Sparebankene styrket inn i sitt tredje hundreår
Norske sparebanker står foran feiringen av sine første 200 år. Jubileet preges av selvtillit og fremtidstro, men også av «dødslister» og andre pessimistiske profetier. Bankveteranen Frode Helgerud mener at sparebankene går med styrke inn i sitt tredje hundreår.
– Sparebankene har alltid vært viktige i Norge, viktigere enn i noe annet land jeg kjenner til, og det er all mulig grunn til at de vil forbli sterke i overskuelig fremtid. Etter mitt syn bygger dette på flere forhold. Blant de viktigste er at norske sparebanker alltid har vært mer enn rene sparekasser, dessuten deres evne til å omstille seg, og et tett teknologisk samarbeid med resten av banksystemet, som har gjort det mulig også for små banker å forbli selvstendige, sier Frode Helgerud til Finansfokus.
Sparebankene har alltid vært viktige i Norge, viktigere enn i noe annet land
Bankveteran Frode Helgerud
Helgerud hadde bak seg en politisk karriere i Høyre, og seks år som informasjonssjef i Norsk Hydro, da han i 1991 tok fatt på tretten år som informasjonssjef i Sparebanken NOR/Gjensidige NOR/DnB NOR. Han fullførte sin yrkeskarriere som administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB fra 2004 til 2014. Fra 2013 til 2017 var han dessuten andre vararepresentant på Stortinget for Oslo Høyre.
Han deltok i redaksjonskomiteen for historikeren Lars Fredrik Øksendals kommende bok om sparebankstiftelsenes historie, som skal markere 200-årsjubileet for etableringen av Christiania Sparebank.
NYE MAKROTALL
– Ett av de elementene i boken som jeg tror vil vekke interesse, og som var en overraskelse for meg, er hvor gode makrotall det har vært mulig å få frem for nesten hele perioden. Dette har gjort det mulig å lage interessante sammenlikninger både over tid, geografi og gaveområder for betydningen av denne filantropiske virksomheten. Jeg synes ikke det er riktig av meg å gå mer i detalj om funnene, sier Helgerud.
Lars Fredrik Øksendal vil presentere hovedfunnene fra boken «Allmennytte gjennom 200 år» på en jubileumskonferanse i regi av Sparebankstiftelsen DNB på Sentralen i Oslo torsdag 19. mai. Arrangementet skjer i samarbeid med Sparebankforeningen og Stiftelsesforeningen. Temaet for konferansen vil være allmennytten i fortid, nåtid og fremtid.
Øksendal vil i en senere artikkel fortelle Finansfokus lesere om arbeidet med boken og hvordan norsk sparebankhistorie, som er svært annerledes enn den i våre naboland, kan forstås.
FORANKRING OG FORANDRING
Professor Lars Thue skrev i 2014 historien om sparebankenes og Sparebankforeningens historie, som ble utgitt i forbindelse med foreningens 100-årsjubileum. Boken bærer tittelen «Forankring og forandring», noe som indikerer forfatterens oppfatning av grunnene til sparebankenes overlevelses– og utviklingsevne. Frode Helgerud trekkes frem som en av forfatterens nærmeste støttespillere også for dette bokprosjektet.
Thue publiserte i daværende Sparebankbladet en serie artikler om sine funn, som hver for seg og samlet er spennende lesestoff. Blant disse er en artikkel om Niels Wulfsberg, som omtales som «sparebankenes far». Wulfsberg startet i 1819 avisen Morgenbladet, der han i 1821 skrev en artikkel om sparebankvesenet og dets utbredelse i Europa, og han var sentral som pådriver for å få startet Christiania Sparebank.
«Trolig for å komme seg vekk fra selskapslivet i hovedstaden flyttet Wulfsberg til Drammen i 1823. Der tok han allerede samme år initiativet til å starte Drammen Sparebank. Han satt også som formann for bankens direksjon fra starten og helt fram til 1850», skriver Lars Thue.
https://www.sparebankforeningen.no/om-oss/sparebankenes-historie/litt-av-en-gjeng/
INNSKUDD PÅ LØNNINGSDAG
Oslo Sparebank ble grunnlagt i 1822 under navnet Christiania Sparebank, som første norske bank med formål å ta imot innskudd og gjøre forrentninger for publikum. Grunnfondsbevisene ble utstedt 9. april 1822, og det konstituerende møte ble holdt 20. mai samme år.
Ved starten var banken åpen for innskudd bare hver lørdag mellom 18 og 20, nemlig det tidspunkt hvor arbeiderne fikk utbetalt sin ukelønn. Medlemmene av direksjonen – som besto av både prost, professor og statsråder – tok personlig imot pengene, som en garanti for deres sikkerhet.
For å komme seg vekk fra selskapslivet i hovedstaden flyttet Wulfsberg til Drammen i 1823
Professor Lars Thue
Gjennom hele 1800-tallet vokste banken jevnt og trutt. Fra 299 innskytere i 1830 vokste antallet til 72 000 i 1910.
Norges første bygdesparebank, Ringerikes Spareindretning, ble opprettet i 1833. Bygdene var fra gammelt av pålagt å holde et kornmagasin som skulle dekke behovet for såkorn. Magasinet fungerte som bank, men med korn istedenfor penger. Man leverte inn korn om høsten, og tok ut såkorn om våren.
