– Jeg var veldig opptatt av tall og økonomi, og jeg ville ha videreutdanning. Dermed ble banknæringen et bevisst valg. Bransjen tilbød et solid utdanningsløp som senere ble overtatt av BI, sier adm. direktør Siv Seglem i Finansnæringens Autorisasjonsordning (FinAut).

Kun måneder etter at den blåmalte russebilen var parkert på Kolbotn startet Siv Seglem karrieren i Kreditkassen på Stortorvet i Oslo.

44.212 PRØVER

Mot slutten av 1970-årene kom et oppsving i velstandsutviklingen nordmenn ikke hadde sett maken til i moderne tid. Bankene rekrutterte som aldri før. Siv Seglem var blåruss i 1980-kullet fra Kolbotn – og elsker tall.

– Vi var mange på samme alder, og folk fant både venner og partnere i banken. På starten av det glade 80-tallet pekte alle piler oppover. Etter hvert kom dereguleringen med utlånsvekst og enda mer nyrekruttering.

Finanspressen lar oss lese hva bjellesauene driver med daglig – men en pensjonist fra Kolbotn har trolig påvirket langt flere norske finanskarrierer enn bransjens “rockestjerner”. Alle som har tatt en eller flere av de 44.212 autorisasjonene fra 2009 og til mai 2025 har stiftet bekjentskap med hjertesaken Siv Seglem har brent for siden midten av 1980-tallet: Kompetanseløft.

Erfaringene hun har høstet innen kompetansebygging gjorde henne til en naturlig kandidat da Finansnæringens Autorisasjonsordning (FinAut) ble opprettet og trengte en daglig leder.

– Du må få med at dette ikke noe jeg har gjort alene. Kollegaene mine er fantastiske, og de har satset. Og det er mange fra hele finansnæringen som er med i dugnadsarbeidet her, det er viktig å få med, understreker Seglem når Finansfokus forsøker å berømme henne for fotavtrykket hun har satt på norsk finansnæring.

BANKKRISE

Mot slutten av 1980-tallet smalt det. Lavkonjunkturen i 1988 førte til et sammenbrudd i norske privatbanker. Staten måtte inn med penger. Pendelen svingte. Det gikk fra masseansettelser til masseoppsigelser. Da bankkrisen traff, var Siv Seglem tillitsvalgt på heltid.

– Det skjedde en stor endring i hva som bestemte hvem som ble og hvem som måtte gå. Tidligere var det folk med lengst ansiennitet som beholdt jobben, nå var det plutselig kompetansen som var det avgjørende. Som tillitsvalgt i møter med bankens ledelse, sammen med de som hadde fått oppsigelse, så hun hvilke skjebner som utspilte seg. Mister du jobben, mister du litt av grunnlaget for deg selv, for familien og for fremtiden din.

Tidligere var det folk med lengst ansiennitet som beholdt jobben, nå var plutselig kompetansen det avgjørende

Hun legger til:

– Av hendelser som har endret mitt syn på arbeidslivet, så var den første bankkrisen jeg opplevde et veiskille. Jeg ble veldig opptatt av at alle burde ha tilgang til kompetanse.

LIVET I TØNSBERG-BANKEN

Privat hadde hun funnet en mann og etter hvert fått to barn inn i livet på 1980-tallet. De flyttet til Tjøme, og Seglem hadde lederstillinger ved bankens avdelingskontor i Tønsberg i cirka ti år.

– En av de første utfordringene jeg fikk var å legge ned en filial og si opp ansatte. Jeg hadde skiftet side av bordet.

Nok en gang så hun hvordan kompetanse både gir trygghet og arbeidsglede i jobben.

– Etter ti år i Tønsberg var barna såpass store at de klarte seg mer selv, og arbeidslivet i Oslo lokket. De neste ti årene jobbet jeg med kompetanseutvikling i SPAMA.

Karrieremulighetene i Oslo ble til en 25-årig pendlertilværelse. Som leder for nettbasert læring i SPAMA utviklet hun e-læring for bankansatte og finansielle rådgivere. Parallelt tok hun mastergrad i ledelse, innovasjon og forretningsutvikling.

Samtidig brygget en ny storm: Det neste store vendepunktet i karrieren var i emning. Siv Seglem var allerede erfaren innen kompetanseutvikling, og skulle dermed peke seg ut som den perfekte kandidaten til å rydde opp i tillitskaoset som fulgte i kjølvannet av finanskrisen.

EN TSUNAMI AV MISTILLIT

15. september 2008 kollapset Lehman Brothers. Konkursen er fortsatt den største i verdenshistorien. Heldigvis var ikke katastrofen like stor i Norge, men heller ikke her gikk finansnæringen klar den monsterbølgen av mistillit som skyllet over en bransje som hadde solgt strukturerte produkter til kommuner og privatpersoner.

