LITEN EFFEKT: Sjeføkonom i Finansforbundet, Sven Eide, tror lovforslaget i all hovedsak vil ha konsekvenser for mindre butikker og kaféer.

Regjeringen strammer inn på kontantbetaling

Flere og flere nekter å ta imot kontant betaling. Regjeringen vil stramme inn og sikre forbrukerne retten til å betale med papirpenger. Sjeføkonom i Finansforbundet, Sven Eide, undrer seg over at forslaget kommer før Betalingsutvalget har levert sin rapport.

– Det er fortsatt en del grupper som av ulike grunner har behov for å benytte seg av kontanter og den retten blir ikke alltid så godt ivaretatt. Det antas å være rundt 600.000 borgere som ikke har tilgang til digitale betalinger, blant annet asylsøkere og barn og personer med psykiske utfordringer. Det er også en stadig økende gruppe eldre borgere som mister digital tilgang når de kognitive evnene forvitrer, og disse må også ivaretas, sier sjeføkonom i Finansforbundet, Sven Eide.

– Det at man styrker retten til kontant betaling betyr ikke nødvendigvis at omfanget vil øke i veldig stor grad, mener han.

Regjeringen foreslår nå endringer i Finansavtaleloven for å styrke forbrukernes rett til å betale med kontanter. I salgslokaler der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, skal det kunne betales med kontanter, dersom det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller ved salgslokalet. Lovforslaget setter samtidig en øvre grense på 20 000 kroner for retten til kontant betaling.

STUSSER OVER TIDSPUNKTET

Lovendringsforslaget som skal opp til behandling i Stortinget justiskomité kommer som følge av uklarheter rundt tolkning av gjeldende lov. Manglende vilje til kontanthåndtering hos deler av næringslivet har ført til flere brukersteder som ikke lenger godtar kontant betaling.

– Det er viktig at utvalget som skal se på trygge og enkle betalinger jobber mot sikre og inkluderende løsninger, men disse vil uansett utfall ligge et stykke frem i tid. I dag er kontanter en del av beredskapsløsningen sammen med de digitale systemene, og det er viktig at den fungerer godt. Så lenge retten til å betale med kontanter ligger fast i lovverket kan det være nyttig med en tydeliggjøring slik at den blir ivaretatt. Men vi stiller oss undrende til at regjeringen kommer utvalget i forkjøpet på dette tidspunktet, sier Eide og viser til at Betalingsutvalget ventes å komme med sin innstilling i november.

Betalingsutvalgets mandat er nettopp å beskrive og vurdere tilbudet av og muligheten for bruk av kontanter og kontantenes bidrag til trygge og enkle betalinger for alle.

KUN TRE PROSENT KONTANT

Gjennom pandemien falt kontantandelen drastisk. Høsten 2019 var kontantandelen sju prosent. Av en artikkel på «Bankplassen» fra Norges Bank fremgår det at kun tre prosent av alle kjøp ved utsalgssted høsten 2021 ble betalt i kontanter. Andelen har holdt seg stabil. En av ringvirkningene av corona var at færre valgte å betale med kontanter, både av frykt for smitte og fordi mange utsalgssteder oppfordret folk til å betale på andre måter.

Eide ser ikke for seg at regjeringens forslag vil ha store utslaget for finansnæringen.

– Primært vil dette treffe de som skal ta imot kontanter og vil ha konsekvenser for mindre butikker, caféer og slikt. Jeg kan ikke helt se de store konsekvensene for finansbransjen, utover at infrastrukturen for kontanter (minibank mm.) antagelig ikke kan bygges ytterligere ned, sier han.

TVILER PÅ ØKNING I SVART ØKONOMI

Et annet element som trekkes frem i høringen er retten til vern av privatlivet. Datatilsynet påpeker at en person kan ha mange legitime grunner til å betale uten å etterlate seg elektroniske spor.

– Borgernes rett til å velge å betale med kontanter er derfor et viktig prinsipp for å ivareta den grunnleggende retten til vern av privatlivet, skriver Datatilsynet i sitt høringssvar. 

Digitale spor gjør imidlertid at hvitvasking og terrorfinansiering blir vanskeligere å skjule. En kvitteringsrull som viser kortbetalinger, er heller ikke et attraktivt ransutbytte. Men Eide ser ikke det at retten til kontantbetaling styrkes som noe som vil føre til en voldsom økning i den svarte økonomien.

– Det at man styrker retten til kontant betaling betyr ikke nødvendigvis at omfanget vil øke i veldig stor grad. Retten eksisterer jo også i dag, så vi ser ikke at dette vil være et stort problem.