Krig driver prisene opp

Da Jens Stoltenberg talte på Finansnæringens dag, tegnet han et alvorlig bilde av situasjonen i verdensøkonomien. Med krig både i Europa og Midtøsten, mente han vi nå lever i en farligere verden enn på lenge.

– Vi har ikke levd i en farligere verden enn den vi lever i nå, sa han.

Konsekvensene merkes allerede økonomisk. Stoltenberg viste til at oljeprisen har «nesten doblet seg», og trakk fram vurderinger om at verden står i den største energikrisen på flere tiår. Samtidig rammes en rekke sentrale innsatsfaktorer som aluminium, gjødsel og helium. Dette presser prisene opp internasjonalt.

Inflasjonen kraftig opp

Stoltenberg viste til at inflasjonsanslagene i eurosonen har blitt betydelig oppjustert etter krigsutbruddet. I desember var anslaget 1,9 prosent. Nå er det løftet til 2,6 prosent i et kortsiktig scenario – og til mellom 4 og 5 prosent dersom krigen blir mer langvarig.

Vi kan ikke lenger regne med lavere inflasjon i Norge,

jens stoltenberg

– Vi kan ikke lenger regne med lavere inflasjon i Norge, sa han.

Også norske prognoser peker oppover. Stoltenberg viste til at anslagene nylig er justert fra 3 til 3,2 prosent.

Mer sårbare for børsfall

Selv om høyere oljepris isolert sett gir økte inntekter, advarte finansministeren mot å se dette som entydig positivt.

Han pekte på at Norge i dag er langt mer eksponert mot globale finansmarkeder enn tidligere. Rundt år 2000 var mesteparten av statens formue knyttet til olje og gass i bakken. I dag er bildet snudd: Statens pensjonsfond utland er på rundt 20.000 milliarder kroner, mens gjenværende oljereserver er anslått til rundt 4.000 milliarder.

Vi er mye mer eksponert for globale markeder, sa han.

jens stoltenberg

Det gjør Norge mer sårbart for fall i aksje- og obligasjonsmarkedene.

Som eksempel viste Stoltenberg til at en varig oljeprisøkning på 10 prosent kan gi rundt 400 milliarder kroner i økt verdi, mens et fall på 10 prosent i finansmarkedene kan gi et tap på rundt 2.000 milliarder.

– Vi er mye mer eksponert for globale markeder, sa han.

Norsk økonomi står sterkt

Samtidig trakk Stoltenberg fram flere lyspunkter. Norsk økonomi har hatt god vekst, lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Veksten drives nå i større grad av privat etterspørsel.

Kjøpekraften er også på vei opp igjen etter perioder med høy prisvekst. Ifølge Stoltenberg var reallønnsveksten nær 2,5 prosent i fjor. – Lønningene vokser mer enn prisene, understrekte finansministeren.

Advarer mot å slakke på disiplinen

I møte med økt usikkerhet understreket Stoltenberg betydningen av å holde fast ved handlingsregelen. Staten bruker rundt 3 prosent av fondet, og har i praksis ligget noe under dette nivået.

– Den bufferen er god å ha, sa han.

Han la også vekt på behovet for høyere produktivitet og mer arbeidskraft. Da viste han blant annet til tiltak som obligatorisk e-faktura, som anslås å spare næringslivet for rundt en halv milliard kroner årlig.

Reformer virker

Stoltenberg trakk særlig fram pensjonsreformen som et vellykket eksempel. Ifølge ham gir den alene en innsparing på rundt 60 milliarder kroner på årets statsbudsjett.

Han pekte også på at flere eldre nå står lenger i arbeid, og mente dette viser at økonomiske insentiver faktisk virker.

– Viktigere enn på lenge

Avslutningsvis understreket Stoltenberg at finansnæringen spiller en nøkkelrolle i en urolig tid, men at solide banker er avgjørende.

Hans overordnede budskap var klart: Norge har et godt utgangspunkt – men står ikke utenfor risikoen.

– Nettopp derfor er det viktigere enn på lenge med trygg styring hjemme, konkluderte finansministeren foran en lydhør forsamling.