I Norge finnes det i dag rundt 1 million fripoliser. Finans Norge oppgir at fripoliseforpliktelsene var 357 milliarder kroner i november 2025.

Fra 2008 til 2025 økte konsumprisindeksen (KPI, årsgjennomsnitt) fra 88,0 til 137,7 (2015=100), en økning på 56,5 prosent. Hvis fripolisene hadde blitt regulert i takt med prisveksten, ville den samlede verdien av alle fripoliser tilsvart om lag 202 milliarder kroner mer enn i dag.

I stedet har fripolisene i stor grad stått stille og kun blitt regulert med rentegarantien. Resultatet er at kjøpekraften gradvis svekkes, særlig i perioder med høy inflasjon.

Renter og regelverket

-Regelverket har fått mye av skylden, sammen med lavt rentenivå i årene etter finanskrisen. Begge disse forholdene har endret seg til det positive. Etter pandemien har markedsrentene økt og ligger nå høyere enn gjennomsnittet av avkastningsgarantiene. I 2024 kom nye regler for fripoliser for å øke risikotakingen, sier sjefsøkonom Sven Eide i Finansforbundet.

Meravkastningen som følge av dette er svært beskjeden så langt. Men aksjeandelen i fripoliser har økt noe, i tråd med hensikten til endringene i regelverket for bufferfond. Det gir håp at også avkastningen blir noe høyere fremover, sier han.

Nå foreslår regjeringen enda et sett regelendringer. Blant annet skal leverandørene få adgang til lånt egenkapital. Målet er å øke risikotakingen ytterligere. Det vil særlig gagne to grupper – yngre og forsikrede med relativt lave avkastningsgarantier.

-Vi har vært positive til økt risikotaking, men samtidig bekymret for at for mye risiko veltes over til fripolisekunder. Departementets vurdering er imidlertid at solvenskravene skjermer de forsikrede fra en slik risikooverføring ved innføring av lånt egenkapital. Da bør også politikerne kunne slutte seg til den foreslåtte endringen, konkluderer sjefsøkonom Sven Eide.

Politisk behandling

Problemene med verdiutviklingen på fripolisene havnet også på Stortingets bord. Som ofte skjer ble det satt ned flere utvalg som leverte omfattende utredninger om mulige løsninger.

Den første lovendringen kom i 2012, da fripoliseinnehavere fikk mulighet til frivillig konvertering til fripolise med investeringsvalg.

Fra 1. januar 2024 ble det innført nye regler: Hver fripolise fikk sitt eget bufferfond, som erstattet tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Bufferfondet kan brukes til å dekke negativ avkastning.

Nytt lovforslag

12. desember 2025 la regjeringen fram Prop. 31 L (2025–2026) med forslag til endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven. Målet er mer effektiv forvaltning og bedre fordeling av pensjonsmidler mellom kunder og leverandører.

Forslaget er nå til behandling i Stortingets finanskomité, som skal avgi sin innstilling innen 17. mars 2026. Saksordfører Maria Aasen-Svensrud (Ap) sier til NRK Dagsnytt at pensjonistene vil kunne få raskere og høyere utbetalinger enn i dag.

– Fra en situasjon der mange opplever at verdiene smuldrer bort, skal bankene nå få bedre mulighet til å håndtere risiko. Overskuddet i bufferfondene skal komme pensjonistene til gode, sier hun til NRK.

FAKTA: Hva er en fripolise?

En fripolise er pensjon du har tjent opp i en ytelsesbasert tjenestepensjon, som blir stående igjen når du slutter i jobben. De fleste fripoliser hadde en garantert årlig rente på mellom 3–4 prosent. Pengene var plassert og forvaltet av livsforsikringsselskapet, og fleksibiliteten var lav. I praksis betydde dette at kundene hadde liten innflytelse over hvordan pengene ble forvaltet.

Fakta: Nytt lovforslag

Det blir lettere å velge fripolise med investeringsvalg

Større mulighet for høyere pensjon, men uten garanti

Bufferkapital kan komme kundene mer til gode

Mindre «døde penger» dersom du dør tidlig

Større behov for bevisste valg – ikke bare passiv sparing

(Kilder: SSB (KPI-historikk), Finans Norge, Stortinget, Pensjonistforbundet)