Tekst: Mona Sæther Evensen  

Hvilke negative bieffekter oppstår av indre motivasjon og hvordan påvirker disse de ansattes velvære? 

Det var problemstillingen til Martin Guttormsen og Piera Niljas Svendsen Sara i deres masteroppgave ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø i 2018. De intervjuet ansatte i SpareBank 1 Nord-Norge i Alta om hvordan de opplevde motivasjon i arbeidshverdagen, og fant at for høy indre motivasjon kan ha negative bieffekter. Dersom ansatte er selvperfeksjonistiske og har høyt engasjement kan det øke risikoen for å bli utbrent.  

– Jeg har selv opplevd å bli utbrent, så da vi studerte motivasjonsteori på masterstudiet tenkte jeg at det var noen perspektiver som manglet i teorien, forteller Guttormsen.  – Indre motivasjon er positivt, det er utgangspunktet, men vi ville se om det er bare positivt, om det er så rosenrødt som det ofte presenteres.  

I dag er Guttormsen universitetslektor ved Handelshøgskolen i Tromsø, og Svendsen Sara jobber som økonomirådgiver ved Samisk Høgskole.  

YTRE FAKTORER I FINANS  

Fra starten ønsket vi å skrive om en finansinstitusjon, forteller Svendsen Sara. 

– Både fordi det var relevant for fagområdet vårt, økonomi, men også fordi vi visste at bransjen er kjent for å ha høyt tidspress og krav om nøyaktighet og etterlevelse av regelverk, ytre faktorer som kan påvirke opplevelsen av stress og motivasjon.  

De ansatte i banken rapporterte om høye, men ikke urealistisk høye, krav fra kollegaer og ledere. Selv om de ønsket å gjøre sitt beste opplevde de fleste det ikke som krise om man ikke nådde målene – så lenge man følte man hadde gjort sitt beste.  

Samtidig fortalte alle om perioder med høyt tempo, og med retningslinjer og regelverk som skal følges er det ikke rom for snarveier. Tre av totalt åtte informanter hadde opplevd å tenke at de kunne være utbrent, og alle disse tre viste tegn til det som kalles “selvorientert perfeksjonisme” – å pålegge seg selv et urealistisk ønske om å være perfekt.  

En av informantene ble deprimert og etter hvert sykemeldt. Denne ansatte hadde et ønske om å yte og prestere godt. Å gjøre sitt aller beste over lengre tid, og likevel feile og ikke nå opp til egne forventninger var utslaget til depresjon.

SETTER GRENSENE SELV

Studien var kvalitative intervjuer med åtte ansatte. Ikke nok til å sette to streker under svarene.  

– Men det vi fant samsvarer godt med annen forskning, sier Svendsen Sara. – Det var også interessant å gå inn i forskningen, for det meste av forskning på motivasjon handler om positive korrelasjoner, som at man leverer bedre og opplever mestring. Vi måtte se på en del av det vi leste med andre briller.  

I dag jobber begge i universitets- og høyskolesektoren, med økonomi, ikke med motivasjon og psykologi.  

– Men jeg lærte mye av den oppgaven, ikke minst personlig, sier Guttormsen. – Jeg er en typisk selvorientert perfeksjonist selv og har tidligere vært utbrent. Nå vet jeg mer om sammenhengen, og har blitt flinkere til å kjenne etter og sette grenser.  

– Og jeg spør kollegene: Er du helt sikker på at du skal ta med jobb hjem i dag? ler Svendsen Sara. 

ØKT RISIKO PÅ HJEMMEKONTOR

Negative bieffekter ved indre motivasjon er en problemstilling det er verdt å være bevisst på, mener de to.  

– Samtidig vet for lite om sammenhengen, så mer forskning og data hadde vært bra videre, sier Guttormsen.  

Negative bieffekter ved indre motivasjon er en problemstilling det er verdt å være bevisst på.

Martin Guttormsen og Piera Niljas Svendsen Sara.

Særlig siden pandemien har snudd opp ned på manges arbeidshverdag. For en som har perfeksjonistiske trekk kan det å sitte mye på hjemmekontor, med lite tilbakemeldinger og uklart skille mellom jobb og fritid være en ekstra risiko for at den indre motivasjonen løper løpsk, tror Guttormsen.  

– Det er noe både ansatte og ledere må være obs på.  

Når den indre motivasjonen ikke løper løpsk har den mange fordeler – økt velvære og prestasjon, presiserer han.  

– Det er utgangspunktet, og så er det viktig å nyansere bildet.