I en serie artikler har Finansfokus satt søkelyset på det faktum at fripolisene ikke blir regulert i forhold til prisveksten, KPI. Dette betyr at 600 000 eiere av fripoliser hvert år mister kjøpekraft hvis prisveksten er høyere enn avkastningen på den garanterte renten. Fripoliser til en samlet verdi på 357 milliarder kroner står i praksis stille, naturlig nok til stor ergrelse for alle som har en fripolise.

Store konsekvenser

–Full KPI-regulering av fripoliser uten økt risiko, er et politisk ønske som ikke lar seg gjennomføre uten konsekvenser. Det finnes ingen enkel «KPI-knapp» vi kan trykke på uten at det får konsekvenser, advarer sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet.

Han peker på at vi ikke kan lovfeste at fripoliser skal reguleres med KPI. Det ville i praksis bety at leverandørene må garantere mer avkastning enn det er mulig å skaffe uten å ta betydelig risiko. Mange fripoliser har for eksempel en rentegaranti på tre eller fire prosent. Skal man i tillegg sikre full prisvekst hvert år, øker det samlede garantikravet kraftig.

– Det er ingen som kan garantere seks prosent avkastning år etter år, selv ikke med dagens høye rentenivå. Da må en ta høy risiko. Den risikoen tåler ikke dette produktet, slik det er bygget opp i dag. Det ville blitt krevende for livselskapene og utfordret soliditeten i selskapene, mener Eide.

Svekket kjøpekraft

Isolert kan fripoliser få svekket kjøpekraft i perioder med høy inflasjon dersom avkastningen ikke overstiger prisveksten. Likevel understreker sjeføkonomen at fripolisen må ses i sammenheng med resten av pensjonen.

– Fripolisen er bare én del av pensjonen. De fleste har også folketrygd og innskuddspensjon, og mange fikk kompensasjon da ytelsesordningene ble avviklet, understreker han.

Det finnes ingen enkel «KPI-knapp»

Spørsmålet er om forutsetningene som ble lagt til grunn den gangen, har slått til.

– Hvis fripolisen har gitt lavere regulering enn det man la inn i beregningene, kan det oppleves som et tap i forhold til forventningene.

Ingen dårlig løsning

Etter finanskrisen var rentenivået svært lavt. Mange fripoliser hadde da en høyere garantert rente enn det som var mulig å oppnå i markedet. I mange år satt fripoliseinnehavere på en garanti som var betydelig bedre enn bankrenten. Det var et attraktivt og trygt produkt i den perioden.

-Alternativet hadde vært en høy aksjeandel som kunne gitt høyere avkastning over tid, men også større svingninger.

– Dette er forskjellen mellom noe du vet at du får, og noe du håper å få.

Advarer mot forenkling

Det pågår nå diskusjoner om endringer i regelverket som kan gi større handlingsrom i forvaltningen. Målet er å legge til rette for høyere avkastning utover garantien, uten å velte mer risiko over på den enkelte.

Men sjeføkonomen har en klar oppfordring til politikerne:

– Ikke forenkle dette. Ikke les bare overskriftene. Dette er teknisk komplisert og fullt av avveininger. Vi kan forbedre systemet. Men vi kan ikke late som om det finnes en gratis løsning, avslutter sjefsøkonom Sven Eide i Finansforbundet.