Kyrre M. Knudsen tar imot oss på trappen. Store støvler, islender og arbeidsbukse er langt fra arbeidsantrekket han vanligvis har i Finansparken hos SpareBank 1 Sør-Norge. Telefonen i hånden og ørepluggene tyder på at han ikke har koblet seg helt bort fra den finansielle hverdagen.

Vi er på Fogn, en øy de færreste utenfor Rogaland har hørt om. Det tar om lag 40 minutter med bil fra Stavanger å komme seg til øyen ute i Ryfylkebassenget. Her sørger 350 fastboende blant annet for 15 prosent av den norske tomatproduksjonen. I tillegg er det et hytteparadis for rogalendingene. Her har Knudsen bygd sitt fristed fra byen.

Plassen ligger flott til. Utsikt mot Fognefjorden og et par steinkast fra bryggen der Knudsen er skipper på egen skute, eller småbåt i alle fall. Men vi har ikke dratt til Fogn for å være på hyttetur. Vi vil finne mer ut hvem Kyrre Martinius Knudsen er. Fra LinkedIn og diverse opptredener i media vet vi at han er sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge. At han har jobbet i finansdepartementet og at han er en av sjeføkonomene som har preket for en lavere rentebane enn Norges Bank. Vi får en rask omvisning av eiendommen, og det står klart at sjeføkonomen også har en lite bonde i seg. I skråningen ned mot fjorden står det vinranker, som han håper etter hvert skal bli champagne, eller det blir ikke champagne, for det er det ikke lov å kalle vin som ikke er dyrket og produsert i champagne. Men musserende vin skal det i alle fall bli, ifølge Knudsens planer. Han skryter også over å produsere gode epler og middels moreller.

Økonomisjaman

– Du er jo sjeføkonom, hva er du egentlig sjef over da?

Vi har satt oss inn i hytten. Kaffekopp på bordet med påtrykt inflasjonsmål. Store panoramavinduer gir utsikt mot fjorden. På sofaen ligger Finansavisen. Jeg får servert vann i et krystallglass.

– Noen ser på oss som en slags økonomishamaner. Jeg prøver å samle trådene i de store linjene. Målet er å skape analyser som både vi og kundene kan bruke. Vi lager også konjunkturbarometeret, der jeg er frontfigur og prosjektleder. Jeg bruker mye tid ute i konsernet og nær kunder. Fusjonen har gjort vår geografi mye større og jeg har sett mange nye steder. Det er eksempelvis ikke bare enkelt å komme seg til Ulefoss

– Er dagens situasjon mer uoversiktlig enn på lenge?

– Det er ikke helt enkelt å si, for det har vært stor usikkerhet på mange flater lenge. Men vi har storkrig i Europa, det gir en helt annen type usikkerhet. Før det var det Brexit, og går du lenger tilbake har du finanskrisen i 2008. Samtidig har vi nå en av de mest splittende amerikanske presidentene. Trump er et nytt element, men Nixon var faktisk enda drøyere. Summen av det hele er allikevel at vi som er oppvokst med Washington consensus og et samlende USA nå møter en helt ny virkelighet.

Norges Bank og skjønn

Kyrre Knudsen jobbet i Norges Bank fra 2006 til 2008. Han har også erfaring fra Finansdepartementet. Sånn sett bør han ha god innsikt i hvordan Norges Bank tenker og setter renten. For renten har vært et hett tema det siste året, der blant annet LO mener at det absolutt er rom for å senke renten. Det mener ikke Norges Bank, som stadig heller is i årene til nordmenn med dyre huslån og økende priser. Også Knudsen har stadig ment at det er rom for lavere renter.

– Norges Bank-systemet og modellen de opererer etter er bra, og stort sett har det vært enkelt å forstå hvordan sentralbanken tenker. Men det har endret seg. Nå pekes det på to rentehevinger basert på skjønn, ikke kalde utregninger. Dette gjør det vanskelig å vite hva de holder på med og det svekker Norges Banks troverdighet. De er rett og slett ikke flinke nok til å forklare hvorfor de gjorde det på denne måten. Jeg synes de har lagt seg litt høyt i usikkerhetviften, sier Knudsen.

For strenge regler?

Når vi vel er inne på litt kjedelig økonomiteknisk snakk må vi også innom bransjens rammevilkår. Hva tenker han om måten finansdepartementet og tilsynet jobber med reguleringer?

