Finansforbundet har sett en tendens i næringen til å behandle ansatte på arbeidsavklaringspenger som om de ikke lenger har de samme rettighetene som andre ansatte.  Arbeidsgivere som har ansatte på arbeidsavklaringspenger, kan ikke fraskrive seg sitt arbeidsgiveransvar. Denne artikkelen redegjør for de plikter arbeidsgiver har når en ansatt delvis er i jobb og mottar arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspenger skal erstatte inntektsbortfall som følge av skade, sykdom eller lyte. Ifølge Nav er målet at du skal klare å skaffe deg arbeid eller beholde arbeid i løpet av perioden med arbeidsavklaringspenger. Mange som mottar denne ytelsen, kommer heldigvis fullt ut tilbake til arbeidslivet.

Ifølge arbeidsmiljøloven § 1-8 nr. 2 er arbeidsgiver definert som enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Hvis en ansatt som har mottatt sykepenger i ett år går over på arbeidsavklaringspenger, vil fortsatt arbeidstaker være ansatt hos arbeidsgiver med mindre oppsigelse foreligger. Mottar arbeidstaker oppsigelse mens vedkommende samtidig mottar arbeidsavklaringspenger, vil det bero på en konkret vurdering om oppsigelsen er saklig eller ikke. I denne artikkelen kommer jeg ikke nærmere inn på denne problemstillingen.

Poenget er at dersom arbeidsgiver har ansatte som mottar arbeidsavklaringspenger, har de fortsatt et arbeidsgiveransvar. Det betyr at arbeidsgiver blant annet plikter å betale lønn, forsikringer og lignende forholdsmessig til den graden arbeidstaker er i jobb. Arbeidsgiver har imidlertid ikke plikt til å betale sykepenger dersom arbeidstaker blir fraværende på grunn av sykdom.

Arbeidskontrakten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er like gjeldende som før arbeidsavklaringspenger ble innvilget. Dette innebærer blant annet at den ansattes avlønningsform som for eksempel fast månedslønn fortsatt skal praktiseres dersom partene ikke blir enige om annet. Også når det gjelder nedbemanningsprosesser og andre former for omorganiseringer skal den ansatte likestilles med de andre ansatte. Faktisk vil det å ha redusert arbeidsevne også være et sosialt hensyn som arbeidsgiver skal vektlegge ved nedbemanningsprosesser, fordi det som regel vil være vanskeligere å finne nytt arbeid.

Arbeidsgiver har også en utvidet plikt til de arbeidstakerne som har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende. Plikten går ut på at arbeidsgiver så langt det er mulig skal iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde sitt vanlige arbeid. Dette fremgår av arbeidsmiljøloven § 4-6 (1) og gjelder uavhengig av om den ansatte delvis mottar arbeidsavklaringspenger eller ikke.

Mange arbeidstakere som mottar arbeidsavklaringspenger, vil ofte med hjelp fra arbeidsgiver, behandlere og andre komme fullt ut tilbake i arbeidslivet. Finansforbundet oppfordrer alle arbeidsgivere til å sørge for at de oppfyller sine plikter overfor arbeidstakere som uforskyldt har havnet i en vanskelig situasjon, men som virkelig ønsker å være en arbeidsressurs for arbeidsgiver også i fremtiden.

MERETHE BERGGAARD, advokatfullmektig i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Ricardo.)