– Ofte pekes det på gen z som særegne. De vil ha hjemmekontor og krever fleksibilitet. Faktum er at ønsket om hybridkontor ikke er generasjonsspesifikt. Se gjerne i egen ledergruppe, der er jeg sikker på at mange setter pris på muligheten for å kunne jobbe hjemmefra, sier Ånestad, som jevnlig holder foredrag om endringer i arbeidslivet, der hybridkontor stadig kommer opp som tema.

– Er det slik at ledere gjerne vil ha de ansatte på kontoret?

– Mange kan bli usikre når de ikke ser medarbeiderne sine på kontoret og kjenne mistenksomhet angående produktivitet og etterrettelighet. Men også på kontoret gjør mange seg mer opptatt enn de kanskje er. Det er helt naturlig. Ingen er skapt for å sitte sammenhengende 0800-1600 og jobbe sammenhengende, bare avbrutt av lunsj. Vi mennesker har optimalt sett evne til 30-40 minutters høyt fokus. Etter det trenger vi en liten pause, sier Ånestad, som peker på daglige innsjekkinger som en fin måte å sikre både tilknytning til arbeidsplassen og en viss kontroll.

– Å sitte på hjemmekontor krever økt selvledelse og etterrettelighet.  

Ikke tid foran skjerm

Ikke all jobb viser seg i tid brukt foran skjerm. Ting skal leses, analyseres og prosesseres.

– En del arbeid krever tid til å tenke og reflektere for å finne frem til de gode løsningene. Denne tankevirksomheten er ikke forbeholdt kun kontoret. Da kan det faktisk være produktivt å gjøre dette arbeidet i en annen setting enn sittende foran skjermen. På samme måte er det fort gjort å tenke på jobben også utenfor arbeidstiden, men man sjekker ikke inn på kontoret fordi man plutselig tenker på en god løsning for jobben selv om det i kunnskapsyrker ofte oppstår løsninger også utenfor ordinær kontortid, sier Ånestad.

Relasjonsledelse nøkkelen

Hvordan skal da ledere håndtere utstrakt bruk av hjemmekontor? Ifølge Ånestad er den norske arbeidsmåten godt egnet for dette.

– Vi har en flat maktstruktur, samtidig som vi har respekt for autoriteter. Å skape gode relasjoner til medarbeiderne er viktig. I en relasjon ligger det tillit, som å stole på at folk gjør jobben sin, også hjemmefra, sier Ånestad, og fortsetter: Hvis produktiviteten på hjemmekontor ikke når ønsket nivå er det flere måter å møte dette. Er det noe du trenger for å få struktur og få tingene gjort, selv når du har hjemmekontor, er gode spørsmål. Det handler ikke bare om kontroll, men også å være nysgjerrig på sine medarbeidere og hva som skal til for at de skal prestere. Vi skal heller ikke glemme at mange opplever at de får mer gjort hjemmefra, sier psykologen.

Skap møteplasser

– Hvordan er det mulig å skape en bedriftskultur hvis det er ustrakt bruk av hjemmekontor?

– Det er ikke slik at kulturen forsvant totalt under koronanedstengningen. Uansett kan det å ha overvekt av kontortid være fint. Det er noe med å møtes fysisk. Samtidig går det å bygge kultur, selv om den foregår på nett. Med ustrakt bruk at hjemmekontor blir det også desto viktigere å treffes fysisk på felles eventer og hendelser i bedriften. Det er mulig å skape kultur på arbeidsplassen både digitalt og fysisk – man må dog gjøre seg mer kjent med begrensningene som finnes på begge arenaer, sier Ånestad.