Økonomibalansekunstneren
Den nye sjeføkonomen i YS, Merete Onshus, innser at hun kan oppfattes som en brems når lønnskrav skal diskuteres. Fem måneder etter jobbskiftet begynner det å demre at rollebyttet fra utreder i et departementskontor, til tydelig rådgiver som må stå for sine konklusjoner, både er stort og spennende.
Foto: OBM/Tellef Øgrim
Den maidagen Finansfokus dukker opp på kontoret til YS’ nye sjeføkonom Merete Onshus satt hun med nesen i fersk statistikk over utviklingen av norsk inflasjon. Så snart hun hadde fått satt sammen sin vurdering av tallene, var det å forberede seg til et hovedstyremøte.
– Jeg begynner å skjønne hva jobben går ut på, sier den 48 år gamle gudbrandsdølen, bare noen måneder etter at hun hoppet fra Finansdepartementet til fagbevegelsen.
Skjønt hoppet? Hun syklet. En av tingene den pedalglade samfunnsøkonomen liker best ved jobben, er at det er god plass til sykler i garasjen under YS-huset på Grønland i Oslo.
Merete Onshus kom som nittenåring fra Ringebu til Blindern for å bli økonom. Da tittelen var på plass, ble det fem år i Konkurransetilsynet og så 18 i Finansdepartementet.
Den vakre dalen mellom de bratte fjellsidene er fortsatt en del av livet hennes, i form av bruksrett til en hytte, kontakten med mor og sansen for dialekt-særheter.
– Vet du hvilken lyd som kommer om du kaster en stein ut i Vågåvatnet, spør hun etter at intervjueren har prøvd seg med et hjelpeløst forsøk på slå over i noen gudbrandsdalske strofer.
– Eh, nei?
– Pehlupp, med den tydelige h-lyden som også kan høres når en innfødt uttaler Otta som Ohtta.
Det ble også samtalens eneste skrøne. Til saken.
INGEN TYPISK MAKROØKONOM
– Hvorfor forlot du vårt viktigste departement?
– Etter 18 år i Finansdepartementet tenkte jeg at jeg kanskje lærer mer i en ny jobb enn det jeg kan lære av å være i departementet ett år til, sier hun på spørsmål om hvorfor hun søkte YS-jobben.
En tydelig forbindelse finnes likevel. Som utreder og saksbehandler i byråkratiet, jobbet hun nemlig lenge med både inntektsfordeling, skatt, makroøkonomi og arbeidsmarked.
– Jeg har blant annet vært svært opptatt av sammenhengen mellom arbeid og fordeling. Det å ha jobb er den viktigste forsikringen mot fattigdom.
Hvis lønns- og prisveksten blir for høy nå, får vi det igjen i form av høyere renter. Derfor har det en nedside også for arbeidstakerne å kreve for høye lønnstillegg i dag.
Hun har analysert arbeidsmarkedet og laget makroanalyser, som igjen inngikk i større analyser om norsk økonomi. I et eget sekretariat jobbet hun med delingsøkonomi og så blant annet på beskatning i lys av teknologi og innovasjon.
– Der jobbet jeg forresten med Roger Schjerva, som nå er min sjef her.
– Det ble aldri bankjobb på deg?
–Nå har jo jeg jobbet mest i skjæringsfeltet mellom politikk og økonomi, både i Finansdepartementet og nå i YS. Det vil si: i tillegg til å følge med på tall for sysselsetting og ledighet, kan jeg også være med i tenkningen rundt hva man eksempelvis kan gjøre for å inkludere flere i arbeidslivet. Det synes jeg er spennende. Så det har ikke bydd seg noen anledning til å jobbe i bank, kanskje siden jeg ikke er noen typisk makroøkonom.
– Men bonusene her i YS er kanskje ikke så feite?
– Nei, kanskje ikke selve bonusene.
– Hva er den største forskjellen mellom departements- og YS-jobben?
– Jeg er mer selvstendig her. Jeg har gått fra å være en brikke i et stort maskineri til å ta beslutninger og stå for egne vurderinger, råd og uttalelser. Det er mer autonomi her, og det følte jeg meg moden for etter mange år i arbeidslivet.
