Investeringssvindel starter oftest med falske annonser på Facebook, Instagram og andre av Metas plattformer. For læreren i 60-årene startet det med det han trodde var en artikkel i Bergens Tidende (BT).

– Artikkelen sto på MSN Microsoft News, nyhetsstedet som kommer opp når jeg logger meg på jobb-PC-en, så jeg trodde det var trygt. Den var tilsynelatende skrevet av en økonomijournalist i BT og handlet om vanlige folk som hadde tjent mye etter kryptoinvesteringer, sier læreren i 60-årene. Han skulle gjerne stått fram med fullt navn, men må være anonym av hensyn til familien.

Fra 1 600 000 til minus 800 000

Det sto også et telefonnummer i artikkelen til en rådgiver i en sveitsisk bank. Her startet en lengre reise, med investeringer i krypto, valuta, aksjer, og samtaler med hyggelige eksperter som ga han gode råd. De hadde til og med være på ferie i Norge. Alle piler pekte oppover for læreren i to frydefulle måneder i begynnelsen av 2023.

– Jeg skulle gå gjennom en sveitsisk investeringsplattform, som het Rivobanc, og virket seriøs. Jeg fikk en egen konto hos denne banken, og kunne sjekke at pengene sto der. De vokste med god avkastning, til over 1 600 000 kroner. Alt virket helt legitimt, til det falt med et brak.

Da han ville ta ut noe av overskuddet, forsvant plutselig alle de hjelpsomme ekspertene under jorden, og kontoen ble stengt. Han tok kontakt med politiet.  Økokrim sa han var lurt, de 800 000 han hadde investert var forsvunnet. De hadde noen spor til Hong Kong og Cayman Islands, men henla saken.

Samboeren forlot ham

Det er ikke bare økonomisk han kjenner seg ruinert.

– Det ble til at jeg skilte lag med samboer. Hun bor i tomannsboligen vi hadde sammen med barna, jeg bor nå i leid leilighet.

Læreren sitter igjen med mange spørsmål. Hvordan kan arbeidsgiver ha MSN på startsidene på jobb PC, når det er så mange falske annonser? Hvorfor var den falske BT-artikkelen på nett to år etterpå? Hvorfor henla politiet saken så raskt? Og – hvorfor stoppet ikke banken betalingene etter varsel om mulig svindel?

– Det er et helt profesjonelt kriminelt apparat der ute som bare får holde på, mens mitt liv er ødelagt. Jeg har vært veldig langt nede og sliter med tunge tanker. Det kjennes likevel riktig å stå fram med historien, fordi jeg unner ingen det samme. 

Står uten rettssikkerhet

Saken er oppe til behandling i Finansklagenemnda, og det er HELP som fører saken for læreren.

–  Min erfaring er at disse ofrene taper omtrent alt i Finansklagenemnda, de er rettsløse. Hittil har jeg kun vunnet et par saker om investeringssvindel der, sier Petter Dines, fagansvarlig for svindelsaker i HELP. Han mener likevel det er riktig å prøve noen av sakene.

– Det er underkommunisert at dette er et resultat av at bankene har digitalisert sine systemer. Det kommer med en risiko som vi ikke kan velge bort. Da synes jeg ikke det er en rimelig ansvarfordeling at investeringssvindelofrene alltid bærer tapet alene.

Banken burde grepet inn

I lærerens sak mener han varsellampene burde ringt hos banken ved den største overføringen på 400 000 korner. Banken burde ut ifra sin omsorgsplikt grepet inn. Olsen mener dette er å kreve av banken som en profesjonell part, men det er uenighet om hvor langt denne omsorgsplikten skal strekke seg. Dines påpeker at lovverket ikke er oppdatert etter dagens svindelmetoder.

– Vi får ukentlig henvendelser om folk som har mistet penger i investeringssvindel. Det er mye skam rundt det og jeg tror mørketallene er store.

Fakta investeringssvindel

– Svindlerne satt igjen med et utbytte på 2,13 milliarder kroner i 2024, mot 864 millioner kroner i 2020. Dette tilsvarer en økning på ca. 150 prosent de siste fire årene.

– Nordmenn ble svindlet for rundt 300 millioner kroner i investeringssvindel i 2024. Dette er den bedrageriformen der svindlerne sitter igjen med mest penger, i gjennomsnitt 374 000 kroner per offer.

– Mens banken gjerne bærer tapet i svindel med Bank ID og sikker konto-svindel , så gjelder ikke det samme i investeringssvindel der svindelofrene har begrenset juridisk beskyttelse.

– Investeringsbedragerier skjer ofte gjennom sosial manipulering over tid

– Forbindelsen mellom kriminelle nettverk, som driver med alt fra narkotika til menneskehelandet, og bedragerier er blitt tydeligere. Organiserte kriminelle miljøer er nå aktive innenfor alle typer svindel.

(Kilder: Økokrim og DNB)