Vi er på frokostmøte hos Schjødt, med det spenstige temaet «Norge som europeisk finanssenter».

– Vi har ikke brukt alle mulighetene som finnes innen kapitalforvaltning og fintech, sier Vigdis Mathisen, forbundsleder i Finansforbundet. Allerede for ti år siden engasjerte forbundet seg i å gjøre kapitalforvaltning til en ny vekstnæring for i Norge. Dette resulterte blant annet i to rapporter fra BI. Her pekes det på muligheter for å tiltrekke seg både talenter og kapital, og knytte akademia tettere til næringen.  

Mathisen er klar på at kapitalforvaltning kan bli en viktig næring for Norge.

– Men da må politikerne og næringen mene det og handle deretter. I Sverige har de fått det til, der næring, myndigheter og akademia samarbeider rundt Swedish house of Finance. Norge har et av verdens største statlige fond. Med utgangspunkt i dette har vi store forutsetninger for at Oslo kan bli Europas finanssenter. Dette kan skape tusenvis av nye arbeidsplasser, sier hun.

Her en klar og tydelig stemme om at det finnes muligheter, og at Oljefondet kan være en brikke i dette.

OVERREGULERT BRANSJE 

– Finanskrisen viste hva som skjer hvis du har en næring som ikke er godt nok regulert. Finans er høyt regulert og sånn bør det nok være. Problemet er den særnorske overreguleringen som har ført til at norske kapitalforvaltere, fond og nisjebanker flytter ut. I Norge har vi et tilsyn som ikke alltid er harmonisert med andre land, som legger nasjonale pålegg oppå de felles europeiske. Det er mange små forskjeller sammenlignet med andre land, som samlet sett skaper en veldig høy etterlevelseesbyrde, sier Erlend Engh Brekke, head of public affairs i Nordea. Han peker også på merknadene som ligger i forslaget til finansmarkedsmelding som positive.

– At stortinget vil ha en total gjennomgang av rammevilkårene for næringen er veldig bra. Vi mener at Norge i utgangspunktet bør ha de samme reglene som resten av Europa og at unntak må være særskilt begrunnet. Kan det befestes som prinsipp blir det mye lettere med forutsigbare rammevilkår.

LUXEMBURG KONKURRENT

Høyres Nikolai Astrup er en av de som sterkest har pekt på muligheten som ligger i finans. Han mener vi ikke må se til Sverige, men se på Luxemburg som konkurrent.

– Det er en selvfølge at Norge bør være finanshovedstad. Vi må ha store ambisjoner og jeg ønsker en handlingsplan i tillegg til at vi går gjennom rammevilkårene og fjerner særreguleringer. For å gjøre finans til en vekstindustri må vi ha skatt og reguleringer på høyde med de beste i Europa. Vi har lagt oss på toppen av reguleringsskalaen og konkurrer med de som regulerer minst, sier Astrup, og peker til Sverige, selv om han pekte på Luxemburg som hovedkonkurrent:

– Svenskene er ambisiøse på dette området og ser på tiltak hvordan de kan bli enda mer attraktive for foretak i finansnæringen. I tillegg har de en egen finansmarkedsminister, sier Astrup, som også har skrevet et leserinnlegg om dette her.

REGJERINGENS REPRESENTANT

Tellef Mørland fra Arbeiderpartiet representerte den sittende regjeringen. Han begynner med å slå fast at finans er en viktig næring i seg selv.

– Dette er en høyavkastningsnæring med mange ansatte, det trenger vi mer av. Jeg mener det er gode rammevilkår for å drive i finans i Norge. Samtidig er det en internasjonal næring med høy konkurranse. Da må vi sørge for at rammevilkårene er på plass. Over tid har det utviklet seg en del ulikheter i regelverket kontra en del EU-land. Nå er forskjellene for store, sier Mørland, som også har et distriktsperspektiv: – Vi mener det er viktig å sikre små sparebanker i distriktene og gjør derfor selvstendige vurderinger rundt sparebankutvalgets forslag. Vi ønsker å fjerne unødvendige rapporteringskrav, slik at det går å drive effektivt uavhengig av størrelse.

POLITISK VINGLING

Noe av problemet for finans har vært politisk vingling, både knyttet til hvordan næringen ses på og snakkes om og til rammevilkårene. Stortingets finansmarkedsmelding for 2025 ligger som et bakteppe under hele frokostmøtet. Der har finanskomiteen gått langt i å gi næringen det den vil ha:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen for 2026 foreta en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge og skissere eventuelle behov for å justere disse. Regjeringen skal innhente innspill fra og ha dialog med relevante aktører i næringa om hvilke områder det er hensiktsmessig å prioritere i en slik gjennomgang.»

Leder for politikk i Finansforbundet, Sven Eide, er glad for de nye signalene fra politikerne.

– Nå får regjeringen i oppdrag å se på finansnæringens rammevilkår i kontekst av at vi er del av et felles Europa. Dette handler ikke bare om reguleringer, men også hvilke muligheter næringen kan få til å vokse og bli en viktig næring for Norge. Nå får vi håpe at politikerne tar dette på alvor og gir oss mer forutsigbarhet og bedre samsvar mellom norske og europeiske reguleringer, sier Eide.