– Hva slags råd er det du gir? Det handler kanskje særlig om krav i oppgjørene?
– Det handler for eksempel om å belyse hva som skjer i økonomien dersom lønnsveksten blir for høy. Det har jo vært svært aktuelt i år. Hvis lønnsveksten hadde tatt av, så hadde det bidratt til press i økonomien, ikke minst fordi ledigheten er helt nede – under to prosent.
PÅSLAGET KAN RYKE
– Er det ikke fare for at oppgjørene blir for lave slik at det ikke blir noen reallønnsoppgang i det hele tatt?
– Det er en risiko for at man har tatt for lite i. Men når økonomien utsettes for forstyrrelser, gir det en regning som til syvende og sist må betales av noen. Situasjonen nå er spesiell. Først fikk vi en pandemi som har tappet mange bedrifter for reserver. Etter pandemien fikk vi høy prisvekst på råvarer og energi. Det er også vanskelig for bedriftene. Så kom krigen i Ukraina som har bidratt til enda dyrere råvarer internasjonalt.
Samtidig beskriver Onshus en bratt gjeninnhenting etter pandemien, og veldig lav arbeidsledighet.
– Hvis lønns- og prisveksten blir for høy nå, får vi det igjen i form av høyere renter. Derfor har det en nedside også for arbeidstakerne å kreve for høye lønnstillegg i dag. Alt dette preger årets lønnsoppgjør, og det ligger ikke an til stor vekst i reallønnen.
EN VANSKELIG BALANSE
– Er jobben din å være bremsekloss?
– Ja, det vil jeg nok ofte bli oppfattet som. Men jeg forsøker å gi så gode råd jeg kan ut fra den fagbakgrunnen jeg har. Lønnsdannelsen skal bidra til at interessene i arbeidslivet er i balanse. Vi skal ha så høy lønnsvekst at arbeidstakerne får sin rettmessige del av den økonomiske veksten. Men vi kan ikke ha høyere lønnsvekst enn økonomien tåler. Det er en vanskelig balanse. Men får vi til dette, får vi mer stabilitet i økonomien, og vi vil også klare å ha høyere sysselsetting over tid. Norge har hatt høyere sysselsetting enn mange andre land vi kan sammenligne oss med, og vi har jo også hatt god reallønnsvekst over tid.
– Dessuten er du kanskje frontfagmodellens talsperson i organisasjonen?
– Jeg har i hvert fall en rolle i å forklare hvordan modellen fungerer og fordelen med den. Den største fordelen med frontfagmodellen er å få til et samarbeid slik at vi kan holde høy sysselsetting over tid. Og det har vi klart.
– Dere makroøkonomer dukker jo opp daglig i nesten alle medier om dagen. Ikke minst får vi høre at renten kanskje går i taket. Fortell oss vanlige dødelige hvordan vi skal forholde oss til økonomenes spådommer.
– Økonomiske prognoser bygger på forutsetninger, og disse forutsetningene kan endre seg. Nå for tiden er verdensøkonomien svært uforutsigbar.
USIKKERHETEN ER IKKE NORSK
I tillegg til usikkerhetsmomentene hun har nevnt, legger hun til den kinesiske null-covid-strategien som bremser Kinas vekst.
– Økte priser på råvarer og energi kjøler i seg selv ned økonomien, og demper behovet for renteøkninger. Det er jo dessuten omstridt blant makroøkonomer hvor mye renteheving det er behov for i Norge. Flere peker på at den importerte prisveksten ikke er noe Norges Bank kan gjøre noe med, og at prisøkningene ikke har rot i norsk økonomi.
– Hender du at du som økonom gir råd om for eksempel en bekjent bør gå inn i boligmarkedet eller ikke på et bestemt tidspunkt?
– Aldri! Og når jeg har tatt slike beslutninger selv, har jeg lukket øynene og vært livredd.
Men å gi råd til forhandlere og andre i YS om norsk økonomi, det slipper hun ikke unna.
