Den sterke veksten skyldes både sanksjonene mot Russland og bekymrede nordmenn som ønsker å sikre seg med litt ekstra kontanter.  Eksempelvis har russiske studenter i Norge nærmest løpt i flokk til minibankene for å ta ut så mye som mulig av sparepengene før sanksjonene slo inn. 

Verden rundt blir russere på korttidsopphold og uten konto i lokal bank effektivt stengt ute fra dagligdagse bank- og betalingstjenester. I Norge bor det rundt 18 000 russere, og det er særlig de som er på korttidsopphold, som studenter, som rammes direkte av sanksjonene.   

STERK ØKNING 

Finansfokus har snakket med både Loomis og Nokas, to av de store operatørene av ATM-er i Norge, der begge bekrefter den betydelige veksten i kontantuttak etter krigsutbruddet. 

–  Økningen i antall uttak er 20 prosent siden krigen startet, sier kommunikasjonssjef Ådne Mauritzen i Nokas. 

Ifølge ham har det vært betydelig variasjon i antall uttak fra dag til dag.  Og økningen fordeler seg også over hele landet. 

– Dette er uvanlig og det er ingen tvil om fra vårt ståsted at det har sammenheng med krigen i Ukraina, sier Mauritzen. 

Kroneverdien av de samlede uttakene har økt med 30 prosent, mens den gjennomsnittlige verdien per uttak har økt 10 prosent siden krigsutbruddet. 

Konkurrenten Loomis har på sine terminaler over en kort periode registrert en volumøkning på rundt 20 prosent og antall transaksjoner med rundt 10 prosent i Norge, får Finansfokus opplyst av direktør Geir Wulsch. Tilsvarende har Loomis i Sverige har hatt en økning på rundt 30 prosent og Finland på over 50 prosent.  

VIKTIG BEREDSKAP 

For kontant-aktørene bekrefter krigsutbruddet de fysiske pengenes berettigelse, ikke minst i beredskapen. 

Kontanter som betalingsmiddel er faktisk et viktig beredskapsmiddel 

Geir Wulsch, direktør i Loomis

– Sårbarheten i samfunnet blir større og større, desto mer digitalisert samfunnet blir. Til tross for robuste systemer, vil de kunne settes ut av funksjon. Det har vært flere eksempler på cyberangrep i media. Kontanter som betalingsmiddel er faktisk et viktig beredskapsmiddel, men da bør det også benyttes også i en normal samfunnssituasjon, skriver direktør Geir Wulsch i Loomis til Finansfokus. 

Også Ådne Mauritzen i Nokas peker på at denne situasjonen viser hvor viktig rolle kontanter spiller i samfunnet. 

– Når det er slik ustabilitet og finansiell usikkerhet, så er det ikke uventet at flere tar ut penger for å ha i bakhånd.  Vi kommer tilbake igjen til diskusjonen om kontanter og hvorvidt kontantene er på vei ut.  Det viser seg nok en gang at kontanter opplever folk som et trygt og sikkert betalingsalternativ, sier Mauritzen. 

FORTVILTE STUDENTER 

De internasjonale tiltakene i bankvesenet, for å ramme Putin-regimet i Russland, begynner å bite fra seg. Det har eksempelvis russiske studenter i Norge fått erfare de siste dagene.  En student (24) ved Universitetet i Oslo – hen vil være anonym av frykt for represalier mot familien hjemme i Russland – forteller om hvordan Putins aggresjon i Ukraina plutselig ble hennes problem og fortvilelsen i den norske studenthverdagen. 

– Fra dagen da krigen startet har jeg ikke vært i stand til å fokusere på studiene eller noen ting, sier hen til Finansfokus. Nå har hen fått pengeproblemene på toppen. Først kom rubelfallet som gjorde at hennes norske husleie ble doblet.  Så kom sperringen av alle kort og tilgang til konti hjemme i Russland. 

– Da Mastercard og Visa meldte at de ville stenge i Russland dro jeg neste dag til Oslo S og tok ut så mye kontanter jeg kunne til det sa stopp, sier hen. Spørsmålet er nå hvor lenge kontantene rekker, og hva som skjer når det ikke er mer igjen å leve på.  

FIKK UT 10 000 

En annen student, Arina Shatskaya forteller om sin desperate pengejakt de siste dagene idet sanksjonene har startet å virke og tilgangen til banken hjemme i Russland ble problematisk. Det ble et kappløp med tiden og sanksjonene. 

Da Visa og Mastercard stanset tjenestene knyttet til russiske banker gikk alarmen blant studentene. Shatskaya klarte å ta ut maksimumsbeløpet på 10 000 kroner fra minibanken på Oslo S før alt ble blokkert. Kortene blir nå konsekvent avvist både i minibanker og i butikker.  

Shatskaya sier hun og de andre russiske studentene nå ikke vet hvordan skal kunne betale husleie, billetter på trikken og de andre dagligdagse behovene. 

– Kontantene jeg har fått ut må strekke to måneder til mitt studentopphold er over og jeg må reise hjem til Russland, sier Arina Shatskaya.