VERRE GLOBALT: Arbeidernes rettigheter er under press under store deler av verden, sier Christy Hoffman.

Skryter av NBIM

UNI-sjef Christy Hoffman gratulerer NBIM (Oljefondet) med deres nye policy for arbeiderrettigheter. Samtidig påpeker hun at det viktige er hvilke konsekvenser den nye policyen får i praksis.

– Møtet med NBIM var veldig bra. Vi var der for å gratulere med den nye policyen og markere at dette er viktig. At en så stor aktør gjør dette, er viktig for støtten arbeidernes rettigheter og organisasjonsfrihet. Det er en stor endring og. Nå blir det spennende å se hvordan de håndterer dette i praksis. Til syvende og sist er det det som betyr noe, sier Christy Hoffman, leder av UNI Global Union. UNI er en verdensomspennende sammenslutning for arbeidstakerorganisasjoner med rundt 20 millioner medlemmer fordelt på 950 fagforbund i 150 land.

Det er for mye press for å få så billig arbeidskraft som mulig

Hun møter NBIM i anledning fondets nye policy på arbeiderrettigheter. Rent konkret har oljefondets nå tatt momenter rundt human kapital inn i sitt forventningsdokument. Dette sier noe om hva fondet forventer av bedriftene de investerer i.

UNI-sjefen er trygg på at dette vil føre til en endring også i praksis.

– Jeg tror de vil være mer engasjert rundt disse spørsmålene, så får vi se hvordan det ser ut om noen år. Det blir spennende å se hvordan de skal jobbe for å sikre at selskapene de investerer i også endrer sin policy. Det vil være et spørsmål om hva de fokuserer på.

VIKTIG STEG

At investorer setter krav til arbeidernes rettigheter, er kritisk for utviklingen av det internasjonale arbeidslivet.

– Du kan ikke være investor og si at du ikke bryr deg. Du har innflytelse og et ansvar. Hva investorene sier, tenker og gjør har betydning og det kan endre hva som er akseptabel adferd.

– Hvordan har respekten for arbeidernes rettigheter utviklet seg?

– Globalt har ikke respekten for arbeiderrettigheter flyttet seg så mye som de burde. Jevnt over blir det verre. Det er for mye press for å få så billig arbeidskraft som mulig. I Tunisia og også Storbritannia ser vi at fagforeningene er under angrep, der folk nektes å være medlem, sier Hoffman.

I USA er det derimot positive signaler.

– Arbeidslovene i USA er ikke sterke, men vi ser at myndighetene beskytter arbeidernes rettigheter til å organisere seg. Det er positivt. Vi ser også at holdningene endrer seg, der det ikke er like greit å si at du ikke bryr det om hva som skjer med arbeiderne. Folk ser at det ikke er greit, sier Hoffman.

Om holdningsendringene også fører til handling gjenstår å se.

– Vi har en president som er pro fagforeninger. Det hjelper. Når store investorer som NBIM setter dette på dagsorden i form av en skriftlig policy har det stor betydning.

POSITIVE TEGN

Verden i dag er mer polarisert enn på lenge. Flere steder i verden får autokrater makten.

– De er typisk alltid mot fagforeninger, det ser vi som en gjenganger. Samtidig er det positive tegn. Vi har fått progressive ledere i Tyskland, der Scholz er mye bedre enn Merkel. I Spania og Brasil har det vært positive politiske endringer og i USA snakker man for første gang om disse tingene. Så det er lyspunkter også, sier Hoffman.

LOKAL PÅDRIVER

Finansforbundet har vært en av pådriverne i endringene hos NBIM.

– Vi startet dialogen med NBIM i vår og har hatt flere møter med dem. Teamene var menneskene i selskapene og hvordan de som investor skulle forholde seg til det, sier Arne Fredrik Håstein, nestleder i Finansforbundet.

Arne Fredrik Håstein, nestleder, Finansforbundet

Han mener at kollektive avtaler og organisasjonsfrihet er svært viktig, og at dette er momenter som også Oljefondet bør ta hensyn til i sine investeringsbeslutninger.

– Vi har bidratt til at human capital er kommet inn i NBIMs styringsprosesser. Deri inngår behandling og utvikling av de ansatte, likestilling, mangfold og arbeidsrettigheter, sier Håstein.

At UNI nå også anerkjenner endringene hos NBIM ser han på som veldig viktig.

– Det blir mye større når en så stor aktør kommer på banen. Det viser også hvordan vi fra fagforeningssiden kan stå samlet for å påvirke ting til det bedre for folk, sier Håstein.

Finansforbundet skal følge opp NBIMs arbeid på dette området.

– Vi satser på å ha årlige møter med NBIM for å se om de følger opp det de har sagt de skal gjøre. Det handler om hvordan de stemmer i styrene for å påvirke hvilken retning selskapene går i. Samtidig innser vi at dette tar tid. Fondet er inne i 9000 selskaper i 80 land, så dette må det jobbes systematisk med over tid, sier Håstein.

KONGRESS

I sommer skal UNI holde sin verdenskongress. Der er det flere viktige temaer på dagsorden.

– Det er ikke så store endringer fra det vi driver med nå. Vi kommer nok til å øke fokus på teknologi og jobbe for at verdiene ny teknologi skaper også kommer arbeiderne til gode. Sikkerhet er et annet viktig tema. Vi har sett nå etter korona og nå med krig i Europa at dette blir stadig mer aktuelt. I tillegg står helse miljø og sikkerhet som alltid på agendaen. Jeg er ikke så opptatt av hva vi sier om disse tingene. Det viktige er å se på hvordan vi kan bidra til løsninger. Jeg vil ha handling, sier Hoffman.