ARENDAL: – Det er langt fra bare finansnæringen som sitter på penger. NAV og Skatteetaten forvalter store verdier for samfunnet. Og vi mister mye penger på grunn av kriminalitet. De kriminelle søker områder der det er penger å hente, og de er raske, og tar i bruk ny teknologi, sier Håkon Skulstad, direktør i Politidirektoratet. Vi traff ham under Arendalsuka, der han sammen med et solid panel diskuterte han hvordan samfunnet skal møte den stadig økende digitale svindelen.  

– Den digitale hverdagen har skapt helt nye muligheter for de kriminelle, både mot det offentlige og finansaktørene.  

Han forteller at meldinger om mulige lovbrudd fra rapporteringspliktige har doblet seg siden 2020.  

– Vi ser ofte en forbindelse til organisert kriminalitet og kriminelle nettverk. De har integrert den kriminelle virksomheten i legale aktiviteter. Samtidig bruker de trusler og vold for å ivareta sine posisjoner. Det handler om store penger og mange av aktørene skyr ingen virkemidler for å beskytte sin virksomhet, sier Skulstad.  

Totalt er det anmeldt bedrageri for 2,13 milliarder kroner i 2024. Det antas at bare rundt 30 prosent av alle bedragerier anmeldes, så mørketallene er store.  

– Mange av bedrageriene skjer fra land utenfor Norge. Det innebærer at vi ikke kan etterforske og oppklare. Derfor er forebygging svært viktig. Samarbeidet mellom offentlig og privat sektor blir stadig tettere.  Det skaper nye sårbarheter, så det gjelder å være oppmerksomme i de nye systemene som etableres, sier Skulstad.  

Flere domfellelser 

I Skatteetaten ser de mye av det samme.  

– Det er en skremmende utvikling, med grensekryssende multikriminalitet som opererer i raskt tempo. Det ser vi i sanntid. Også momssvindel øker kraftig. Vi ser at de kriminelle utnytter sårbarheter i våre tekniske løsninger. For å møte dette må vi være like raske som de kriminelle. Vi anmelder stadig flere saker og det blir flere domfellelser. Vi har også et tett og godt samarbeid med Oslo politidistrikt, sier Nina Schanke Funnemark, direktør i Skatteetaten.  

Hun ser på deling av data i sanntid som helt vesentlig i møtet med svindlerne.  

– Vi må kunne dele data med alle aktørene. Det er gjennom samarbeid vi kan stanse dem, sier Funnemark.  

Lav risiko 

Nordea opererer i alle de fire nordiske landene og ser at svindel øker.  

– Det har blitt lettvint, billig og svært lønnsomt å drive med svindel. Samtidig er det lav risiko for å bli tatt, dessverre. For oss som skal bekjempe dette er det derimot litt kronglete, kostbart og hakkete, sier Randi Marjamaa, landssjef i Norge for Nordea.   

Hun peker på Sverige, som har hatt svindel som tema ganske lenge og fått redusert det betraktelig.  

– Der samarbeider vi tett med politi og økokrim, rent praktisk. Vi har kartlagt hva vi kan dele og hvilke plattformer vi kan bruke. Da vi fikk reell utveksling av samtidsdata, skjedde det mye. Det er ønske og vilje til lignende samarbeid i Norge, men det er noen steg til som må på plass, sier Marjamaa.  

I dag hindrer personvernregler datautveksling.  

– Vi mener det er rom for å tolke regelverket mer fleksibelt, slik at dette skal gli lettere. For å lykkes må vi ha et smidig økosystem mellom de ulike partene, inkludert teleaktører og sosiale medieplattformer. Det må gjøres noen endringer her, slik at vi blir like smidige som svindlerne, sier Marjamaa.