Generasjon Z har fått et rykte på seg for å være krevende. Medieoppslag om unge som stiller høye krav til arbeidsgivere og ledere har bidratt til å skape et bilde av en generasjon som er vanskelig å forstå.

Men ifølge Alexandra Palm i Opinion/UNG2026, er det på tide å legge fordommene til side. Under boklanseringen av Arbeidslivets fire generasjoner presenterte hun fersk innsikt om unge arbeidstakere. UNG er Opinions årlige målgruppestudie av unge mellom 15-25 år. UNG2026-rapporten er basert på en landsrepresentativ kvantitativ undersøkelse med 1038 intervjuer og 114 kvalitative samtaler.

– Vi må slutte å beskrive unge som late, kravstore og krevende. De er først og fremst grensesettende, trygghetssøkende og læringsvillige, sier hun innledningsvis.

Jobben er ikke viktigst

Ett av de tydeligste funnene er at unge legger stor vekt på arbeid når de definerer et godt liv. Det viktigste er å ha en interessant jobb, tett fulgt av god lønn og muligheten til å kjøpe det man ønsker seg. Samtidig er balansen mellom jobb og fritid helt avgjørende. Ifølge undersøkelsen handler dette ikke om manglende arbeidsvilje, men om bevisste grenser.

– En spennende jobb skal ikke gå på bekostning av livet utenfor jobben. Mange unge har sett eldre generasjoner jobbe seg utbrent og ønsker ikke det samme for seg selv, sier Alexandra Palm.

Mental helse hjertesak

Mental helse er den viktigste hjertesaken blant unge, og dette preger også forventningene til arbeidslivet.

Unge etterlyser bedrer oppfølging av psykisk helse

alexandra palm

– Dagens unge har vokst opp i et samfunn med høyt tempo, konstant digital stimulering og en hverdag der skjermene aldri slås helt av. Derfor etterlyser mange bedre oppfølging av psykisk helse på jobb, fastslår Palm.

Under foredraget ble det vist til debatten om såkalte «mental health days». Dette er dager hvor ansatte tar fri, fordi de er mentalt utslitt, selv om de ikke er fysisk syke.

– Mange unge spør hvor HMS-systemet for psyken egentlig er. De opplever at arbeidslivet er godt rigget for fysisk sikkerhet, men i langt mindre grad for psykisk belastning, påpeker Palm.

Ønsker tettere oppfølging

En annen forskjell er behovet for tilbakemeldinger.

– Mens halvårlige medarbeidersamtaler har vært normen for mange arbeidstakere, ønsker unge langt hyppigere oppfølging. Flere foretrekker ukentlige tilbakemeldinger som gir dem en opplevelse av utvikling og mestring, understreker hun.

De ønsker å lære, utvikle seg og bli bedre.

alexandra palm

– De ønsker å lære, utvikle seg og bli bedre. Tilbakemeldingene er et verktøy for å lykkes, ikke et uttrykk for usikkerhet. Det betyr ikke at de trenger konstant ros.

Fordommene lever

I en undersøkelse om hvordan ulike generasjoner oppfatter hverandre, kommer det frem at både unge og eldre har klare forestillinger om hvem som identifiserer seg mest med jobben, hvem som yter det lille ekstra og hvem som har størst behov for anerkjennelse.

Samtidig viser en tidligere NHO-undersøkelse at to av tre bedriftsledere mener generasjon Z er mer krevende å lede enn tidligere generasjoner.

Det har bidratt til å sementere et negativt bilde av unge arbeidstakere, lenge før mange av dem har kommet inn i arbeidslivet.

Tre nye begreper

Alexandra Palm mener arbeidsgivere bør bytte ut de gamle merkelappene med tre nye begreper:
Grensesettende – fordi de ønsker et bærekraftig arbeidsliv og tydelige rammer.
Trygghetssøkende – fordi de vokser opp i en urolig verden og søker forutsigbarhet.
Læringsvillige – fordi de ønsker utvikling, mestring og kontinuerlig tilbakemelding.

– Når vi forstår motivasjonen bak forventningene deres, blir det også lettere å lede dem, er hennes budskap.

Et bedre arbeidsmiljø

Hun oppsummerer med at i stedet for å se generasjon Z som et problem, kan arbeidsgivere bruke deres forventninger til å utvikle et bedre arbeidsmiljø for alle.

– Et arbeidsliv med tydeligere grenser, mer systematisk oppfølging og større oppmerksomhet om psykisk helse kan være like verdifullt for eldre ansatte som for de yngste, konkluderer Alexandra Palm.
Kanskje er det ikke generasjon Z som må tilpasse seg arbeidslivet, men arbeidslivet som har noe å lære av generasjon Z?