GARDERMOEN: Hvordan vil kunstig intelligens og algoritmestyrt ledelse påvirke arbeidslivet? Det var spørsmålet Edwards forsøkte å svare på under Finansforbundets vårkonferanse.

– Det er store forventninger til hva kunstig intelligens kan gjøre i form av forenkling og produktivitetsøkning. Foreløpig ser vi lite av dette, sier Kasper Edwards, forsker ved Danmarks Tekniske Universitet. Forventningene kommer gjerne fra eiere, ledelse og investorer. Hos de ansatte er bildet mer blandet.

– De med noen år på nakken frykter teknologien i større grad enn de yngre, som ser roboten som noe som kan gjøre alt hardt arbeid. Sannheten er nok et sted i midten, sier Edwards, som ser at det mangler kunnskap om KI i de fleste organisasjoner.

– Vi slipper løs et nytt dyr som vi ikke vet hva kommer til å gjøre. Ledelsen vil ha noe som øker effektiviteten, men frykter hvordan den kan ødelegge forretningsmodellene. Teknologene forstår teknologien, men knytter den ikke til selskapets strategi, mens de ansatte frykter for jobbene sine.

AUTOMATISERING OG ANALYSE

Finansnæringen er som skapt for kunstig intelligens. Mange oppgaver er like og repetitive. Det gir grobunn for automatisering. Samtidig er KI dyktig på analyse. Næringen sitter på enorme mengder data, der KI kan se etter mønstre i alt fra svindeldetektering til aksjeanalyser.

– Også på det juridiske feltet er KI dyktig, der ting er regelbasert og der det er mye data, sier Edwards.

MÅ OPP I VERDIKJEDENE

I takt med at KI tar over og automatiserer mange av de enklere oppgavene, vil folk frykte for jobbene sine. Da må de flytte seg oppover i verdikjedene.

– De ansatte må konsentrere seg om andre, mer utfordrende oppgaver. Dette skaper et problem, da junioroppgavene forsvinner. Samtidig forsvinner muligheten for juniorene å lære seg ting fra bunn og se hvordan ting henger sammen. Spørsmålet blir hvordan vi da skal gjøre juniorene kompetente, sier Edwards.

USTRUKTURERT TILNÆRMING

De fleste tenker på Chat GPT og andre språkmodeller når de hører KI. Edwards ser at det er veldig tilfeldig hvordan denne teknologien tas i bruk.

– Det siver inn på en ustrukturert måte. Noen bruker det og blir mer effektive. Dermed får de som kan verktøyet en stor fordel. Skal de, som da kan dette og som øker sin produktivitet, få bedre betalt? Poenget er at her må virksomhetene inn med kompetansetiltak og strukturere opp bruken, sier Edwards.

OVERVÅKING ELLER HJELP?

Se for deg at du jobber på kundesenter og at dine samtaler blir overvåket i sanntid. Ved hjelp av tale til tekst, får samtalene en skår. Bruker du rett eller feil ord? Dette blir testet.

– Dette er et annet nivå av overvåkning som påvirker de ansatte. De kan også få empatiskår ut fra hvilke ord de bruker. Ansatte som har snakket med kunder i mange år og som er gode på det, får plutselig skår ut fra en algoritme. Algoritmen tar ingen hensyn til at samtaler er forskjellige og at folk må møtes på ulike måter. De har sin standard som skal følges. Her er det en mismatch mellom hensikten med systemet og hvordan det endte opp, sier Edwards.

Dette er et annet nivå av overvåkning som påvirker de ansatte

Ofte hevdes det at målinger skal være en støtte og hjelp. Men erfaringen er at folk tilpasser seg systemene og at resultatet sjelden blir det ledelsen ser for seg.

– Det er fristende å få mer data på de ansatte og skåre dem. Fakta er at performance management ikke gir bedre resultater. Danske Bank tok bort alle KPIer i to avdelinger i seks uker. Resultatet var at avdelingene økte sine resultater noe, forteller Edwards.

FOLK REAGERER PÅ MÅLINGER

– Ledelsen sier at målingene kun er en indikasjon. De som måles bruker KPI i sterk grad som rettesnor og frykter at de mister muligheter, hvis de ikke når målene. Denne holdningen fortsetter oppover i hierarkiene, der mellomledere får et sterkt fokus på sine KIP-er, mens deres ledere i sin tur peker på at de kun er en indikasjon. Det er en systematisk feiltolkning opp i systemene, sier Edwards.

HIMMEL ELLER HELVETE

Hva blir da KI, himmel eller helvete i arbeidslivet? Edwards presenterer to scenarier:

Dystopia:

Jobber forsvinner, de som blir igjen er tøffe og tunge jobber.

Utopia:

KI tar bort kjedelige oppgaver. Overvåkning brukes for utvikling og kompetanseheving. Vi får systemer som er gode å jobbe med.

Hvilken blir det? Det vet vi ikke. Det som er sikkert, er at fagforeningene spiller en viktig rolle ved innføring av KI.

– Hva er hensikten og funksjonen til KI-systemet? Er det andre selskaper med erfaringer med systemet? Hvordan skal det utvikles? Når og hvordan involveres de ansatte i prosessen? Alle disse er viktige spørsmål som fagforeningene må stille og pushe ved innføring av KI, sier Edwards.