I plattformøkonomien er det vinn eller forsvinn

Plattformøkonomien vil treffe finansbransjen hardt og har potensial til å endre samfunnet radikalt. – Det er ikke sikkert at forbrukernes og nasjonens interesser sammenfaller her, sier Camilla Tepfers.

Tekst og foto: Sjur Frimand-Anda

– Det finnes omkring 175 plattformselskaper med en verdi på over én milliard dollar. Det er mange. 70 prosent av disse kommer fra USA, 22 prosent fra Asia og fattige fire prosent fra Europa. Vi når helt enkelt ikke opp her i vår ende av verden og produserer ikke de store mastodontene. Dette vil kunne forringe norsk næringslivs nedslagsfelt kraftig. Ta mediebransjen: Den blør annonsekroner til Facebook og Google, som tar all vekst i det norske markedet. De norske innholdsleverandørene får ikke del av veksten i annonseringen på sosiale medier og søkeannonsering, sier Tepfers. Hun er partner i inFuture, som blant annet har spesialisert seg på fremtidsstudier. Hun har også lang erfaring fra finansbransjen.

Vipps er et eksempel på et norsk plattformselskap. Les om hvordan de havnet i annenhver nordmanns mobiltelefon.

Det blir konflikte mellom stat og individ: Staten må jobbe for verdiskaping og arbeidsplasser på hjemmebane, mens individet vil ha gode produkter og tjenester til lave priser og bryr seg ikke om leverandøren er en internasjonal gigant eller en lokal kjøpmann.

DETTE ER PLATTFORMØKONOMIEN

Men la oss få noen begreper på plass før vi går nærmere inn på hvilke trusler og muligheter plattformøkonomien gir.

En plattform er enkelt forklart en tredjepart som megler utveksling av tjenester mellom to eller flere uavhengige parter. Det er som et gammeldags torg, der flere handlere treffes for å tilby sine tjenester. Sånn sett er ikke plattformer noe nytt. Det nye er at de er digitale, der særlig bruken av mobiltelefon gjør at de smelter inn i vår hverdag.

– I den første digitaliseringsbølgen kalte vi dette portaler. De var ikke like slagkraftige. Folk måtte ha en PC for å bruke dem. Nå har vi dem i lommen. Og plattformselskapene smelter inn i andres verdikjeder og finnes der når oppgaven skal løses. Dermed blir de også mye mer slagkraftige, sier Tepfers.

Finansproduktene har ingen egenverdi

Typiske eksempler på plattformselskaper er Facebook, Amazon og Google. I Norge er Vipps et godt eksempel på et nisje-plattformselskap.

NATURLIG MONOPOL

Når brukte du Bing eller Yahoo sist? Vet du hva det er? Det er Googles konkurrenter på søkeområdet. Gode funksjonelle søkemotorer som blir svært lite brukt. Ikke engang gigantiske Microsoft med sin Bing, klarer å konkurrere med det som må kalles monopolisten Google. Her kommer vi til det som er både fascinerende og skremmende med de nye digitale plattformene: I sin natur skaper de monopoler, der vinneren tar alt.

– Det varierer noe mellom ulike områder, men digitale plattformer har en monopoliseringseffekt i seg. Det å være nummer to, er det samme som tap. Dette handler om nettverkseffekter og verdien for kunden om hvilken leverandør man skal bruke. Jo flere kunder jo mer attraktivt, det er nettverkseffekten. Selskapene oppnår en stor akselerasjon når de når en viss størrelse, sier Tepfers.

TRUER FINANSBRANSJEN

Neste år trer mye omtalte PSD2 i kraft. Det betyr at bankene må åpne sine kundekontoer til andre aktører. Dette vil endre konkurransebildet i finansbransjen. Kombinert med kraftige digitale plattformer så er utfordringene bransjen står foran, svært store.

– Finansproduktene har ingen egenverdi. De inngår i andres verdikjeder. Du skaffer deg ikke et boliglån, du kjøper et hus. Derfor kan finansprodukter stykkes opp ut fra forbrukernes behov og ikke i en verdikjede slik som tradisjonelle banker har tenkt. Jeg tror vi vil få en sterk modulisering av finansprodukter, der de tilbys i de situasjonene kundene trenger dem. Det vil komme en rekke nye nisjeprodukter fra leverandører som forstår kundene, hevder Tepfers.

Hun ser også for seg agenter som lager spotpris på finansprodukter, basert på kundens egen lojalitet og kredittscore.

– Finansproduktene vil bli svært godt flettet inn i brukeropplevelsen og handles der og da, når du trenger dem, sier Tepfers.

SAMARBEID GIR HÅP

Norske banker har lang erfaring med å samarbeide. Nå sist med Vipps, der stort sett alle banker sluttet seg til betalingsappen, men på infrastruktur og backend har man samarbeidet lenge.

– Jeg tror Vipps-samarbeidet er en milepæl. Å gå sammen på en slik frontendløsning er noe helt annet enn det som er gjort tidligere. Jeg håper dette bidrar til økt samarbeid, slik at man kan stå imot konkurrentene som kommer med PSD2. Hvis bransjen jobber sammen for å finne løsninger, kan man lykkes med mye, sier Tepfers, som tror Vipps har potensial til å vokse seg inn på alle betalingsarenaer.

THE COMPANY INC.COM

I dag har de fem store selskapene, Amazon, Google, Facebook og Microsoft en høyere verdi enn samlet BNP i land som Storbritannia, Frankrike eller Italia. Også brukermassen er på størrelse med et større land. Kombinert med en formidabel kundeinnsikt og et naturlig monopol, så sier det seg selv at det blir vanskelig å konkurrere mot gigantene.

– At vi etter hvert får noen få megaselskaper som dominerer næringslivet totalt, er ikke en umulig tanke. Hvis norsk næringsliv skal overleve må politikerne på banen. Vi må ikke miste visjonen om at vi er en nasjon, og at vi skal ha et bærekraftig næringsliv. Det finnes områder hvor Norge kan hevde seg og bli en innovasjonsplattform, men da må myndighetene legge til rette for å tilgjengeliggjøre data som kan skape innsikt. Cybersikkerhet, personvern og vasking av data er områder vi er langt fremme på, og som staten burde legge litt spesielt til rette for, sier Tepfers.

– Hvordan synes du norsk finansnæring håndtere endringene som kommer?

– De fleste har sett at dette kommer og begynner å få opp tempoet. SpareBank 1 tenker ganske spennende tanker og våger å stille mer fundamentale spørsmål. Det er bra, sier Tepfers.

Tepfers råd for å møte fremtiden

1. Forstå hva som foregår og test deg frem. Det er fort gjort å hoppe på en enkeltstående teknologi. Bruk heller tid på få en forståelse av fremtiden. Skap en visjon av hvordan dere tror den vil bli.

– Tenk på hva dere må gjøre annerledes i dag for å kunne være en del av den fremtiden dere ser for dere. Test dere så frem med nye løsninger på veien mot denne fremtiden. Da blir de teknologiske endringene en del av en helhetlig strategi. Jo fortere du kjører, jo lenger frem på veien må du se.

2. Vær problemorientert.

– Finn ut hvilke problemer kundene har, enten det er på BM eller PM. De nye gründerne har ikke sitt produkt i fokus, de har kundenes hverdag og kundenes problemer i sentrum.