Økonomi og psykisk helse henger tett sammen. Økonomiske bekymringer kan føre til grubling, stress og søvnproblemer. Blir det langvarig, kan det utvikle seg til psykiske lidelser.

– Det er ulikt fra person til person hva de tåler. Men mange opplever mer stress knyttet til sin økonomiske situasjon i tiden vi er inne i nå. For noen påvirker dette konsentrasjonen, og evnen til å planlegge langsiktig. Kunder som vanligvis vil være i stand til å sette opp et budsjett, kan oppleve at rullegardinen går ned. De får ikke med seg informasjonen som blir gitt, eller klarer ikke å agere på det, sier samfunnspsykolog Ingvild Stjernen Tisløv.

Hun har jobbet opp mot finansbransjen de siste to årene, og leder prosjektet «Gjeld og psykisk helse» i Bank2.

ENKLE KOMMUNIKASJONSGREP

– Bankene kan gjøre veldig mye bare ved å løfte sin egen kompetanse og kunnskap om sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse. Det er et stort, ubrukt potensial bare i kommunikasjonsteknikk. Banken må rigge tjenestene sine så enkelt som mulig – det vil alle tjene på, uavhengig av situasjon.

Ett eksempel kan være å sende melding til kunden et par dager i forkant av første låneforfall, i stedet for å sende purring etterpå.

– Det er mye mer effektivt å hjelpe folk å gjøre rett, i stedet for å si at de gjør feil. En enkel påminner, og beskjed om å ta kontakt om kunden lurer på noe, gjør at flere betaler på tiden. Det er altså bedre for banken også, sier Tisløv.

Bedre forståelse for hvordan økonomisk stress påvirker kundene, kan også gjøre den muntlige kommunikasjonen lettere.

ØKONOMI OG IDENTITET

– For en bankrådgiver er det viktig å være klar over når kunden er mottakelig for informasjon. Hvis kunden er sint eller gråter, er det ikke tiden for å si at de bør selge huset for å unngå tvangssalg. Det beste er om man kan hjelpe kunden å forstå det selv. Andre grep, om rådgiveren er usikker på hva kunden har fått med seg av info, er både å sjekke av underveis i samtalen – er dette greit for deg, opplever du dette som gjennomførbart, og liknende. Dessuten må informasjonen også sendes skriftlig.

Bankene opplever høy pågang av kunder som vil ha økonomisk rådgivning. Søknadene om avdragsfrihet øker, og flere boliglån går nå til inkasso.

– Vi bygger vår sosiale struktur rundt økonomi og forbruksmønster. De gruppene som opplever en økonomisk krise, for eksempel etter en feilinvestering, og som mister pengene sine, kanskje firmaet sitt, eller har en brå endring i inntekter eller utgifter, kan få akutte symptomer på psykisk sykdom. De som opplever statusfall, virker også mer utsatt for selvmordstanker eller -forsøk enn de som har levd på grensa lenge, eller i generasjoner. Å miste kontrollen over økonomien sin, kan føles som å miste seg selv, og livet sitt slik en kjenner det. Vi kan oppleve at det truer både identitetsfølelsen, sosiale relasjoner og muligheten vår til å delta i samfunnet. Det er ikke rart at vi blir skikkelig, skikkelig redde, sier Tisløv.

SE PÅ UK

– Da er det viktig å huske på at folk i krise ikke får med seg info. Gjør det skriftlig, med så lite bankspråk som mulig. Skriv det viktigste først. Fortell hvor de kan henvende seg om de lurer på noe. Og er du i tvil om informasjonen er oppfattet, sjekk.

Tisløv peker mot UK, hvor leger og psykologer kan be om stans i økonomisk pågang mot en person som sliter.

– Dette henger sammen med målet om bærekraft og sosialt ansvar. Det er også på tide at bankene retter blikket mot seg selv. I stedet for å tenke at høy risiko på bakgrunn av livssituasjon eller trekk ved kunden er lik dårlige betingelser – hva om bankens håndtering av kunden også er en del av risikovurderingen? I dag ser vi tall fra SIFO som viser at halvparten av husstandene er utrygge – 18% sliter eller er ille ute. Og de aller fleste av oss vil oppleve å få en psykisk lidelse i løpet av livet – eller være pårørende til noen som har det. Vil bankene få flere gode kunder om de justerer risikovurderingen etter andre prinsipper?