I store deler av verden er det blitt mer risikabelt å være fagorganisert. Det viser den ferske rapporten Global Rights Index 2024, utarbeidet av fagbevegelsens største internasjonale paraplyorganisasjon, ITCU. Hele 87 prosent av verdens land bryter nå retten til streik, og 79 prosent nekter arbeidstakere å forhandle kollektivt. Trenden har vært jevnt negativ det siste tiåret.

– Vi ser en klar tilbakegang i faglige rettigheter, særlig de siste ti årene. Det er vanskeligere og farligere å være fagorganisert. Fagbevegelsen presses både juridisk, politisk og økonomisk, sier Camilla Houeland, forsker ved Fafo.

Tett kobling til demokratiet

Houeland peker på at undergravingen av fagbevegelsen henger sammen med bredere utviklingstrekk i verden.

– I land der demokratiet svekkes, går det ofte hånd i hånd med svekkelse av pressefrihet, ytringsfrihet – og organisasjonsfrihet. Det er i stor grad de samme kreftene som står bak, sier hun.

Hun fremhever USA som et eksempel. Under Donald Trumps presidentperiode ble institusjoner som skulle verne arbeidstakerrettigheter systematisk bygget ned. Samtidig har arbeidsgivere som Amazon og Tesla blitt kjent for aktiv fagforeningsmotstand.

– Trump er ekstrem, men også en forsterker av globale tendenser. Tunisia var eksempelvis en driver under den arabiske våren. Arbeidslivets parter var aktive, både i protestene og under overgangen. I dag er Tunisia et verstingland for fagforeninger. Det har vært en voldsom backlash.

Fagbevegelsen som maktbalanse

En viktig forklaring på hvorfor fagbevegelsen undertrykkes, er ifølge Houeland at den utfordrer maktstrukturer.

– Fagforeninger har en demokratisk og fordelende funksjon. De gir arbeidstakere kollektiv makt og reduserer avstanden til dem som har økonomisk og politisk innflytelse. Det gjør dem uønsket blant autoritære ledere og mektige økonomiske aktører, sier hun.

Ifølge rapporten fra ITUC skjer det nå flere grove overgrep mot fagorganiserte. I 2023 ble det registrert drap på fagforeningsledere i fem land. Mange rapporterer om trusler, vold og trakassering.

– Fagorganisering er ikke bare en falig rettighet. Det er en menneskerettighet, sier Houeland.

Europa ikke lenger trygt

Selv om forholdene fortsatt er best i Europa, er utviklingen negativ også her. Både Storbritannia og Frankrike har blitt nedgradert i ITUCs rangering på grunn av innskrenkede streikerettigheter og lavere rettsvern.

Norge ligger fortsatt høyt, med en stabil organisasjonsgrad og velfungerende trepartssamarbeid. Men også her finnes utfordringer.

– Vi tar lett på den rollen fagforeninger spiller i demokratiet. I forskning og offentlig debatt er det ofte lav kompetanse på hva fagforeninger faktisk bidrar med, sier Houeland.

Hun viser til at selv i Norge har NHO vært med på å utfordre ILOs definisjon av streikeretten som en menneskerett. Nå skal den Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen avgjøre om streikeretten beskyttes under «internasjonal rett».

Må samarbeide

Selv om mye er mørkt, er det også lyspunkter.

– Vi ser også økende støtte til fagorganisering blant unge, spesielt i Europa og USA. Selv om organisasjonsgraden ikke øker dramatisk ennå, kan det være en bevissthetsendring på gang, sier Houeland.

Hun mener også at internasjonalt samarbeid mellom fagforeninger blir viktigere i tiden som kommer.

– Det er en økende tendens til grenseoverskridende samarbeid. Det kan bli en viktig motkraft, sier hun.

---

FAKTA: Faglige rettigheter i verden

• 87 % av verdens land bryter streikeretten
• 79 % bryter retten til kollektive forhandlinger
• 75 % bryter retten til å organisere seg
• Frem land hadde i 2023 drap på fagforeningsledere
  Kilde: ITUC Global Rights Index 2024