For første gang er det samlet inn tall for svindel ved manipulasjon av betaler. Nordmenn ble lurt på denne måten for minst 300 millioner kroner i 2018. 

Tekst: Siri Gjelsvik Foto: Sjur Anda 

Tidligere har Bits og Finans Norge samlet inn tall for svindel mot banker og betalingssystemer. Nå er også tallene på hvor mye nordmenn taper på investeringssvindel, kjærlighetssvindel og andre former for manipulasjon med i statistikken. 

STORE MØRKETALL 

Nesten 300 millioner kroner er bekreftet tapt på denne måten. Mørketallene antas å være store. Det er ikke uvanlig at slik svindel ikke anmeldes, både fordi pengene som regel må anses som tapt, og fordi slike saker ofte henlegges av politiet, som Finansfokus tidligere har skrevet om.  

I tillegg kommer svindelforsøk som stanses av bankene. DNB estimerer at banken og bankens kunder i fjor ble svindlet eller forsøkt svindlet for til sammen nesten en milliard kroner. Dette omfatter alle former for svindel, ikke bare manipulasjon.  

MINDRE DIREKTØRSVINDEL

Jakten på kjærligheten og investering i selskaper som ikke finnes, er det som koster nordmenn mest. Såkalt direktørsvindel kostet norske bedrifter nesten 34 millioner i 2018. I 2016 var dette tallet alene nesten like høyt som det samlede beløpet i tabellen under; 294 millioner kroner. Nedgangen er markant, og skyldes blant annet økt bevissthet om problemet. Bits laget i 2017 en rapport med råd til bankene for å hindre denne typen svindel.  

– Bankene har distribuert disse rådene til sine kunder. Vi valgte å ikke gå offentlig ut med disse rådene, fordi vi ikke ville blottlegge forsvarsverket for svindlerne. Nedgangen er gledelig, men vi er på ingen måte ferdig med problemet. Dette er tall som kan variere mye fra år til år, sier Eivind Gjemdal, daglig leder i Bits AS.  

Mange  kunder stoler mer på «kjæresten» sin enn banken

RÅD TIL PRIVATE

Om det skal lages et liknende sett med råd til privatpersoner som lures, overlater han til bankene å vurdere: 

– Bankene gjør stort sett en god jobb med dette. Utfordringen er at mange av kundene stoler mer på «kjæresten» enn på banken sin. Vi har diskutert om vi skal mene noe om klassifisering av falske selskaper, eller å risikovurdere land, men har kommet til at det juridisk sett blir feil. At de ulike svindelformene får mye oppmerksomhet i media, er også med på å øke bevisstheten rundt dette, sier Gjemdal.