MÅ STYRKES: – Tilbudet om opplæring og videreutdanning må styrkes. Det må legges til rette for fleksible muligheter for læring. Trepartssamarbeidet nasjonalt og et velfungerende topartssamarbeid lokalt har en viktig rolle, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

Flere vil ta etter- og videreutdanning

For første gang siden 2009 øker interessen for etter- og videreutdanning i arbeidslivet, men riktignok fra et meget lavt nivå. Bank, finans og forsikring er intet unntak.  

I 15 år har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) målt trykket i norsk arbeidsliv blant et utvalg norske arbeidstakere på oppdrag fra YS. I dag ble resultatene av YS’ Arbeidslivsbarometer 2023 presentert på Arendalsuka.  

I år retter barometeret spesielt oppmerksomheten på kompetanse og deltakelse i etter- og videreutdanning. Dette er et tema som er spesielt viktig for ansatte i bank/forsikring/finans, som jobber i en bransje i kontinuerlig utvikling. 

Historisk har interessen for etter- og videreutdanning (EVU) sunket jevn og trutt siden undersøkelsen startet i 2019. Da var det hele 64 prosent som sa at de var interessert i å øke sine kunnskaper. Undersøkelsen viser også at det er unge arbeidstakere under 30 år viser størst interesse for bygge kunnskap. I 2022 svarte 49 prosent positivt på dette spørsmålet, mens i år har interessen for EVU blant unge steget til 62 prosent. 

MÅ TILPASSES BEHOVENE 

I en kommentar til resultatene sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud at utdanningstilbudet må tilpasses behovene i arbeidsmarkedet. 

– Arbeidslivet står ved inngangen til store omstillinger knyttet til digitalisering og klimaendringer. At få ønsker etter- og videreutdanning kan føre til problemer for både næringslivet og offentlig sektor. Derfor er det viktig at arbeidstakerne må få både tid og ressurser til å utvikle egen kompetanse. 

Skjæggerud peker på at universitets- og høgskolesektoren må forsterke samarbeidet med næringslivet. Da kan flere ta etter- og videreutdanning og bidra til å styrke konkurransekraften. 

– Tilbudet om opplæring og videreutdanning må styrkes. Det må legges til rette for fleksible muligheter for læring. Trepartssamarbeidet nasjonalt og et velfungerende topartssamarbeid lokalt har en viktig rolle, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. 

ØKT EVU-INTERESSE 

Den gode nyheten i årets undersøkelse er at interessen for etter- og videreutdanning (EVU) i arbeidslivet generelt for første gang siden 2009 viser en positiv utvikling fra bunnivået i 2022. Da var det kun 44 prosent som var interessert, mens i årets undersøkelse er det 48 prosent av arbeidstakerne som er interessert i EVU. Men selv om interessen er økende, er det langt igjen til resultatene fra starten i 2009.  

Også ansatte i bank, forsikring og finans er mer interessert i etter- og videreutdanning nå enn tidligere. Mens 38 prosent sa at de var interessert i 2022, så var 42 prosent interessert i mer kunnskap i 2023. 

HØY DELTAKELSE 

Når vi ser spesifikt på interessen for å delta i annen jobbrelatert utdanning i bank, forsikring og finans, så sier hele 70 prosent at de er interessert i dette. Det siste året har 56 prosent av de ansatte deltatt i jobbrelatert opplæring i form av kurs, konferanser eller lignende, mens bare 45 prosent av arbeidstakere i andre bransjer har gjort det samme. 

Bank, forsikring og finans var en av bransjene der flest fikk god kompetanseutvikling på jobb.

Mari Holm Ingelsrud, forsker, Arbeidsforskningsinstituttet

– Dette stemmer godt med barometeret fra 2017. Her vi så at bank, forsikring og finans var en av bransjene der flest fikk god kompetanseutvikling på jobb, sier forsker Mari Holm Ingelsrud ved Arbeidsforskningsinstituttet som sammen med forskerne Elisabeth Nørgaard og Elin Moen Dahl har laget årets arbeidslivsbarometer. 

Ingelsrud peker på et annet interessant funn fra bank, forsikring og finans. Her tror hele 70 prosent av arbeidstakerne at deres egne arbeidsoppgaver helt eller delvis vil kunne utføres av en maskin i stedet for dem selv. Dette betyr at de ansatte er veldig klar over den automatiseringsprosessen som deres bransje fortsatt står ovenfor. 

