I fjor høst møtte Finansfokus en kvinne i 70-årene, som fortalte hvordan hun var blitt manipulert av noen som utga seg for å være fra Økokrim til å overføre flere hundre tusen kroner i en såkalt «sikker konto–sak» (lenke sak). BN Bank ville ikke betale henne tilbake pengene, og saken ble sendt til Finansklagenemnda. Da vi møter henne på samme sted ni måneder senere, har hun både en god en dårlig nyhet å komme med.

– Jeg er utrolig glad over at sekretariatet i Finansklagenemnda gir meg medhold. Men banken forstår visst ikke hva det vil si å bli manipulert. Hvis noen ringer deg fra Økokrim og sier det er en utro tjener i banken og at du må få ut pengene fra banken, da gjør du som vedkommende sier.

Over en kopp kaffe forteller hun at saken har vært en stor påkjenning, at hun føler seg dum og bebreider seg selv.

BANKENS ANSVAR GÅR FOR LANGT

Etter at sekretariatet i Finansklagenemnda ga kvinnen medhold i april, har BN Bank bedt selve nemnda vurdere saken.

– Vi mener saken reiser noen prinsipielle spørsmål rundt hvor langt bankens ansvar skal strekke seg for betalinger kunden autoriserer og i tillegg bekrefter muntlig. Vi synes også denne saken ligner på en nyere sak om sikker konto–svindel fra slutten av april, der nemnda ga finansforetaket medhold, sier Endre Jo Reite, direktør personmarked i BN Bank ASA.

Reite sier banken opplevde at de gjorde det de kunne for å stoppe svindelen ved å forsøke å ha dialog med kunden. Hun oppga uriktig informasjon, og sa at pengene skulle overføres til en nevø.

– Kvinnen sier at hun oppga uriktige opplysninger til dere, fordi hun hadde fått klare instrukser fra svindleren. Har dere forståelse for at hun reagerte som hun gjorde?

– Vi forstår at hun ble manipulert. Men hun autoriserte betalingen først og gav oss villedende opplysninger da vi hadde dialog med henne, så vi ikke fikk hindret overføringen. Heldigvis hindret vi henne fra å låne og overføre mer til dem. Et eller annet sted må bankens ansvar stoppe, sier Reite.

– Et eller annet sted må bankens ansvar stoppe

Endre Jo Reite, direktør personmarked, BN Bank ASA.

BEBREIDER SEG SELV

Kvinnen ble også blitt manipulert til å overføre sparepenger fra en konto i OBOS, men der hadde de klart å stroppe transaksjonen. Hun mener BN Bank burde ha klart å gjøre det samme.
Hun har fått advokathjelp fra HELP forsikring.

– Banken er i sin rett til å få prøvd saken for nemnda. Jeg stusser imidlertid på begrunnelsen om at bankens ansvar i sikker konto–svindel må avklares nærmere, sier Petter Dines, fagansvarlig for ID- tyverisaker i HELP. Han mener den har likhetstrekk med andre sikker konto–saker, der nemnda har gitt svindelofferet medhold.

– Å bli forledet til å lyve og gi uriktige opplysninger til banken er ofte en del av den sosiale manipulasjonen offeret utsettes for

Petter Dines, advokat i HELP forsikring.

– Å bli forledet til å lyve og gi uriktige opplysninger til banken, er ofte en del av den sosiale manipulasjonen offeret utsettes for. Det har nemnda allerede tatt stilling til.

BANKEN BURDE VISE OMSORG

Siden Finansfokus sist snakket med Dines i fjor høst, har det vært en stor nedgang i «sikker konto» – saker. Det opplyser også Reite i BN Bank. Både banker og teleoperatører har satt inn tiltak.  

– Hvorfor vil banken gjøre saken mer belastende for henne? Banken kan pulverisere tapet på sin virksomhet. Jeg synes banken i stedet burde fremme det som et konkurransefortrinn å vise omsorg for kunder som åpenbart har blitt manipulert, sier Dines.

– Hva tror du nemnda vil komme fram til?

– Det var i avgjørelsen banken viser til uklart på hvilken bakgrunn svindelofferet gjennomførte transaksjonene. Min klient har gitt en konsistent og troverdig forklaring på manipulasjonen hun ble utsatt for. Da er jeg ganske sikker på at nemnda vil lande på samme konklusjon som sekretariatet, avslutter advokat Petter Dines i HELP forsikring.