Med unntak av Rødt sier samtlige stortingspartier at de vil arbeide for at forenklingene kommer i Norge samtidig med resten av EU. Det såkalte «stopp-klokken-direktivet» er allerede på høring. Svarene er mange, og Rødt skiller seg vesentlig fra de øvrige partiene. SV, MDG og KrF har ikke svart på henvendelsene fra Finansfokus.

TAR NED ETTERSLEP

Leder av finanskomiteen, Tuva Moflag (Ap), sier Arbeiderpartiet ønsker en solid og velfungerende finansnæring i Norge. Hun understreker at partiet er i gang med å redusere etterslepet på innføringen av felleseuropeiske regler.

– Etter at EU vedtok å utsette kravene til bærekraftsrapportering gjennom det såkalte «stopp-klokken-direktivet», sendte regjeringen umiddelbart forslag på høring om tilsvarende utsettelse for norske selskaper, sier Moflag.

Hun fremhever at det er et mål for regjeringen at forenklingene innføres raskt.

– Vi arbeider kontinuerlig med regelverket og rammevilkårene for å sikre at norske finansaktører kan konkurrere internasjonalt, særlig i det europeiske markedet. I tillegg har vi sendt et forslag til endringer i skattereglene for verdipapirfond på høring, sier hun.

VIL HA NASJONAL HANDLINGSPLAN

Tina Bru (H), første nestleder i finanskomiteen, peker på at flere aktører har flagget ut under dagens regjering. Hun mener utviklingen går i feil retning.

– Høyres mål er klart: Norge skal være blant Europas mest attraktive land å starte og drive virksomhet i – også innen finans. Vi må modernisere regelverket og sikre et konkurransedyktig skattenivå, sier Bru.

Vi må modernisere regelverket og sikre et konkurransedyktig skattenivå.

Tina Bru (H)

Hun ønsker en nasjonal handlingsplan for finansnæringen, og lover at partiet vil arbeide for konkurransedyktige vilkår sammenlignet med våre naboland i EU.

– Det er viktig at felles regler håndheves likt i Norge og EU, og at Norge ikke blir hengende etter med stort etterslep i lovverket mot EØS, sier Bru.

KUTT BYRÅKRATIET

Finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi (FrP), sier at de vil redusere unødvendig byråkrati og sikre stabile og konkurransedyktige rammevilkår for næringen. Limi er klar på at Norsk regelverk ikke bør gå lenger enn det EØS-avtalen krever.

– Når vi først er en del av det indre markedet gjennom EØS, må vi også sørge for at regelverket håndheves likt, slik at ikke norske selskaper blir straffet unødvendig hardt gjennom strengere tolkning eller praksis, sier Limi.

Han understreker at FrP generelt er positiv til forenklinger, særlig når det gjelder rapporteringskrav som legger store byrder på næringslivet.

OMORGANISERING AV TILSYNET

Geir Straume Olsen, Venstres representant i finanskomiteen, understreker at samtidig innføring og lik håndheving av EU-regelverk er viktig, men går enda lenger:

– Venstre ønsker norsk EU-medlemskap slik at Norge kan være med å påvirke viktige reguleringer for finansnæringen før de vedtas og slik at det blir en fullharmonisering av regelverk mellom norsk finansnæring og øvrige EU-land.

Vi vil omorganisere Finanstilsynet, etter modell fra Sverige

Geir S. Olsen (V)

Han tar til orde for et mer konkurransedyktig skattesystem og vil fjerne exit-skatten, formuesskatten på arbeidende kapital og endre finansskatten han i dag mener fungerer som en ekstra arbeidsgiveravgift.

– Vi vil også omorganisere Finanstilsynet, slik at de i langt større grad enn i dag bidrar til veiledning og informasjon til finansnæringen, bl.a. gjennom å etablere et eget innovasjonssenter, etter modell fra den svenske Finansinspektionen

Venstre vil i tillegg styrke tilgangen på risikokapital, gjøre opsjonsbeskatningen tilgjengelig for fintech-bedrifter og øke skatteinsentivene for investering i oppstartsbedrifter.

ET HJERTE FOR SPAREBANKENE

Finanspolitisk rådgiver i Senterpartiet, Geir Indrefjord, fremhever at partiet vil sikre rettferdige konkurransevilkår for bankene, og legge til rette for trygge banktjenester i hele landet.

– Senterpartiet ønsker en handlingsplan for å styrke finansnæringen, spesielt innen kapitalforvaltning, sier han.

Han løfter også frem sparebankenes rolle:

– Sammen med større forretningsbanker og mindre nisjebanker bidrar sparebankene til å gi det norske banksystemet stor kraft, fleksibilitet og evne til å finansiere små og store prosjekter for folk og næringsliv i hele Norge

Indrefjord bekrefter at Sp støtter samtidig innføring av omnibus-pakkene, og trekker også frem at det var tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum som i 2024 satte i gang arbeidet med å se på vilkårene for fondsforvaltningsbransjen.

ETTERLYSER STRENGERE REGULERING

Rødt skiller seg klart ut fra de øvrige partiene. Finanspolitisk rådgiver Ole Dolmseth sier partiet ønsker at finansnæringen skal tjene fellesskapet – ikke motsatt.

– Vi vil styrke offentlig eierskap i storbanker som DNB og etablere en offentlig samfunnsbank med fokus på utlån til personer og samfunnsnyttige formål, sier Dolmseth.

Vi vil styrke offentlig eierskap i storbanker

Ole Dolmseth (R)

Han ønsker en mer demokratisk kontrollert finanssektor, med mindre spekulasjon og sterkere fokus på realøkonomien. Rødt vil også stramme inn reguleringene, med høyere egenkapitalkrav og begrenset risikotaking.