JOBB ER TERAPI: Psykologiprofessor Silje Endresen Reme er ikke i tvil om at arbeidslivet er veien til bedre helse for alle som har psykiske lidelser. Men dårlige arbeidsplasser kan også være skadelig. Foto: Gorm K. Gaare 

Psykologiprofessor: Jobb er terapi

Silje Endresen Reme, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, konstaterer at jobb og arbeid har stor betydning for både psykisk og fysisk helse. 

Reme erfarer at bedrifter i mange bransjer har vært åpne, og har inkludert og ansatt folk med psykiske utfordringer.  

– Har du eksempler på dette fra bank og forsikring? 

Reme forteller om et inkluderingsprosjekt hvor en av personene fikk jobb i et finansforetak. Dette var da hun selv jobbet i felten for noen år siden. 

TERAPEUTISK EFFEKT 

– Vedkommende hadde spesifikke IT-kvalifikasjoner som var unike. Han har flink, men hadde også veldig store utfordringer, store psykiske problemer og rusavhengighet. 

En må se det i et lengre perspektiv, at en har faser i livet som kan være vanskelige og at en kommer tilbake

Ifølge Reme resulterte samarbeid mellom behandlere og Nav i at personen ble formidlet til en helt ordinær, godt lønnet jobb som hadde den tilpasningen han trengte med hensyn til arbeidstid og fleksibilitet. 

– Det som skjer da, og det er mitt store poeng, er at når en kommer i en jobb der en trives, har tilhørighet og får brukt seg selv, så virker det terapeutisk for helsen.  Det har en god interaksjonseffekt, der en får noe annet å fokusere på enn det som er vondt og vanskelig, og en blir også langt mer motivert til å følge opp behandling. 

HELT NORMALT 

– Hvordan kan bedrifter legge bedre til rette for medarbeidere med psykiske utfordringer? 

– Det ene er å normalisere dette. Mer enn halvparten av befolkningen vil oppleve psykiske problemer i løpet av livet.  Det er viktig at arbeidsplassen og arbeidslivet rommer også dette og ikke stenger folk ute. En må se det i et lengre perspektiv, at en har faser i livet som kan være vanskelige og at en kommer tilbake. 

– Hvordan er holdningene i arbeidslivet til psykiske lidelser? 

– Det har skjedd veldig mye de siste ti-årene. Vendepunktet var da Kjell Magne Bondevik som første statsleder i verden, ble sykmeldt med depresjon og kom tilbake igjen. Det var historisk. Vi har også sett effekt i sykefraværstatistikken, med en liten økning i fravær på grunn av psykiske lidelser og en nedgang på grunn av muskel- og skjelettplager. 

BONDEVIK-EFFEKTEN 

Ifølge Reme snakker man fortsatt om “Bondevik-effekten”. Men fortsatt “maskeres” psykiske lidelser som sykemelding for “vondt i ryggen” og andre fysiske smerter. 

Nylig sto også konserndirektør for strategi i Veidekke, Lars Erik Lund frem og fortalte om sin depresjon. At ledere som Lund og Bondevik står frem, bidrar til normaliseringen av psykiske lidelser. 

– Det har skjedd mye, men fortsatt er det en del stigma knyttet til psykiske lidelser. Det er lettere å komme på jobb og si at en har brukket et bein enn at man har depresjon eller sliter med angst. 

DEN STORE BARRIEREN 

– Hvordan er det å komme tilbake på jobb etter å ha vært sykmeldt for depresjon? 

– Det blir en stor barriere å komme tilbake. For mange kan det bli den viktigste barrieren.Her må vi jobbe med å ruste den ansatte til å finne ord og språk for å håndtere det. Men det gjelder også å skape en arbeidslivskultur hvor det er ok å kunne snakke om det uten at det blir vanskelig. 

Ifølge psykologiprofessoren er muskel- og skjelettplager og psykiske plager hovedårsakene til langtidssykefravær. Ett av fem langtidsfravær skyldes psykiske plager. 

VIKTIGSTE TILTAKET 

Remes forskning viser at ett av de aller viktigste tiltakene mot angst og depresjon er høy sysselsetting. Å hjelpe folk til å få en jobb, beholde en jobb og trives i jobben gir mindre plager både somatisk og psykisk. 

– Men hva med arbeidsplasser som påfører ansatte psykiske lidelser? 

– Vi vet en del om når arbeidsplassen er skadelig for helsen og når det faktisk kan føre til psykiske lidelser. Forskningen viser at det er tre faktorer som har vist seg  å gå igjen. Det første er ubalanse mellom krav som stilles og mestringen den ansatte opplever.  Det andre er usikkerhet, for eksempel med midlertidige kontrakter, rollekonflikter.  Det tredje er mangel på verdier og sosial støtte, som kan munne ut i mobbing. Kan en eller flere av disse krysses av, er det fare for at ansatte blir påført psykiske lidelser.