– Jeg var en av dem som jobbet i Finansdepartementet i kjølvannet av bankkrisen på begynnelsen av nittitallet. Den leksen vi fikk da gjorde at reglene fra EU ble tolket så strengt som mulig, for å redusere risikoen for en ny bankkrise. Det gjorde også at norske banker var bedre skodd enn gjennomsnittet da finanskrisen traff oss i 2008. Samtidig har myndighetene to overordnede hensyn å ta. Den ene er å sørge for at reguleringene er på et passe nivå, som beskytter kundene. Det gir et sikkert system. Samtidig skal det være mulig å konkurrere mot nye aktører som ApplePay og neobanker. Det nytter ikke å ha verdens sikreste banker hvis det bremser næringslivet og ingen vil drive bank fra Norge.

Jeg fikk svakeste mulig ståkarakter på første eksamen

For det er noe særegent med finansieringen av næringslivet i Norge og Europa. Her bruker vi banken mye. 70 prosent av finansieringen kommer fra bank, 30 prosent fra markedet.

– I USA er det omvendt. Dette gir utslag i konkurranseevnen når reglene er så forskjellige som de er nå.

Skulle bli fotballspiller

Da Kyrre var liten, var den store ambisjonen om å bli fotballspiller. Når han fikk fete proffkontrakter, skulle han være ekstra grei med moren sin.

– Mor minner meg fremdeles på at jeg hadde lovet å kjøpe en pels uken til henne når jeg ble proff, ler Knudsen, som spilte spiss på Randaberg. Michel Platini på Juventus var det store idolet. Men som så mange med store fotballdrømmer, så strandet den.

– Jeg spilte opp til juniornivå. Det lærte meg mye om laginnsats og samhold.

Med en far som var professor i sosiologi var det ingen bombe at unge Knudsen havnet på en akademisk bane. Han havnet på NHH, og under Victor Nordmans varme hånd studerte han samfunnsøkonomi.

– Jeg fikk svakeste mulig ståkarakter på første eksamen. Da fant jeg ut at det kunne være greit å kunne regne også, sier han tørt. Men faget, det likte han. Da han gikk ut, var det med beste karakter på siste makroeksamen.

Randaberg baby!

Randaberg er en liten jordbrukskommune rett nord for Stavanger. På åttitallet slo oljebølgen inn over området. Her hadde Knudsen sine formative år.

– Det var på mange måter et delt samfunn. Det var de gamle pietistiske bondefolkene og jordbruksgjengen, samtidig som det kom mange innflyttere som en del av oljebølgen. Det ble det gamle mot det nye. Jeg har mange kompiser som står med en halvveis gjennomført videregående og som ikke har tatt utdanning utover det. Men som likevel har klart seg bra.

LITT TURBO?

Når Kyrre ikke regner på renter og konjunkturer har han en rekke interesser å fylle tiden med. Vi har sett bondegenene på nært hold allerede. I tillegg spiller han bass i diverse band, han spiller tennis og har kjøpt en hytte sammen med fire kompiser i Finnmark langt ute i ingensteds. Her får han utløp for både jakt og fiskeinteressen.

– Det ble solgt inn som Europas siste villmark, og sånn føles det virkelig. Når vi er der oppe føles det som vi drar til verdens ende, en hvit flekk på kartet. Naturopplevelsene er store, men det aller viktigste er det sosiale.

– Er du litt rastløs eller?

– Egentlig ikke. Kyrre betyr den rolige. Men jeg kan fort nerde på ting på et nivå som går godt forbi snittet.

Vi mennesker er ikke rasjonelle vesener

Han har også vært rundt i bransjen med Makrorock. Sammen med kollega Anna Lærdal Skuland kombinerer de økonomiske analyser og rock.

– Det er gøy å presentere ting på en litt annen måte, sier Knudsen, og forsetter: – Musikk er veldig viktig og jeg kommer ut i andre miljøer som legger vekt på andre ting enn de jeg treffer via jobben. Samtidig får jeg brukt hodet på en helt annen måte.

Mer enn økonomi

Norge er et rikt land med gode økonomiske muligheter. Men et godt liv handler om mye mer enn materiell velstand.

– Verden baseres på det rasjonelle og analytiske. Det er fort gjort å glemme den sosiale dimensjonen mellom oss mennesker. Det er et paradoks at vi aldri har vært så rike som nå, og at det samtidig har så mye utenforskap og psykologisk uhelse. Bruker vi mulighetene som rikdommen gir oss riktig? Bør vi ha nye parametere som styrer våre liv og til dels den norske økonomien?

Knudsen kikker ut av de store vinduene og fortsetter:

– På New Zeeland har de tatt inn mental helse som et moment som må vurderes i ulike samfunnsprosjekter. Det tiltaler meg. Det er de nære tingene som styrer livene våre og avgjør hvordan vi har det. Livet er mer enn økonomi og vi mennesker er ikke rasjonelle vesener, avslutter Knudsen.