Med over 100 sparebanker har Norge en finansstruktur som britene er dypt misunnelige på, og som kan være den finansielle plattformen for utvikling av nye moderne økonomier lokalt.

Er det én ting som britene misunner tyskerne, så er det deres sparekasser. I Storbritannia sitter de fem store børsnoterte finanskonsernene på hele markedet. I Tyskland har de derimot 425 sparekasser som betjener hvert sitt eget lokalområde, og som samarbeider med åtte regionale landsbanker om de oppgavene som sparekassene er for små til å betjene. Tyskland har også samvirkebanker og private børsnoterte banker, men de offentlig eide sparekassene og landsbankene står for 66 prosent av markedet. I Storbritannia har denne typen banker bare én prosent av markedet.

De britiske skatteyterne måtte fra 2008 til 2010 betale 1 162 milliarder pund for at deres banksystem ikke skulle bryte sammen. I Tyskland kom sparekassene nesten uberørt gjennom finanskrisen. Det finmaskede nett av lokale sparekasser kan tilskrives æren for at Tyskland var det første G8-land som gjenreiste seg etter krisen, og Storbritannia ble det siste.

I en rapport siste år foreslo den uavhengige britiske tenketanken Demos, at regjeringen etablerte et nytt nettverk av lokale banker som skulle fokusere på investeringer i lokale virksomheter for å skape lokal vekst. Og før sommerferien kom enda en rapport ”Banking for Common Good” (Bank til felles beste), denne gang fra Skotland. Igjen var budskapet at regjeringen burde etablere et banksystem etter tysk modell. Rapporten fastslo at store børsnoterte banker alltid går etter størst mulig inntjening til aksjonærene. Dette fjerner dem fra lokalsamfunnene og de små og mellomstore virksomhetene. Det er nettopp disse virksomheter som skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Det er her de tyske sparekassene glitrer: De skal passe på pengene, men ikke maksimere profitt. Deres primære oppgave er å støtte innbyggerne og det lokale næringslivet. Den desentraliserte tyske finansstrukturen bidrar til at alle regioner og lokalsamfunn utvikler seg sammenhengende, fordi bankene simpelthen ikke kan gi lån utenfor sitt område.

Hvorfor sammenligner jeg Tyskland og Storbritannia? Norge har allerede 100 sparebanker og en bankstruktur som ligner den tyske, slik britene har ønsket seg i 10 år. Storbritannia er i denne sammenheng et skrekkeksempel på hvordan det kan gå for Norge hvis ikke sparebankene utvikler seg og lever opp til kundenes behov.

Jeg har de siste månedene arbeidet intenst med ”local banking and local economies”. Min research antyder at utvikingen av nye, sterke, lokale økonomier innebærer at arbeidsplasser forsvinner, og kapital trekkes inn til de store byene og tapper utkantområdene for energi. Det har ført til en voldsom ”nylokaliseringsbølge ” i Europa og USA. Demokraten Bernie Sanders har været hærfører for lokaløkonomier i USA. Kvartaler i de store byene bryter i stigende grad ut av anonymiteten og skaper sine egne nye fellesskap som blir sine egne merkevarer. Her snakker vi kort og godt om ”brooklynifisering”. Interessen for lokale matvarer stiger, og flere byer har laget sine egne valutaer. De har oppdaget at staten ikke løser deres problem, men at innbyggerne må løse dem selv, og at alle har en felles interesse i å utvikle sin egen by.

De store børsnoterte bankene kan skape størst fortjeneste på store prosjekter, mens de lokale prosjektene krever ”tålmodig kapital”, og her kan sparebankene levere varen. De har en dobbel bunnlinje, hvor de skal passe på pengene og være rentable, men de skal også bidra til utviklingen av lokalsamfunnet. I Skotland drømmer man om at bankene skal arbeide til felles beste, men i Norge har over 100 sparebanker allerede et fundament til å gjøre dette.

Det betyr ikke at sparebankene bare kan fortsette som de har gjort i hundre år. Analyser viser at dynamikken omkring ”new locals” er annerledes, grensene blir flyttet, og det krever nye former for samarbeid som blir mulig med ny teknologi. Derfor skal sparebankene igjen tre frem i første linje og ta ansvar for å utvikle de nye, sterke lokale økonomiene.

 

NILS ELMARK er finansiell fremtidsforsker fra Inception i London.