–Det er ikke bra hvis det er en fryktkultur som gjør at en ikke deler og bruker data som egentlig kan brukes og deles innenfor regelverket, mener seksjonssjef Kari Laumann i Datatilsynet. 

Under et møte i regi av SpareBank 1 Sør-Norge under Arendalsuka nylig, ble det mer enn antydet at finansforetak og andre aktører deler mindre informasjon enn det som er mulig innenfor regelverket. På den måten unngår finansforetakene store bøter for brudd på personvern og GDPR. 

SØKER TRYGG GRUNN 

Datatilsynet har de siste årene ilagt færre store bøter for brudd på personvernreglene. Det kan ha en sammenheng med mer restriktiv holdning til datadeling blant foretakene.  Samtidig peker de samme aktørene og de ulike myndighetsorganene på behovet for bedre deling av data og informasjon får bygge totalforsvaret mot svindel. 

En av aktørene i banksektoren, Randi Marjamaa i Nordea ser på personvernreglene som et direkte hinder i kampen mot økonomisk kriminalitet. 

Stein Vidar Loftås, konserndirektør organisasjon og forretningsstøtte i SpareBank 1 Nord-Norge, stiller spørsmål om regelverket er tydelig nok for aktørene. Trusselen om enorme bøter for brudd på GDPR, og om en er usikker på lovtolkningen kan føre til at mange søker seg helt inn på trygt land, og gjøre mindre enn det en har lov til. 

TESTER I SANDKASSEN 

Laumann viser til samarbeidet Datatilsynet har med SpareBank 1-gruppen i et sandkasseprosjekt for å finne ut hvor stort handlingsrommet er for å bruke og dele data for å hindre økonomisk kriminalitet.  

– Hva er hinderet, er det usikkerhet rundt regelverket, eller er det faktisk en barriere som ikke burde være der?  

Ifølge Laumann viser sandkasseprosjektet at aktørene kan være mer løsningsorienterte. De kan snakke sammen om hva som egentlig er problemet – i stedet for å være altfor forsiktig når de egentlig kunne brukt data innenfor regelverket. 

REDDE FOR BØTER 

Desirée Davidsen er leder for bekjempelse av økonomisk kriminalitet i SpareBank 1 Utvikling. Hun mener det spesielt på svindelområdet er lite, manglende og uklar lovgivning. Ifølge Davidsen leser alle bankene avgjørelser i Finansklagenemnda og domstolsavgjørelser med lupe og spør seg selv: Hva er det vi egentlig har å forholde oss til nå? 

– Det er lett å havne på helt trygg grunn. For det er en kjensgjerning at bankene er redde for bøter, så da legger vi oss helt der nede. Personvernregelverket er ganske tydelig, og da er det lett å legge seg også altfor langt bakpå, sa Davidsen på møtet i Arendal. 

På møtet deltok også Økokrim-sjef Pål Lønseth. Han ble utfordret av Davidsen på informasjonsflyten mellom politiet og bankene. Hva er det egentlig politiet vil vite fra bankene? 

– Det er en utfordring at det er en enveiskommunikasjon, hvor vi gir informasjon til politiet og håper den er nyttig. Vi ønsker å vite mye mer hva dere trenger fra oss. Er det noen spesielle saker vi skal se på, og hva ønsker dere fra de sakene? spør Davidsen. 

Økokrim-sjefen innrømmer forbedringspotensial. 

– Jeg skjønner det godt. Vi ønsker å dele informasjon, og få informasjon. Da må vi hele tiden fortelle hva vi ønsker å få, slik at vi har en dialog. Der føler jeg at vi gjør fremskritt hele tiden sammen med finanssektoren, konstaterte Pål Lønseth. 

ØNSKER IKKE POLITISTAT 

Han understreket flere ganger i diskusjonen at kampen mot økokrim og svindel ikke må føre utviklingen i retning av en “politistat”. 

– Det vil ingen av oss ha. Heller ikke politiet vil ha en politistat, sa Lønseth.