– Det mest oppsiktsvekkende er egentlig hvor tydelig bildet er, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt under en paneldebatt når Finans Norge legger frem sin klimarapport.

– Vi får det fra begge kanter. For lite vann gir tørke og brann. For mye vann gir flom og overvann. Det er vann som går igjen som hoveddriver for risiko fremover.

Kostnadene regner inn

Rapporten slår fast at kraftig nedbør alene står for rundt halvparten av skadekostnadene. Forsikringsselskapene har erstattet 42,3 milliarder kroner i vær- og naturskader på bygninger og innbo de siste ti årene. De tre siste årene har vært de klart dyreste

– Den tydeligste trenden ser vi for skader knyttet til kraftig regnvær i byer og tettsteder. Det handler ofte om vann som trenger inn i boliger og kjellere, eller tilbakeslag gjennom sluk og toaletter når avløpssystemene blir overbelastet, opplyste direktør for forsikring og pensjon, Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge da hun presenterte klimarapporten.

I snitt rammes nær 100 forsikringskunder daglig av denne typen skader. For forsikringsbransjen betyr det at risikobildet er i endring, og at rollen er i ferd med å utvides.

Ikke skyv alt over på forsikring

– Vi sitter på enorme mengder data, og det forplikter, sier Elin Spjelkavik, leder for oppgjør i Storebrand Forsikring.

– Vi skal selvsagt være der når skaden skjer. Men vi må også bruke kunnskapen vår til å gjøre kundene mer robuste. Det handler om å hjelpe folk til å forstå egen risiko, enten det er takløsninger eller hvor boligen ligger i terrenget.

Samtidig advarer hun mot å skyve for mye ansvar over på forsikringsbransjen:

Hvis vi begynner å la forsikring ta over det som i realiteten er et offentlig ansvar, så er vi på feil vei

E. Spjelkavik

– Forsikring er en kollektiv løsning. Hvis vi begynner å la forsikring ta over det som i realiteten er et offentlig ansvar, så er vi på feil vei. Forebygging er samfunnsøkonomi.

Rapporten underbygger dette: Én krone investert i forebygging kan spare opptil seks kroner i skadekostnader.

Utfordrer solidaritetsideen

– Du kan ikke la være å betale boliglånet, strømregningen eller forsikringen. Det du kan kutte i, er vedlikehold. Og det er nettopp der vi burde investere mer, sier generalsekretær i Huseierne, Morten Meyer. 

Det utfordrer hele ideen om forsikring som et solidarisk fellesskap

M. Meyer

Han frykter manglende vedlikehold i dyrtid for husholdningene kan forsterke risikoen ytterligere, og samtidig skape nye utfordringer:

– Vi kan få større forskjeller i premier mellom områder med høy og lav klimarisiko. Det utfordrer hele ideen om forsikring som et solidarisk fellesskap.

Løper fra ansvaret

Uten økt innsats fra myndigheter og husholdninger, vil regningen fortsette å vokse. Men det skjer lite. Finansfokus har tidligere skrevet at Regjeringens økte bevilgninger i flom- og skredssikringarbeidet ikke er i nærheten av det Gjerdrum-rapporten anbefaler. Panelet tror det handler om manglende risikoforståelse.

– Vi har hatt 30 år der alt har gått bra. Da er det vanskelig å ta inn over seg at de neste 30 årene blir annerledes, sier Meyer.

Å ignorere klimarisikoen og utsette planleggingen er dyrt. For hver krone investert i forebygging kan opptil seks kroner spares.

Dette er ikke noe som plutselig forsvinner

H. O. Hygen

– Dette er ikke noe som plutselig forsvinner. Det kommer til å treffe oss med økende kraft. Da må vi begynne å handle før skadene skjer, sier Hygen.

Fakta: Finans Norges klimarapport 2026

42,3 mrd. kroner er utbetalt i erstatninger for vær- og naturskader (bygg og innbo) siste 10 år. I tillegg kommer skader på bil, infrastruktur, statlige bygg og avbruddstap.

De tre siste årene er de dyreste noensinne målt i skadekostnader.

Kraftig nedbør er største skadeårsak, og står for rundt halvparten av erstatningene. Det er særlig overvann og vanninntrenging i byer som koster.

Ekstremvær øker i omfang og kostnad. Storm, flom og overvann har hatt sterk vekst siste fem år, og enkelthendelser som “Hans” og “Amy” gir store utslag.