Mange banker forsøker forgjeves å fremstå som fintech-selskaper. Tradisjonelle banker bør heller bli gode på å betjene kundene med den kjernekompetansen de allerede har.

Tekst: Svein-Thore Gran og Magne S. Otterdal

Det mener kommersiell direktør Roelant Prins i finansteknologiselskapet Adyen, som leverer tjenester til Vipps – altså et fintech-selskap spunnet ut av den tradisjonelle storbanken DNB.

Etter hvert som mylderet av betalingsapper øker, konkurrerer finansteknologiselskaper om et kraftig voksende marked med å løse vare- og tjenestetilbydernes behov for å kunne ta betalt slik kundene ønsker. Men ifølge Prins er det ikke de tradisjonelle bankene som vil lede an i den konkurransen.

FINTECHSELSKAP I HURTIGVEKST

Det nederlandske fintech-selskapet Adyen ble børsnotert i 2018 med en markedsverdi på 12,4 milliarder euro på første børsdag, og er en av de raskest voksende tilbyderne av teknologisk plattform for alt fra kredittkortbetalinger til appbaserte løsninger som eksempelvis norske Vipps.

– Vi har over 300 betalingsmetoder på vår plattform, sier markedsdirektør Roelant Prins i Adyen. Sammen med nordensjef Tobias Lindh var de nylig i Oslo for å blant annet følge opp samarbeidet med Vipps. I Norge har selskapet Schibsted, Kolonial.no og Elkjøp på kundelisten, mens internasjonalt kan Facebook, Uber, Viaplay, Spotify nevnes.

Kommunikasjonssjef Hanne Kjærnes i Vipps sier Adyen er en av de største samarbeidspartnerne innenfor netthandelsmarkedet.

– Det handler om å gjøre Vipps tilgjengelig på alle mulige måter i netthandel. Det er mange forskjellige måter å integrere betalingsløsningen på. Adyen hjelper oss til å nå ut til flere aktører på en enklere måte, sier Kjærnes til Finansfokus.

Hun opplyser at samarbeidet mellom Vipps og Adyen startet i vinter, og at de fleste av Adyens internasjonale og norske kunder planlegger å legge til Vipps som betalingsalternativ på nett. – Nye kunder kommer til hver uke, vi har et voksende antall netthandelskunder, sier Hanne Kjærnes.

BANKER SOM “TECH WANNABEES”

Diskusjonen om hva bankene egentlig skal være – teknologiselskaper eller banker – gikk høylytt her i landet for en tid tilbake. Konsernsjef Rune Bjerke i DNB sparket den diskusjonen i gang, da han i 2016 holdt et foredrag med tittelen “Fra bank til teknologibedrift.”

Vipps er en fintech-suksess født av DNB, med Bjerke som styreleder. Selskapet er nå slått sammen med Bank ID og Bank Axept og eies sammen med flere andre norske og nordiske banker.

Prins er for sin del glad for at Adyen-gründerne kom seg ut av den internasjonale storbanken Royal Bank of Scotland, som kjøpte forløperen til Adyen i 2004.

– De (Royal Bank of Scotland) gjorde alle mulige endringer. All innovasjon stoppet opp. Etter noen år gikk det opp for oss at vi hadde så mange planer som ikke kunne gjennomføres. Derfor hoppet vi av og startet helt på nytt med en langsiktig horisont, sier Prins.

Dermed startet fire utviklere og to gründere et nytt selskap, Adyen. Etter 12 år er virksomheten vokst til over 1 000 ansatte og gründerne er blitt styrtrike etter børsnoteringen i 2018.

Det må mer til for bankene og bankledere enn bare å late som de driver fintech-selskaper skal vi tro Adyens kommersielle sjef, som selv har bankbakgrunn. Prins tror ikke bankenes investeringer i teknologi og mennesker og forsøkene på å skape nye kulturer betyr at de nødvendigvis blir raske nok til å tilpasse seg teknologiske endringer.

– Det vil jeg i så fall si er et optimistisk syn, selv om det er mange ulike tilpasninger blant tradisjonelle banker, sier han. Adyen har egen banklisens, som er implementert i virksomheten.

HVA HAR BANKENE LYST TIL Å VÆRE?

Skal vi tro Prins, gjelder det nå for bankene “å finne seg sjæl”, som artisten Finn Kalvik synger. Prins mener det hele må starte med å finne ut hva bankens egen ekspertise eller kjernekompetanse er. Er det hva man har lyst til å være, eller skal bankene ta utgangspunkt i den kunnskapen og kompetansen de egentlig har?

– Jeg ser for mange eksempler på at bankene vil være veldig ambisiøse fintech-selskaper. De begynner å oppføre seg som fintech-selskaper og kler seg som fintech-selskaper. Men det er ikke der de har sin kjernekompetanse. Mange banker gjør ikke en realitetssjekk av kompetansen i eget hus, og det finnes mye kompetanse i bankene, sier Prins.

– La oss tenke oss en konsernsjef i en bank som slår fast at om få år er vi ikke en bank mer, men et teknologiselskap. Er det en feil strategi?

– Ja, det vil jeg si fordi utgangspunktet må være hva slags verdi organisasjonen kan levere til kundene. Er det en relasjon, er det kreditt eller annen form for finansiell støtte?

 LAVT VURDERTE BETALINGSTJENESTER

– Men betyr ikke dette at bankene vil krympe etterhvert som digitaliseringen skyter ytterligere fart, fordi mye av deres forretning vil bli overtatt av andre aktører?

– Jo, selvsagt. Vi må huske at hele konseptet med at en bank tilbyr en pakke av tjenester var jo hyggelig for disse finansinstitusjonene, men det er ikke behov for dette lenger. Mange av tjenestene som bankene nå må overlate til andre er tjenester som de aldri investerte mye i, og som det ikke var attraktivt å jobbe med i bankene.

Betalingstjenester er ifølge Adyen-direktøren et eksempel på slike tjenester. De har både organisasjonsmessig og fysisk vært plassert lavt i bankene. De tjente lite penger sammenlignet med meglervirksomhetene eller kredittavdelingene, og fikk lite oppmerksomhet og investeringer.