MYE VIL HA MER 

Generelt avdekker YS’ Arbeidslivsbarometer store forskjeller på hvem som deltar og hvem som ønsker å delta både i formell utdanning og annen jobbrelatert opplæring. De som er interesserte i å delta er oftere ansatte som har fullført noe utdanning på høyere nivå fra før, mens både interessen og deltakelsen er lavere blant ansatte som har høyeste fullførte utdanning på grunnskole- eller videregående nivå. Med andre ord, mye vil ha mer. Dette kalles Matheus-effekten, og gjelder også når det er snakk om etter- og videreutdanning. 

Det er ikke mangel på studieplasser, kvalifikasjoner eller kostnader som holder ansatte borte fra kompetanseheving. Det er heller ikke så mange som nevner manglende støtte fra arbeidsgiver som hovedårsak. Begrunnelsen for ikke å delta er primært knyttet til den enkeltes personlige ønsker og behov. Samtidig henger sannsynligvis ansattes opplevde behov for, og mulighet til å delta i formell utdanning og annen jobbrelatert opplæring sammen med hvordan etter- og videreutdanning er lagt opp. Mye formell kompetanseheving foregår utenfor arbeidslivet. Da vil EVU kreve et jobb-avbrekk eller i det minste redusert arbeidstid eller innvestering av mye fritid. Dette kan påvirke ansattes opplevde behov for og mulighet til å delta. 

De viktigste årsakene til at ansatte deltar i etter- og videreutdanning er at de ønsker å øke egne kunnskaper innen et felt som interesserer dem, eller at de vil gjøre jobben bedre. Tilsvarende, er den viktigste årsaken til at ansatte ikke deltar, at de ikke opplever at de trenger det for å gjøre jobben, eller at de ikke føler noe personlig behov for å delta. Når det gjelder formell utdanning, er også mange som sier at de ikke ønsker å gå på skole igjen. 

HJEMMEKONTOR VANLIG  

– Hvilke funn i undersøkelsen har overrasket deg mest? 

– Det som er mest overraskende er at koronapandemien og håndteringen av den ikke har ført til større og varige endringer i arbeidslivet. Dette til tross for at ganske mye var annerledes under koronapandemien, så er de barometerverdiene som blir målt ganske like som i fjor og også i forhold til målingen i 2019, sier Mari Holm Ingelsrud. 

LITT OVERRASKET: – Det som er mest overraskende er at koronapandemien og håndteringen av den ikke har ført til større og varige endringer i arbeidslivet, sier forsker Mari Holm Ingelsrud i Arbeidsforskningsinstituttet (Foto: Sonja Balci / OsloMet)

En varig endring som forskerne ser, er at andelen arbeidstakere med mulighet for hjemmekontor og som bruker dette har holdt seg stabil fra i fjor til i år. Blant alle arbeidstakere som har mulighet, jobber fortsatt 44 prosent hjemmefra hele dagen minst én gang i uken. I bank, forsikring og finans er det 89 prosent som har mulighet for hjemmekontor. Her jobber 58 prosent hjemmefra minst ukentlig. På denne bakgrunn tror forskerne at ulike spørsmål knyttet til konsekvensene av hjemmekontor for ansatte, virksomhet og samfunn også vil være viktige fremover. 

– Et positivt funn vi ser i årets barometer, er at arbeidstakerne generelt fortsatt føler seg trygge på at de har en jobb fremover. Samtidig ser vi noen negative tendenser til at det er flere som er bekymret for hvordan egen helse vil kunne påvirke arbeidsdeltakelsen fremover, avslutter Ingelsrud. 

FIRE FUNFACTS  

Her har vi plukket ut noen andre funn fra årets arbeidslivsbarometer som gjelder ansatte i bank, forsikring og finans: 

  • 68 prosent er helt eller delvis enige i at arbeidsgiver jobber aktivt med å innføre klimatiltak. 
  • 42 prosent slutter opp om koordinerte kollektive lønnsforhandlinger.  
  • 47 mener at fagforeningen bør ha en stor rolle i å forhandle lønn. 
  • 20 prosent tror omstilling til det grønne skiftet vil påvirke jobben positivt. 

Les hele rapporten