– Jeg er glad for den lovendringen som kom ved nyttår. Dette tydeliggjør at bedriften har samme ansvar for psykisk og sosialt arbeidsmiljø som for fysisk HMS. Det stiller klare krav til arbeidsgiver, og det er både riktig og nødvendig, sier Erica Henriksen, HMS-ansvarlig People senior Expert i Nordea.

Fra 1. januar ble kravene til psykososialt arbeidsmiljø i arbeidsmiljøloven tydeligere. Loven slår nå eksplisitt fast at arbeidsgivere skal kartlegge, vurdere risiko og iverksette tiltak også for psykososiale forhold. Høyt arbeidspress, uklare forventninger og emosjonelle belastninger er ting bedriftene nå må se nøyere på. For arbeidsgivere betyr det større krav til systematikk. (Se artikkel side XX)

– På mange måter bekrefter lovendringen mye av det vi allerede gjør, men nå blir det mer forpliktende, sier Henriksen, og påpeker at Nordea allerede gjør mye.

– De siste årene har vi jobbet mye med psykisk helse. Nå er det mer systematisk forankret i toppen og integrert i våre risikovurderinger. Vi har også gjort noen endringer i våre medarbeiderundersøkelser for å få bedre oversikt over dette området. Dette skal ikke være et HR-prosjekt på siden av driften.

Et lederansvar

For Nordea har det blant annet betydd økt satsing på lederopplæring og lederstøtte, spesielt knyttet til å fange opp tidlige tegn på stress og psykisk uhelse.

– Leder skal ikke være behandler, men har ansvar for å skape trygge rom for samtale. Samtidig må vi erkjenne at ledere også står i press, og derfor trenger støtte selv, sier Henriksen.

Det er ikke alltid den ansatte har den nødvendige tillit og kjemi med sin nærmeste leder. Da finnes det andre ressurser å spille på.

– Vi har mange gode verneombud her i Nordea. Det er også mulig å ta kontakt med HR eller bedriftshelsetjenesten. Det trenger ikke være nærmeste leder du skal prate med, sier Henriksen, som også ser at bransjen til tider kan kreve mye av de ansatte.

– Vi må være bevisst på hvordan arbeidsbelastning og krav til prestasjon påvirker de ansatte. Er forventningene og kravene realistiske? I perioder med høyt press må vi være tydelige i prioriteringene, forteller hun.

Vi må se 24-timersmennesket

Tidlig innsats er et nøkkelpoeng, både i lovverket og i bankens praksis. Henriksen er tydelig på at dialogen må starte før situasjonen blir alvorlig.

– Stress kan være en sunn drivkraft, men det blir negativt hvis du ikke klarer å skru deg av. Da går kroppen inn i overlevelsesmodus og blir etter hvert syk. Søvn og restitusjon er viktig. Hvis du først har kommet dit at alt blinker rødt, er det ofte for sent. Erfaringen er at jo lengre et fravær varer, desto vanskeligere blir det å komme tilbake i jobb. Derfor er det avgjørende å ta tak mens situasjonen fortsatt er håndterbar, sier hun.

Tidlig på ballen

Når det kommer til selve forebyggingen rundt stress og utbrenthet har Nordea gjort flere tiltak. Det handler om opplæring av ledere og å skape en kultur der det er greit å snakke om disse tingene.

– Vi har flere webinarer som skal løfte folks kompetanse og innsikt på området. Vi må se 24-timersmennesket. Det er ikke bare jobben som påvirker mental helse. Vel så mye kan det være situasjoner utenfor arbeid. Jeg opplever at det er mer normalt og enklere å snakke om mental helse nå enn før.  Dette handler i bunn og grunn om å holde folk friske og i jobb over tid. Den nye lovteksten gjør forventningene tydeligere og ansvaret klarere, sier Erica Henriksen.