– Rådgivere skulle ikke bare jobbe med lån. Plasseringer og forsikring begynte også å komme inn. Det store mantraet var å gå fra ekspedisjon til salg, forklarer Seglem, som er klar på at det også i norske banker var mange som ikke ante hva de solgte til kunder som ikke ante hva de kjøpte. 

Forbrukerrådet kjørte sak for småsparere og bankkunder, og Røeggen-dommen fra Høyesterett i 2013 var ikke nådig mot næringen. Det var enighet om at bankene hadde konstruert produktene slik at kundens sannsynlighet for tap var større enn gevinst. Tilliten stupte, og bankene følte de måtte ta grep: 

– FNH og Sparebankforeningen (nå Finans Norge) gikk sammen med Finansforbundet og Verdipapirfondenes forening for å videreutvikle anbefalte kompetansekrav til en obligatorisk autorisasjon av finansielle rådgivere.

Forløperen til Finansnæringens autorisasjonsordninger, Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR), ble opprettet i 2009 med Siv Seglem som daglig leder. Bransjen måtte gjenopprette tilliten. Nå skulle det være kompetanse og «god skikk».

– Alle som kjenner FinAut, kjenner også kompetansetrekanten. Det er ikke nok med fagkompetanse. Rådgiver må også klare å kommunisere med kunden på en måte kunden kan forstå, med kundens interesse i førersetet og med etikken på plass. Næringens satsning på bransjenormer og etikk er imponerende

Siv Seglem ser dette som et høydepunkt å se tilbake på, og nok et veiskille:

– Vi har gått fra å tenke kompetanse for rådgivere til at kompetansen skal hjelpe innbyggerne med å ta gode valg gjennom rådgivning. Det er å ta samfunnsansvaret på alvor.

– Jeg har i grunnen ikke kunnet peke på noe jeg vil kalle et «nederlag» i karrieren. Men jeg vet det er så mange rådgivere der ute som er opptatt av å ha gjort en forskjell når dagen er omme, så jeg kjenner det opprører meg når folk stiller spørsmål ved deres intensjoner. De kjenner sitt samfunnsansvar, og jeg liker veldig dårlig at det blir mistrodd.

TAR TAK SELV

– Dette hadde ikke gått uten Finansforbundet. Jeg opplever at de alltid har vært opptatt av kompetanse, og de var aktivt med i AFR helt i starten. Men da de første ikke klarte autorisasjonen og måtte skifte rolle, sto de i en dobbeltrolle og så seg av forståelige grunner nødt til å tre ut.

AFR ble FinAut. Hele forsikringsbransjen kom med fra 2012, og Siv Seglem har blitt. I starten var de tre personer, nå er de 16.

– Fra 2020 hadde vi jo helhetlig tilbud for rådgivere med både person- og skadeforsikring, kreditt og sparing. I 2021 åpnet vi autorisasjonsordningen for robotrådgivere. Og med den nye autorisasjonsordningen for Inkasso forvalter vi nå ni autorisasjonsordninger, det kan vi være stolte av

Sist i juni leverer Siv Seglem fra seg stafettpinnen til nestemann. Kvalitet har vært høyeste prioritet for henne, men hun har også ivret for videreutvikling og fikk gjennom verdens første autorisasjonsordning for robotrådgivere. Hun kaller det et resultat av godt dugnadsarbeid med FinAut som pådriver.

Folk både trenger og ønsker hjelp til å ta informerte valg

Målet er «Samme kvalitet uavhengig av kanal» og økt tilgjengelighet for kunder. I fremtiden ser hun at kunstig intelligens (KI) kan bli en gamechanger i rådgivningen, men advarer mot å bruke den ukritisk. 

– Bransjen må fortsatt satse på rådgivning til forbrukere, folk både trenger og ønsker hjelp til å ta informerte valg, og rådgivning øker tilliten. Tall for Forbruker- og Finanstrender viser at blant kunder som benyttet seg av rådgivning i 2024, var 96 prosent fornøyd, svært eller usedvanlig fornøyd. Den tilliten blir det ekstra krevende å ta vare i digitale løsninger. Det blir en større avstand til kunden. Det er nesten seks millioner mennesker i dette landet, og selv 10.000 rådgivere klarer ikke å håndtere det. Da trenger vi både gode rådgivere og digitale løsninger – som folk har tillit til og bruker, og som har kvalitet og gir trygg rådgivning.

– Jeg er trygg på å levere videre en organisasjon som virkelig leverer, med gode folk, når jeg selv skal disponere tiden min fra høsten. Jeg gleder meg til å bruke mye mer tid med venner og familie, og en lang sommer 30 meter fra sjøen. Deretter vil jeg yte på andre måter, blant annet i lokalsamfunnet.

Skulle hun dras mot arbeidslivet igjen?

– Da er drømmen å jobbe i en bokhandel, sier hun idet hun takker av etter 40 år i kompetansehevingens tjeneste