Tegner veikart for grønn finans

Innen 2030 skal finansnæringen bli både lønnsom og bærekraftig. Det er målet til det nye veikartet for grønn konkurransekraft i finansnæringen som ble lansert 6. juni. Finansforbundet har bidratt til arbeidet gjennom workshops.  

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Sjur Frimand-Anda

– Finansnæringen og de ansatte i bedriftene spiller en betydelig rolle for å bidra til at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Veikartet for grønn konkurransekraft er et godt skritt i riktig retning, sier spesialrådgiver Nanna Ringstad i Finansforbundet. Men hun hadde gjerne sett at tempoet var litt raskere for å rulle ut de gode og klimavennlig tiltakene i finansnæringen.  

De ansatte vil spille en nøkkelrolle

Veikartet er utarbeidet av Finans Norge i samarbeid med rådgivningsselskapet SIGLA og Christine Tørklep, og gir 12 bransjespesifikke anbefalinger og syv tverrgående anbefalinger for hvilke tiltak som bør iverksettes for å nå målet om at næringen skal bli lønnsom og bærekraftig innen 2030. Imidlertid stiller ikke alle aktørene i finansnæringen seg bak alle standpunktene i veikartet. Derfor er det opptil den enkelte bedrift å lage handlingsplaner ut fra sine egne strategier for å nå klimamålene i veikartet.  

– Mange av anbefalingene i veikartet er helt i tråd med vår rapport «Grønne vekstmuligheter for norsk finansnæring» som Finansforbundet lanserte i januar 2017. Utover dette bygger veikartet på regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft og på internasjonal forskning om klimarisiko. I oktober 2016 leverte de en nasjonal strategi for hvordan Norge kan redusere klimagassutslipp og samtidig opprettholde høy verdiskaping og sysselsetting. I forbindelse med ekspertutvalgets arbeid, har 15 sektorer laget egne veikart for å vise hvordan omstillingen skal skje i deres næringer, forklarer Ringstad.  

ANSATTES NØKKELROLLE 

– De ansatte i finansnæringen vil spille en nøkkelrolle for at vi skal lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn. Men for at endringene virkelig skal skje, må bedriftene mobilisere sine ansatte og stimulere etterspørselen. Det betyr at de må snakke med kundene og synliggjøre hvordan sparepengene kan investeres for å gi en bedre, grønnere fremtid. 

Hun påpeker at det vil være nødvendig med et stort kompetanseløft innen bærekraft og klimarisiko, men savner konkrete anbefalinger i veikartet for hvordan dette skal gjøres og hvem som er ansvarlig.  

– Det ville selvsagt vært fornuftig å inkludere dette i både bransjespesifikk så vel som bedriftsintern opplæring. I tillegg ville en næringspolitikk for finans med et tydelig grønt fokus gitt forutsigbarhet og langsiktighet for næringen. Det trengs i omstillingstider, og for å få finansnæringen til å ta en tydeligere rolle i det grønne skiftet.  

FINANSTILSYNET ER MED 

Finanstilsynet får en ny rolle i arbeidet med å kontrollere at bedriftene håndterer klimarisiko. I årets Tildelingsbrev fra Finansdepartementet blir Finanstilsynet pålagt å kontrollere soliditet, risiko og risikohåndtering i bank og finans og herunder stabiliteten i teknologiske løsninger og håndteringen av klimarisiko. 

– Finansforbundet har jobbet for at Finanstilsynet skal inkludere klimarisiko i sitt tilsyn. Derfor er det gledelig at tilsynet vil styrke arbeidet med bærekraftspørsmålene og arbeide konstruktivt for å bidra til en bærekraftig utvikling. Dette kan gjøres innenfor Finanstilsynets gjeldende mandat som er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Det skaper muligheter for en effektiv omallokering av kapital mot investeringer som er nødvendige for å nå klimamålene.  

Nanna Ringstad er likevel overraskende over at det ikke er nærmere beskrevet hvordan Finanstilsynet skal inkludere klimarisiko i tilsynsarbeidet. Hun viser til at utenfor Norges grenser har flere finansielle tilsynsmyndigheter jobbet med bærekraftspørsmål og klimarisiko i flere år. Dette er verdifull erfaring som Finanstilsynet kan lære mye av.  

DETTE ER VEIKARTETS ANBEFALINGER

Anbefalingene for bankene: 

  • Måle karbonrelatert kreditteksponering  
  • Inkludere klima som del av kredittprosessen 
  • Stille krav til klima i lån til bolig og næringsbygg 
  • Gjøre obligasjonsmarkedet «grønnere» 

Anbefalingene for skadeforsikring: 

  • Utveksle skade- og klimadata med kommuner og myndigheter 
  • Øke innsatsen for skadeforebygging 
  • Utarbeide klimakrav for gjenoppbygging etter naturskader 
  • Utvikle produkter som stimulerer til klimasmart adferd, delingsøkonomi og sirkulære løsninger 

Anbefalingene for investeringer, pensjon og kapitalforvaltning: 

  • Måle klimagassutslipp fra porteføljen og sette klare mål om reduksjon 
  • Integrere klimarisiko i mandater, strategier, analyser og investeringsbeslutninger 
  • Sette mål for allokert kapital til fremtidsrettede næringer og selskaper 
  • Stressteste porteføljen mot nullutslipp i 2050 og redusere eksponering mot klimarisiko.