STRUKTURUTVALG OG BANKKRISE
Pengeøkonomien gjorde etter hvert kornmagasinet uhensiktsmessige, og penger ble et mer gangbart byttemiddel enn korn. Mange bygder solgte derfor kornet og startet sparebank med kornpengene som egenkapital eller grunnfond. Bygdesparebankene har alltid vært en viktig finansieringskilde for omstillinger i norsk landbruk, ifølge en historisk oversikt fra Sparebankstiftelsen DNB.
Tallet på norske sparebanker holdt seg på over 600 fra 1929, da antall sparebanker nådde sitt toppunkt med 633, til 1960. I tidsrommet 1960 til 1991 var det enkelte år opptil 15 sparebankfusjoner, og sjelden under ti.
https://www.sparebankforeningen.no/banker-og-stiftelser/fusjoner-og-endringer/
Tre strukturutvalg i Sparebankforeningens regi, samt bankkrisen 1988-92, bidro til en dramatisk strukturendring i bransjen. Da man i 1991 var kommet ned i 134 sparebanker her til lands, konkluderte Sparebankforeningen i et historisk notat at de tre utvalgenes strukturprosess var sluttført.
Bransjen går inn i den tilstundende jubileumsfeiringen med 92 sparebanker og 35 sparebankstiftelser, og i en fase av alliansedannelser og rivende teknologisk utvikling.
Øvre Slottsgate 3 
Øvre Slottsgate 3
VIKTIGE BEGIVENHETER
- 1822 Christiania Sparebank etableres, med kontor i byens rådhus i Dronningens gate.
- 1823 Sparebanker etableres i Trondheim, Bergen og Drammen.
- 1833 Ringerikes Spareindretning blir landets første bygdesparebank.
- 1840 Vedtak om at en andel av Christiania Sparebanks overskudd kan benyttes til allmennyttige formål. Andre sparebanker følger etter.
- 1881 Antall sparebanker: 300.
- 1896 Christiania Sparebank flytter inn i eget nybygg i Øvre Slottsgate 3.
- 1917 Ny sparebanklov åpner for at 70 prosent av overskuddet kan benyttes til gaver til allmennyttige formål.
- 1920 Fellesbanken AS opprettes som sparebankenes sentralbank.
- 1925 Christiania skifter navn til Oslo – banken endrer navn til Oslo Sparebank.
- 1929 Antall sparebanker: 633 markerer et toppunkt. Deflasjonspolitikk og gjeldskriser i 1930-årene gir avvikling av 26 sparebanker.
- 1960 Antall sparebanker: 600.
- 1967 Sparebankforeningens «Områdekomite» foreslår prinsipalt at 528 sparebanker samles til 61.
- 1968 Stortingsmelding ber det private bankvesen å ta sikte på etablering av selvstendige og tilstrekkelig sterke regional– og distriktsbanker.
- 1971 Antall sparebanker: 468. Sparebankforeningen oppretter «Planleggingskomiteen», med et vidt mandat.
- 1974 Antall sparebanker: 410. Planleggingskomiteen avleverer sin innstilling i favør av sterke distriktsbanker.
- 1976 Landets første distriktssparebank – Sparebanken Rogaland – etableres med utgangspunkt i komiteens forslag.
- 1981 En komite nedsatt av Telemark Sparebanklag foreslår i praksis en «Sparebanken Norge» i regi av Fellesbanken (som må omdannes fra AS til bankstiftelse).
- 1982 Antall sparebanker: 270. Landet har nå syv større distriktssparebanker.
- 1983 Et strukturutvalg i Sparebankforeningens regi avviser tanken om en landsomfattende sparebank. Overordnet mål er større sparebankenheter, men enkeltbanker «tillates» å stå utenom.
- 1985 Fellesbanken og Sparebanken Oslo Akershus slås sammen til Sparebanken ABC.
- 1987 Ved inngangen til bankkriseperioden 1988-92 er distriktsbankstrukturen på plass. De ni største sparebankene har 55 prosent av sparebankenes forvaltningskapital.
- 1990 Sparebanken NOR dannes og samler i seg Sparebanken ABC og det som opprinnelig var over hundre sparebanker på Østlandet.
- 1991 Antall sparebanker: 134. Ti regions– eller distriktssparebanker har 70 prosent av sparebankenes forvaltningskapital.
- 1996 To store allianser dannes, med fokus på samarbeid om teknologi og salg og utvikling av fonds– og forsikringsprodukter: SpareBank 1 Gruppen og seks banker rundt Sparebanken NOR.
- 1997 SpareBank 1 Gruppen AS etableres, inkludert forsikringsvirksomheten til David og fondsvirksomheten til Odin.
- 2002 Sparebanken NOR omdannes til aksjebank, og landets første sparebankstiftelse etableres.
- 2003 Sparebanken NOR slås sammen med DNB.
- 2016 Christiania Sparebanks gamle hovedkontor restaureres og bygges om til arrangementshuset Sentralen i regi av Sparebankstiftelsen DNB.
- 2022 Antall sparebanker: 92. Landet har 35 sparebankstiftelser.
(Kilder: Sparebankforeningen, Sparebankstiftelsen DNB, Store Norske leksikon, Wikipedia)
