100 outsourcingsmeldinger i fjor

De siste tre årene har Finanstilsynet ikke nektet noen å gjennomføre outsourcing av IKT-oppgaver, men tilsynet har heller ingen oversikt over utkontrakterte tjenester. I fjor fikk Finanstilsynet over 100 meldinger om outsourcing fra finansforetakene.

TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: SCANPIX

Så sent som 1. juli 2014 ble det lovfestet at finansforetakene er pliktige til å melde utkontraktering av IKT-tjenester til Finanstilsynet. Også før dette kunne tilsynet stanse planlagt outsourcing som ikke var forenlig med foretakets konsesjon og klare plikt til forsvarlig virksomhet. De siste tre årene har ikke tilsynet nektet noen å gjennomføre utkontraktering av IKT-oppgaver, men tidligere har Finanstilsynet sagt nei til slik utkontraktering.

60 DAGERS FRIST

Etter finanstilsynslovens § 4 c har finansforetakene meldeplikt når de planlegger å outsource arbeidsoppgaver. Finanstilsynet kan da stanse utkontraktering som ikke er i samsvar med regelverket, men i forskriften er det gjort visse unntak. Utkontraktering kan først skje 60 dager etter at meldingen er sendt til Finanstilsynet.

Hvert år gir Finanstilsynet ut en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) om finansforetakenes bruk av IKT. I fjorårets rapport går det frem at det er store variasjoner mellom foretakene i vurderingen av hva som skal meldes inn. Det er også betydelige variasjoner i mottatte meldinger. Derfor har Finanstilsynet presisert innholdet i meldeplikten til foretakene.

I fjor fikk Finanstilsynet inn over 100 meldinger fra finansforetakene om utkontraktering. Dette gjaldt utkontraktering av nye løsninger/områder, endringer i eksisterende utkontrakteringsforhold og endret bruk av oppdragstaker. Hoveddelen av meldingene var i de siste to kategoriene.

HVA ER KJERNEOPPGAVER?

Finansforetaksloven har klare begrensninger til hvilke arbeidsoppgaver som kan outsources. Utkontrakteringen kan ikke omfatte såkalte kjerneoppgaver, men i foretakene er det ulike oppfatninger av om IKT er en kjerneoppgave som kan outsoures. Derfor har Finansfokus i en epost bedt Finanstilsynet svare konkret på hvilke av finansforetakenes kjerneoppgaver som ikke kan outsources. Slik svarer Finanstilsynet formidlet av kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad:

– Kjerneoppgave-begrepet som loven operer med, avhenger av hva slags type konsesjonspliktig virksomhet som drives, for eksempel om det er bank eller forsikring. Begrepet er omtalt i forarbeidene som: «Hva som skal anses som kjerneoppgaver, vil bero på en konkret vurdering med utgangspunkt i om oppgaven er en nødvendig og integrert del av den konsesjonsbelagte virksomhet som foretaket driver.» Finanstilsynet har ikke laget noen liste over forhåndsdefinerte funksjoner som omfattes at begrepet.

– Har utviklingen innen IKT endret Finanstilsynets definisjon av hva som er finansinstitusjonenes kjerneoppgaver og i så fall hvilke?

– Utviklingen innen IKT har ikke endret Finanstilsynets vurdering av hva som er finansinstitusjonenes kjerneoppgaver. Bruken av IKT, for å understøtte en kjerneoppgave, kan i enkelte tilfeller ut fra omstendighetene, bli vurdert til å være en integrert del av kjerneoppgaven.

– Er lovverket og forskriftene i finansforetaksloven presise og tilstrekkelige for å hindre at viktige kjerneoppgaver i finansinstitusjonene blir outsourcet?

– Finanstilsynet er av den oppfatning at regelverket er hensiktsmessig og tilstrekkelig for tilsynets oppfølging av foretak under tilsyn og de virksomhetsreglene som gjelder for blant annet finansforetak, skriver Finanstilsynet i en epost til Finansfokus.

Fakta:

BEGREPENE

Outsourcing/utkontraktering/sourcing av arbeidsoppgaver skjer når en norsk bedrift flytter arbeidsoppgaver til andre leverandører i Norge eller i utlandet. Offshoring skjer når bedriften flytter arbeidsoppgaver ut av hjemlandet til egne ansatte i andre land. Ved backsourcing tar bedriften arbeidsoppgaver tilbake.