Stortinget er i ferd med å behandle regjeringens forslag til nytt rapportregelverk, basert på EUs direktiv om bærekraftrapportering. Mange banker rapporterer allerede, men sliter med dårlig datakvalitet, særlig fra sine kunder.  

I tillegg til å rapportere egne utslipp, blir bankene trolig storforbrukere av rapporter fra sine bedriftskunder. 

Brønnøysundregistrene har fått i oppgave å samle bærekraftrapportene. Om tre år vil rundt 1200 norske selskaper rapportere. Dataene vil ligge i årsrapporten, som jo finnes digitalt. Dataene skal tagges digitalt. De som er interesserte vil da kunne hente ut et selskaps bærekraftsrapportering på Brreg.no. 

– Norske finansforetak vil forholde seg til bærekraftrapporteringen på to måter; både som rapporterende selskaper, og ikke minst som brukere av informasjonen, sier Kristian Ruth, som er bærekraftansvarlig i Finans Norge. 

FRIVILLIG RAPPORTERING 

Det store flertallet norske selskaper er SMB-er, og faller dermed utenfor kravet til bærekraftrapportering. Likevel vil mange trolig få spørsmål, fra banken eller andre, om hva de gjør på bærekraft. Også de som ikke er rapporteringspliktige kan komme til å måtte svare på en del av de samme bærekraftspørsmålene fra flere ulike interessenter. 

 – Dersom det blir synliggjort at det er lettere også for de som ikke er rapporteringspliktige å rapportere frivillig, i stedet for å måtte svare på de samme spørsmålene direkte fra alle ulike interessenter, for eksempel banken, ser Ruth for seg at det blir enklere for alle parter. 

EU er i ferd med å lage en forenklet standard for de som ikke er rapporteringspliktige, men velger å rapportere frivillig. 

 – Vi håper den blir så bra at mange vil bruke den. Det vil i så fall gi store effektiviseringsgevinster, sier Ruth. 

Den internasjonale finansbransjeorganisasjonen PCAF har laget en metode for hvordan et finansforetak skal beregne sine finansierte klimagassutslipp.  

PCAF har laget tre standarder 

• Finansierte utslipp, for eksempel når en bank låner penger til en virksomhet som genererer utslipp,  
• Fasiliterte utslipp, som for eksempel oppstår når en markets-avdeling i en bank tilrettelegger for at det blir hentet penger i markedet til et selskap 
• Forsikringsassosierte klimagassutslipp 

PCAF har 22 norske medlemmer, herunder selskaper som DNB, Gjensidige, KLP, Oljefondet og en rekke sparebanker. 

Ruth understreker at medlemskap ikke er noen forutsetning for å bruke PCAFs metode i konkret rapportering. 

NYE KURS PÅ GANG 

Kompetansepåfyll skal styrke rådgivernes mulighet til å jobbe effektivt med bærekraft. Her får Finansforbundet en viktig rolle.  

– Det viktigste for oss er å sikre gode kompetansetilbud for ansatte i bransjen. Nå har vi vært med på å sikre bransjeprogrammet for finans, som er et trepartsprosjekt mellom arbeidsgiverne, staten og de ansatte, der flere moduler er spesielt rettet inn mot å øke risikoforståelsen knyttet til klima, naturskader og det sosiale aspektet, det vil si risikoen dette får for kunder og bedriftene i bransjen. I tillegg kommer det nye rapporteringsregimet i forlengelsen av EUs taksonomi og EUs rapporteringsdirektiv (forkortet CSRD), sier Eivind Friis Hamre, spesialrådgiver for bærekraft i Finansforbundet.  

– Vi får fire nye gratis utdanningsprogrammer på bærekraft som går på lufta 1. januar 2025, som alle ansatte kan søke på, sier han. 

– I og med at så stor del av norsk økonomi er basert på fossil utvinning, og de utslippene som følger med dette, har mange norske banker en lengre vei å gå mot netto-null. Det krever mer ambisiøse transisjonsplaner (eller: overgangsplaner, red.anm).   

Friis Hamre minner om at selv om oljebransjen går bra, så vil det ha stor effekt på bransjens risikovurderinger når boliger, næringsområder og andre sektorer rammes av naturskader som følger av klimaendringene. 

SMELL PÅ LOMMEBOKEN  

Friis Hamre understreker at et finansselskap uansett må ta utgangspunkt i den kundebasen det har.   

– Noen vil ha en lengre vei å gå fordi de er mer eksponert for utvinning av fossil energi. 

Til gjengjeld mener han at disse bankene kan utgjøre en større forskjell, fordi de er i posisjon til å påvirke kunder med store utslipp. 

Ute i Europa har bankene vært mer offensive i forhold til å fjerne fossile engasjementer

Eivind Friis Hamre, Finansforbundet

– Ute i Europa har bankene vært mer offensive i forhold til å fjerne fossile engasjementer, men jeg vil ikke si at norsk finansbransje har vært noen sinke. De må bare jobbe på en annen måte, mener Friis Hamre. 

– Green Finance Initiative, et britisk tiltak der myndighetene spiller en sentral rolle, har lagt fram beregninger som konkluderer med at Storbritannias BNP vil reduseres med 12 prosent som følge av klimaendringer. 

–Siden finans jo reflekterer hele økonomien, så illustrerer dette de enorme risikoene som vil følge av klimaendringene, også for finansbransjen, sier bærekraft-rådgiveren.