Finansforbundet og Finans Norge ble 30. april enige i årets tariffoppgjør i finansnæringen. Resultatet gir et generelt lønnstillegg på 2,3 prosent – med en garanti på minst 13.000 kroner til alle.
Et flertall i finanskomiteen vil gi større handlingsrom til å øke avkastningen på fripoliser. Sjeføkonom Sven Eide advarer om at svekket trygghet må veies nøye mot gevinsten. Men Stortinget vil ikke diskutere forslaget om at verdien av fripolisene skal følge prisstigningen.
– Skal Norge lykkes med omstilling og ny verdiskaping, må kapitalmarkedene styrkes. Dette handler ikke bare om finans. Det handler om fremtidig vekst, arbeidsplasser og hvor godt rustet norsk økonomi er for endring, sier sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet.
– Rammen for frontfagsoppgjøret ble i området slik Norges Bank og SSB hadde forventet, så det ble ikke den store overraskelsen her. Det ble et greit generelt tillegg og et oppgjør som gir reallønnsøkning. Men fremtidige inflasjonstall gjør dette utfordrende, sier forbundsleder Vigdis Mathisen i en kommentar til resultatet i frontfagsoppgjøret.
Før partene i finansnæringen setter seg ved forhandlingsbordet i årets lønnsoppgjør, er mye av grunnlaget allerede lagt. Økonomene på begge sider møtes i kulissene.
Kunstig intelligens utfordrer maktforholdene i arbeidslivet. Uten mer kompetanse, tettere samarbeid og aktiv bruk av eksisterende verktøy kan utviklingen gå i feil retning.
Ekstremvær driver skadekostnadene til nye rekordnivåer, men investeringene i forebygging henger etter. Et voksende gap kan utfordre forsikring som kollektiv risikomodell.
I praksis står det dårlig til med samarbeid og datadeling i kampen mot svindel og økonomisk kriminalitet. Det kan se slik ut etter en fersk spørreundersøkelse hvor mange av respondentene er aktører i finansnæringen.
Finansminister Jens Stoltenberg advarer om økt inflasjon, større markedsuro og økende global usikkerhet. Samtidig mener han Norge står sterkere rustet enn mange andre land – men langt mer utsatt for svingninger i finansmarkedene.
Finansnæringen må få bedre rammevilkår for å bidra til omstilling, beredskap og verdiskaping i en mer urolig verden, mener Geir Holmgren.
Kunstig intelligens (KI) utvikles i et vanvittig tempo. Samtidig er det kapitalen som avgjør hvilke løsninger som bygges i et globalt kappløp der 2,5 billioner dollar skal investeres i år.