DYMARKA/UKRAINA: Serhiy Grykyn fikk lokket moren ut av huset, og over i naboens kjeller. Gaten de bodde i hadde havnet midt i skuddlinjen. Nå gjaldt det å berge livet. Det siste han så var låven som sto i brann.

Ifølge Verdensbankens siste rapport er 13 prosent av 20 millioner boliger i Ukraina skadet eller ødelagt. 2,5 millioner husholdninger er rammet.

Som Serhiy Grykyn (47), lokomotivføreren som bodde i et fredelig tettsted utenfor Kyiv. Der bor han ikke lenger. Huset er bombet i stykker.

– Ja, vi bodde her, sier Grykyn.

Han står utenfor ruinen av sitt gamle hus i tettstedet Dymarka, 40 kilometer nordøst for Kyiv. Nabolaget har en rekke utbombede boliger, mens andre står urørte, og fine. Sånn er krigen.

Russerne braste inn over grensen fra nord 24. februar 2022. De bombet seg frem. På ukrainsk side møtte mobiliserte styrker og frivillige. De sto imot. Mange har hørt om kampene i Butcha. Det samme skjedde en rekke andre steder. Men i motsetning til Butcha, kjent som hovedstadens helge- og feriested, har ikke Dymarka fått en samlet gjenoppbygging. Her må folk klare seg selv.

Kom med orkan-raketter

– De angrep med orkan-raketter, sier Grykyn, og peker på vridde metallrester.

«Orkan» er navnet på et kraftig, mobilt rakettartillerisystem som brukes for å bombardere større områder. Dette fikk Grykyn på døra.

Han møter meg på togstasjonen i Dymarka. Stasjonsvegen leder gjennom landsbyen. Hele veien peker han på ødelagte tak, vinduer og hus. Noen hus er jevnet med jorden, sanert.

Da russerne kom, hadde kona og ungene for lengst reiste. Han og broren ble igjen med moren. Hun nektet å forlate huset faren hadde reist etter Andre verdenskrig. De første nettene søkte brødrene tilflukt i kjelleren under låven. Det var mer som en binge. Så dro de til naboen.

– Den verste dagen begynte det ved titiden om formiddagen, sier han, mens han plukker på restene av rør-raketten på 220 millimeter. Tre år har gått. Dagene i mars 2022 er litt som i tåke for ham. Ikke spør om datoer. De hadde fått moren ut den dagen låven ble sprengt, og flere nabohus ble truffet.

Han viser videoer på mobilen av brennende bygninger.

– Vi gikk i kjelleren etter dette, jeg har ikke bilder fra da de traff huset vårt, sier han.

Hele dagen raste kampene, bomber og granater ble etterfulgt av skyting. Til sammen gjemte de seg i rundt tre uker.

– Vi var rundt tjue mennesker stuet sammen. Vi kunne ikke lage varm mat, for vi hadde verken gass eller strøm, og måtte koke på vedfyrt komfyr. Men røyken avslørte folk, og da kom granatene.

Begravde naboen i hagen

En eldre kvinne blant dem døde. De begravde henne hastig under et jordlag. Det var iskaldt, fælt. Etter tre uker var russerne jaget ut. Broren tok med seg moren til slektninger. Grykyn flyttet inn på et kontor ved stasjonsbygningen på jobben inne i Kyiv. Han fikk status som flyktning, og litt økonomisk støtte til å leie en ettroms leilighet i nabobyen Browary.

«Alt handler om korrupsjon her»

Serhiy Grykyn.

Snart ble det bombede hjemstedet ansett som «trygt». Da forsvant flyktningstatusen og pengene. Jernbaneansatte jobbet hardt de første måneden. Etter hvert begynte han å dokumentere skadene, og finne ut hva han skulle gjøre.

Ingen forsikring

Ukrainere eier egne boliger. Men de færreste forsikrer dem. Uansett dekker ingen forsikring krigsskade. Internasjonale aktører diskuterer hvordan internasjonal forsikringsnæring kan bidra til å skape tillit for å sikre investeringer til gjenoppbyggingen av landet – men Ukraina er ikke der ennå. I alle fall ikke private – og ikke Grykyn.

Skadene på boliger er beregnet ved nyttårsskiftet til 600 milliarder kroner. Tre firedeler er i de okkuperte områdene.

4,6 millioner ukrainere er internt fordrevet, viser ukrainske tall fra desember 2024. 6,8 millioner ukrainere er fortsatt i utlandet. 4,3 millioner som flyktet fra hjemstedet har returnert, én million av dem fra utlandet, resten fra internt i landet.

88,38 prosent ødelagt

Rapporten fra landsbyrådets komite for undersøkelse av skadde eiendommer – fra våren 2022, slår fast at 88,38 prosent av huset hans er ødelagt etter russisk granatangrep: Alle tekniske installasjoner (vann, strøm, oppvarming, gass) er fullstendig ødelagt.

«Vi har sendt inn 300 søknader om russisk erstatning»

Daryna Kravchuk

«Alle konstruksjonselementer – fundament, bærende vegger, tak, indre vegger, gulv, dører og vinduer – «utilfredsstillende teknisk tilstand».

Tre år har gått. Han har ikke fått ei krone. Den nærmeste naboen har fått et ferdighus satt opp 20 meter fra hans egen ruin, gjennom et utenlandsk hjelpeprosjekt. Grykuyn gnir fingrene mot hverandre, når jeg spør hvorfor ikke han fikk hjelp.

– De betalte mellommenn. Alt handler om korrupsjon her. Sånn er det. Jeg har ikke råd til det, og jeg ønsker å gjøre alt ordentlig, sier Grykyn.

