Justiskomiteen behandlet 25. mai et representantforslag fra SV om mer rettferdig inkasso og gjeld i dyrtid. Innføring av rentetak er en del av forslaget, og ble også fremmet på samme tid i fjor. Siden da har forbruksgjelden i Norge økt med 2,5 milliarder kroner, hvorav 900 millioner fra februar til mars i år.

-Dyrtiden gjør at flere forbrukere nå bruker kreditt for å finansiere grunnleggende forbruk. Det gjør det enda mer aktuelt enn tidligere å sette et rentetak på forbrukslån og kredittkortgjeld, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Redd Barna offentliggjorde i mai en undersøkelse som viser at ni prosent av norske barnefamilier har brukt kreditt- eller forbrukslån for å dekke økte kostnader. Finansmarkedsmeldingen 2023 fremhever også at gjelden i norske husholdninger lenge har vokst raskere enn inntektene, og at det kan være en risiko for den finansielle stabiliteten i samfunnet.

FORBRUKERNES STEMME: JA!

-Dyrtid treffer de mest sårbare gruppene først. Høye renter og gebyrer på forbrukskreditt tvinger nå mange av de mest økonomisk sårbare ned i knestående. Rentetak på denne typen lån er innført i mange europeiske land, sier Jorge B. Jensen, og trekker fram Finland som et eksempel:

-Der er rentetaket nå 20 prosent. De har designet en løsning som er lett å administrere, og lett å forstå. Et tilsvarende rentetak i Norge berører ikke boliglånene, som er motoren i finansmarkedet, og vil ikke være sterkt inngripende for de som driver ansvarlig i det norske forbrukslånsmarkedet, sier Jensen.

-Vi har beregnet at dette påvirker 24 prosent av de dyreste smålånene på under 10.000 kroner, men det rammer det meste av kredittkort. Over 90 prosent av forbrukslånene av normal størrelse vil heller ikke påvirkes av et slikt rentetak.

I Finland ble rentetak innført gjennom en drivende politisk makt. I Norge er det som en litt våt sokk. Utrede, utrede, utrede.

Jorge B. Jensen, Forbrukerrådet

BRANSJEN: NEI!

-Rentetak er innført primært i land hvor det har vært tilbudt såkalte payday-lån, som har en enorm rente, sier Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge.

-Det har vi heldigvis ikke sett i Norge. Vi tror rentetak vil medføre at flere tilbydere legger renten oppunder rentetaket, og dermed virker kostnadsøkende, sier Fåne.

-Det er også en prosess i EU som Norge uansett må forholde seg til.

POLITIKERNE: UTREDE

Dok 8-forslaget ble lagt fram av SV-representantene Andreas Sjalg Unneland, Kari Elisabeth Kaski og Kathy Lie. I tillegg til punktet om rentetak inneholdt forslaget også punkter knyttet til inkasso, utviding av gjeldsregistre, og forbud mot salg av fordringer for usikret gjeld. Justiskomitéen peker på at dette delvis er spørsmål Stortinget uansett vil få på bordet når ny inkassolov skal vedtas, og at det har liten hensikt å gjøre vedtak nå. Komitéen mener også at representantforslaget inneholder flere finansregulatoriske grep, som bør behandles i et bredere og godt utredet lovforslag.

Og dermed ble innstillingen fra Justiskomiteen til Stortinget å ikke vedta forslaget.

-I Finland ble rentetak innført gjennom en drivende politisk kraft. I Norge er det som en litt våt sokk. Utrede, utrede, utrede, sier Jorge B. Jensen.