Systemene og mennesker skal jobbe sammen, slik at vi sikrer god nok risikobasert vurdering.  

Grønseth peker på at nye kunder er enklere å kontrollere enn eksisterende kunder, men det er også hele tiden et spørsmål om hvor store ressurser banken skal bruke på å overvåke en kunde.  

– Når det gjelder transaksjonsovervåkning, ser vi kun det som skjer i våre systemer. De kriminelle sprer sine transaksjoner på mange aktører. Derfor ser vi bare en liten del av transaksjonshistorikken. Det kan gjøre det vanskelig å følge opp det nye hvitvaskingsregelverket. Spørsmålet er om vår risikobaserte tilnærming er god nok til å avsløre en kriminell handling. Hvor stopper den risikobaserte kontrollen? Og hvordan skal vi følge opp et selskap over tid?  

Å stanse økonomisk kriminalitet er et viktig samfunnsoppdrag

Dersom banken fatter mistanke og den risikobaserte vurderingen ikke avkrefter mistanken, meldes saken til Økokrim. Erlend Grønseth bekrefter at Danske Bank har sendt flere mistenkelige saker til Økonokrim som de mener politiet bør se nærmere på. Hvis banken fatter mistanke ved etablering av nye kundeforhold, vil vi kreve ekstra dokumentasjon fra kundene for å verifisere opplysningene som de har gitt. Danske Bank har også avvist nye kundeforhold av samme grunn. 

NY KOMPETANSE 

– Hvilken kompetanse ser dere etter hos de dere skal ansette? 
– De ansatte skal bruke tiden på det som skaper verdi og vurdere risiko. I dag bruker mange ansatte mye av tiden på å innhente informasjon, men det kan systemene gjøre. I stedet bør de ansatte kontrollere at den informasjonen de får er tilstrekkelig og riktig, sier Grønseth.

Sterk faglig kompetanse og personlige egenskaper er viktige kriterier når Danske Bank skal rekruttere nye AML-medarbeidere. De henter gjerne nye medarbeidere med AML-kompetanse hos andre konkurrenter, fordi da kan de starte opp raskere og er i bedre stand til å gjøre risikovurderinger. Nøyaktighet, analytisk og strukturert er personlige egenskaper som blir vektlagt. Typisk nok er det økonomer og jurister som blir rekruttert til denne type stillinger.  

– Vi merker godt at det er stor kamp om de beste hodene siden alle banker nå styrker sin AML-kompetanse. Likevel har vi hatt bra tilslag på de stillingsannonsene vi har hatt her i Trondheim. Danske Bank er et stort internasjonalt finanskonsern og vi har store fagmiljøer som sikrer stabilitet. Dessuten har vi investert mye i god lederopplæring og det nyter våre ansatte godt av, avslutter Grønseth.

VIKTIG SAMFUNNSOPPDRAG 

André Noraas Willassen har arbeidet med antihvitvasking AML i Danske Bank siden 2018 og ble fast ansatt som AML-advisor i 2019. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i Trondheim. 

– Jeg ønsket å bruke min utdanning på et nytt og spennende fagområde. Å arbeide med AML og bidra til å stanse økonomisk kriminalitet er et viktig samfunnsoppdrag som jeg setter stor pris på å arbeide med.  

Han jobber med AML i bedriftsmarkedet og oppdaterer informasjon om alle sider ved kundeforholdet, selskapets bruk av banken, eierstruktur og legitimasjon av personer som er knyttet til kundeforholdet.  

AVDEKKER UREGELMESSIGHETER 

–  Hvis det dukker opp uregelmessigheter i kundeforholdet, blir jeg nysgjerrig og dukker litt ekstra ned i detaljene. Vi har lav terskel for å rapportere mistenkelige forhold videre og har et godt samarbeid med Økokrim.  

– Vi har en risikobasert tilnærming til de største bedriftskundene. Her vurderer vi blant annet hva kunden sier og hva de faktisk gjør. Med den store oppmerksomheten som har vært om antihvitvasking, så har det blitt enklere å få forståelse hos kundene for at kontrollarbeidet er nødvendig og tar tid. Nå blir alle kundeforhold kontrollert årlig opp mot det nye hvitvaskingsregelverket, sier Willassen. 

I kampen mot hvitvasking arbeider André og hans kolleger hele tiden med å vedlikeholde sin kompetanse. Dette skjer gjennom faglig utvikling og seminar i teamet og elæring med tester og eksamen. AML-medarbeidere bør være gode på kundeorientering, risikovurdering og analyse.