Økt fattigdom

I et internasjonalt samarbeid har Ukraina laget en ordning for privatpersoner som søker erstatning for reparasjoner, og en annen ordning for å erstatte totalskadde boliger. Disse fremstår som enkle og moderne, med søknad gjennom en app Ukraina innførte i 2020 for myndighetskontakt med innbyggerne.

Du kan søke om enten å få inntil et opptil rundt 100.000 norske kroner til materialer for gjenoppbygging, eller et sertifikat som gir deg rett til å veksle den inn en ettroms leilighet andre steder.

Grykyn opplever prosessen som langt fra enkel. Han beskriver en kanossagang fra kontor til kontor. Et statlig eiendomsregister ble etablert så sent som i 2015. Det er altså ikke bare, bare å dokumentere at du eier egen eiendom. For det må du gjøre for å få erstatning, andre kan ikke søke for deg, sier Grykyn.

– Huset mitt har ikke blitt med i det registeret ennå. Nå sliter jeg med å få registrert eiendommen på meg. Siden huset er ødelagt, blir det ikke vurdert som registreringsverdig eiendom, sukker Grykyn.

Håper på ferdighus

På spørsmål om hvordan prosessen virker på ham, drar han opp genseren til albuen.

– Psoriasis, det kom mens jeg holdt på med dette her, sier han, og drar fort genseren ned igjen.

En nabo var heldig og fikk innvilget søknad etter å ha søkt tidlig. Men sertifikatet som skulle kunne veksles inn, viste seg å kun gjelde 30 dager. Han rakk ikke dette, mistet retten, og står nå i kø igjen.

– Vi er rundt 1500 i Dymarka som har mistet hus og hjem, og står i kø, sier han.

Selv håper han på en erstatningsleilighet i den byen, men sier han kun kan få en ettromsleilighet for sertifikatet han venter på. Han forteller at også barnefamilier kun tilbys ettromsleiligheter..

I mellomtiden venter han på en tillatelse til å sanere huset, ruinen som en gang var et hjem. Og ja, han håper også å få et ferdighus, slik som naboen. Men det får ta tiden det tar. Slik kan det kanskje bli en datcha, hytte. Naboen bor nemlig ikke lenger der. Og Grykyn ser for seg det samme, at han kan komme dit og dyrke grønnsakene sine om sommeren.

– Jeg frykter at jeg ikke får ordnet det før jeg er borte. Reglene er slik at sønnen min ikke kan søke erstatning, kun eieren av eiendommen har rett til det, sier han.

Verdensbanken anslår at banktap knyttet til boliglån med sikkerhet i ødelagte eiendeler beløper seg til 14,7 milliarder kroner. Kostnader for riving og fjerning av bygningsrester er anslått til 60 milliarder kroner. Kritisk boligstøtte, nødshelter og bygningsmaterialer beløper seg til 1,6 milliarder kroner. 1,8 millarder kroner er utbetalt huseiere internt fordrevne personer.

Advokater samler seg

Da Kyiv var trygg og russerne slått tilbake, tok den privatpraktiserende eiendomsadvokaten Daryna Kravchuk i Kyiv affære sammen med et 20-30 kolleger i hovedstaden.

– Vi kalte den «Vi er fra Ukraina», smiler hun.

Hun kommer ut av heisen i fjerde etasje med en kaffe latte i hånden. Assistenten har i forkant sørget for å ta imot journalisten i det stilige kontorbygget ved Sportspalasset i sentrum i av Kyiv.

Sola strømmer inn fra det vestvendte vinduet. Spørsmål om det ikke er fåfengt å gå etter russisk ansvar avfeier hun fort.

– Det er viktig å etablere sakene. Vi vet at det kan ta sju til ti år å få dem gjennom systemet. Samtidig er det beslaglagt store russiske verdier, vi håper kan bli brukt som utbetaling for ødeleggelser, sier hun.

Russland ble fjernet fra Europarådet allerede 16. mars 2022, men ble ansett som ansvarlig for hendelser enda et halvt år, frem til 16. september. Kravchuk og mange andre sendte dermed inn krav mot Russland, for ødeleggelser på privat eiendom.

– Vi har sendt inn 300 søknader om russisk erstatning, jeg alene sendte 38 av dem, sier Kravchuk.

Europarådet etablerte på tampen av 2023 et eget register i Strasbourg over skader forårsaket av den russiske føderasjonens aggresjon mot Ukraina

Hun har ikke oversikt over beløpene, og sier det mer handler om ansvar.

– Vi har vært mer opptatt av å reise saker mot Russland, og også russiske selskaper, som Gazprom. Vi mener at Russland skal betale. Derfor søker vi ikke nå om pengebeløp, men om å klargjøre ansvaret.

Jobber gratis

Hun har en rekke slike saker, som bonden som måtte flykte fra Kherson, og gården på sørsiden av elven Dnipr ble liggende i russisk-okkupert område.

– Det er en veldig interessant sak, hvor eieren selvsagt har tapt mye penger på å ikke kunne drive gården sin, sier Kravchuk.

Europarådets program for registrering av tap i Ukraina kalles RD4U. I slutten av mars holdt de et første møte i Intergovernmental Negotiating Committee (IGC) om inngåelsen av en internasjonal avtale om opprettelse av kompensasjonskommisjonen for Ukraina i Haag.

Når krigen en gang er over ventes et enormt krigsoppgjør. Kravchuk har både privatpersoner, selskaper, og som sagt bønder, som kunder. Og hun selv?

– Jeg? Nei, jeg tar ikke penge for dette, jeg gjør dette gratis for landet mitt, sier hun.