UTÅLMODIGE: Isabelle Juillard Thompsen i DNB, Karoline Andaur i WWF og Emine Isciel i Storbrand ønsker at finansbransjen skal gå spissen for å få næringslivet til å vurdere risikoen ved tapt naturmangfold. Foto: Claude R. Olsen

Naturrisiko blir like viktig som klimarisiko

For finansnæringen er klimamålene i Paris-avtalen en del av hverdagen. Nå må de ansatte i bank og forsikring tilpasse seg nye globale regelverk for å sikre biomangfold og ta høyde for naturrisiko.

Tap av natur og biologisk mangfold utgjør en stadig større trussel mot verdiskaping og finansiell stabilitet. Økosystemer er i ferd med å kollapse, næringsgrunnlaget forsvinner. Finansbransjen må kunne håndtere risikoen ved langsiktige investeringer og låneavtaler.

AVTALE I KINA I ÅR?

FN har som mål at verden skal bli enige om konkrete mål i en «Naturavtale» på samme måte som verden ble enige om klimamål i Paris-avtalen. To år på overtid skal verdens ledere etter planen møtes på FNs COP 15 i Kunming i Kina til høsten for å bli enige om en avtale med konkrete mål og krav. FNs naturpanel (IPBES) har jobbet i mange år med å få frem kunnskap og sette opp globale mål for natur. Men fortsatt er det usikkert om når i høst det blir et møte om Naturavtale. Dato for møtet er ennå ikke fastsatt av vertskapet.

FINANS EN PÅDRIVER

Finans Norge forbereder sine medlemmer på kravene som ventes å komme i FNs Naturavtale. Ett av virkemidlene var Bærekraftkonferansen 27. april.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Norge sier at den globale naturavtalen vil kreve endringer i hele samfunnet på samme måte som klimaavtalen. Her har finansbransjen en spesiell utfordring for å få verden til å gå fra problem til løsning.

– Vi står på trappene av å få en global naturavtale, og vi ønsker at finansbransjen skal være tidlig ute og bidra til å få en god og ambisiøs avtale. Finansbransjen er utrolig viktig i dette arbeidet. Den har vært en pådriver for klima, sa hun på Bærekraftkonferansen.

Vi ser at en del selskaper faktisk begynner å prøve å produsere rapporter om biomangfold og footprinting

Isabelle Juillard Thompsen, portfolio manager, DNB Asset Management. 
 

Hun oppfordrer finansbransjen til å komme i gang med vurdering av naturrisiko allerede nå.

– Først og fremst handler det om å se på hvor en investerer og se på hvilke sektorer som har størst naturpåvirkning, enten direkte eller i verdikjeden. Hvordan forholder selskapene som de investerer i, seg til naturfotavtrykk i bransjer som skogbruk, fiskerinæring og landbruk. For selv om selskapene har målinger på klima, har selskapene ikke engang kartlagt naturrisikoene, om de er knyttet til tørke, nedbygging eller andre ting, sier hun.

WWF Norge har et eget finansteam på fire personer. Tidligere i år publiserte WWF og Deloitte publiserte en rapport om hvordan FNs Naturavtale og naturrisiko vil påvirke norsk næringsliv.

LITE KUNNSKAP

Emine Isciel, fagdirektør for klima og miljø i Storebrand Asset Management, synes naturmangfold har fått altfor liten oppmerksomhet og interesse i bedriftene.

– Vi opplever at kunnskapen om naturmangfold ikke er god nok i selskaper. Det er veldig få som forstår dette for naturmangfold er veldig komplekst når du sammenlikner med klima, sa hun på Bærekraftkonferansen.

Isabelle Juillard Thompsen, portfolio manager i DNB Asset Management, er enig i at selskapene har litt for lite fokus på naturmangfold, men at det er blitt økt bevissthet rundt temaet de siste par årene.

– Vi ser at en del selskaper faktisk begynner å prøve å produsere rapporter om biomangfold og footprinting, sa hun på konferansen.

Både Storebrand og DNB er med i internasjonale grupper som vil komme frem til standarder for naturmangfold og naturrisiko. Storebrand leder blant annet en koalisjon av over 90 investorer som stiller en rekke krav til en ny naturavtale.

– Vi ønsker at det kommer overordnede mål i naturavtalen som vedtas i Kina, og at private finansstrømmer skal være forenlig med de nye målene, sier Isciel.