Du må regne med å bytte karriere flere ganger i livet

– Det er viktigere enn noen gang at du får en god karriereveiledning ellers risikerer du å stå på bar bakke den dagen du er uten jobb, sier seniorrådgiver Bente Søgaard i YS.

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Sverre Chr. Jarild

Siden 2009 har Søgaard arbeidet med kompetanse for YS og forbundene. Nå sitter hun i det nye kompetansebehovsutvalget som nylig la frem sin første rapport om det fremtidige kompetansebehovet i Norge (se egen sak). Hun brenner spesielt for å sette karriereveiledning på dagsordenen i alle virksomheter.

25. januar åpnet Kraftsenteret for karriereveiledning i Tromsø. 25 millioner kroner er satt av i statsbudsjettet for å utvikle en digital tjeneste for karriereveiledning. Her vil voksne som ønsker karriereveiledning, få god hjelp når det nye tilbudet er utviklet.

TA ANSVAR

– I dag har skoleverket nærmest monopol på å gi karriereveiledning. Det er vel og bra, men karriereveiledning har du bruk for hele livet. Så lenge dette ikke er satt i system i arbeidslivet, så er det heller ingen steder å henvende seg den dagen kompetansen har gått ut på dato. Dette har vi sett blant annet i finansnæringen der mange er blitt definert som overtallige på grunn av manglende kompetanse, sier Søgaard.

Kompetanseutvikling gjelder for alle

Hun viser til at den enkelte ansatte selv må ta ansvaret for sin egen karriere og fremtid, men arbeidsgiveren er heller ikke uten ansvar. Det som er den store utfordringen, er at mange arbeidsgivere ikke er gode nok til å kommunisere sitt kompetansebehov med de ansatte. Hvis den ansatte i tillegg heller ikke har fått karriereveiledning, kan resultatet bli en sluttpakke. Derfor er det helt avgjørende at den enkelte ansatte og bedriften samarbeider om dette.

– Å få alle til å forstå at kompetanseutvikling gjelder for alle er vår aller viktigste utfordring. Enkelte ansatte tenker at dette ikke gjelder dem. Vi må alle være bevisste på at vi trenger kompetanseutvikling underveis i livet. Derfor må vi ta initiativ i dag og ikke vente til i morgen. I dagens samfunn må alle vise evne og vilje til å tilegne seg ny kompetanse. Karriereveiledning er et viktig element for livslang læring og kompetanseutvikling, påpeker Bente Søgaard.

DIGITAL KOMPETANSE

HVEM BETALER? Ett av de store og uløste problemene er hvem som skal betale for livsopphold under utdanning. Bente Søgaard i YS har ikke noe klart svar på dette, men hun mener det må være et spleiselag mellom samfunnet, virksomheten og den enkelte.

Hun mener at å styrke og videreutvikle den digitale utdanningen er et annet viktig satsingsområde. Riktig digital kompetanse er avgjørende for å lykkes i arbeidslivet, og det gjelder hele arbeidsstyrken.

– Det betyr ikke at alle skal være IT-utviklere og programmerere. Viktigst for de fleste er å ha et brukerperspektiv i den jobben de gjør, slik at de kan bruke de digitale verktøyene som trengs. OECD har sjekket den digitale kompetansen i mange land, og Norge kommer godt ut. Men samtidig viser det seg at nesten halvparten av befolkningen ikke har tilstrekkelig digital kompetanse. Norske arbeidstakere er raske til å ta i bruk ny teknologi, og det gir oss et konkurransefortrinn. Vi er ikke verdensledende på programutvikling, men Norge er et lite land, og det innebærer at vi ikke kan være i front på alle områder. Det viktigste er at vi tar i bruk verktøyene.

LIVSLANG LÆRING

– Kompetanse er ferskvare som må fornyes gjennom hele livet, og stadig mer av læringen skjer på arbeidsplassen. Noen arbeidsgivere sammenligner kompetansen den ansatte hadde da han startet i bedriften for mange år siden med fersk universitetskompetanse. I den sammenligningen kan den erfarne ansatte bli taperen. Poenget er at vi trenger begge deler –både ansatte med lang og verdifull kompetanse fra arbeidslivet, og dem med fersk kompetanse fra utdanningssystemet.

Søgaard peker på at å investere i kompetanseutvikling for den enkelte ansatte i bedriften, er veldig viktig for finansnæringen. Kompetansepåfyll skal koste noe både for bedriften og den enkelte, men det er en investering for resten av ditt arbeidsliv. Derfor må alle bli flinkere til å dokumentere den kunnskapen de har fått igjennom et langt yrkesliv, slik at den blir verdsatt når endringene kommer.

– Jeg håper vi kan få til et bedre samarbeid med utdanningssystemet og arbeidslivet for å lage gode relevante opplæringstilbud. Tilbudene må være tilgjengelige og fleksible slik at det blir enklere å kombinere jobb og studier, avslutter seniorrådgiver Bente Søgaard i YS.

Nye jobber

Digitalisering og automatisering endrer behovet for kompetanse i alle yrker. Mange arbeidsoppgaver blir overtatt av maskiner, men samtidig vil nye jobber komme til.

Dette er en av konklusjonene i den første rapporten som Kompetansebehovsutvalget la frem 31. januar. Utvalget skal finne ut av hvilken kompetanse norsk arbeidsliv trenger i fremtiden, og er satt sammen av partene i arbeidslivet, uavhengige eksperter og tre departementer. Seniorrådgiver Bente Søgaard fra YS er ett av medlemmene i utvalget.

YS Arbeidslivsbarometer for 2017 viser hvordan arbeidstakerne reagerer på at roboter kan komme til å ta over jobbene deres. Ansatte i bank/forsikring/finans er mest bekymret. Her tror tre av fire at noen av deres arbeidsoppgaver kan utføres digitalt eller av en maskin. Tall fra FINN Jobbindeks viser at antallet teknologistillinger innen bank, forsikring og finans nesten doblet seg fra 2015 til 2017.