IKKE GODT NOK: Adm. dir. Trond Teigene i Sparebanken Sogn og Fjordane erkjenner at det ikke ble jobbet godt nok med hvitvaskingsreglene i forkant av tilsynet fra Finanstilsynet i mars 2020. Han mener banken nå har rettet opp i avvikene. (PRESSEFOTO: SPAREBANKEN SOGN OG FJORDANE.)

Godtar boten på 14 millioner

Adm. dir Trond Teigene i Sparebanken Sogn og Fjordane sier banken har jobbet målrettet for å lukke avvik avdekket i Finanstilsynets hvitvaskingsrapport. De godtar boten på 14 millioner kroner.

Tekst: JØRN-ARNE TOMASGARD

Ifølge både Teigene og hovedtillitsvalgt Camilla Chruickshank Holvik har de ansatte stått på ekstra for å oppdatere bankens regelverk slik at det tilfredsstiller kravene fra Finanstilsynet i henhold til hvitvasking og terrorfinansiering.

– Det har vært en krevende periode der veldig mange ansatte har stått på ekstra for etterleving og kontroll av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering. Det er nå ansatt flere ressurser på området, og vi har gjennomført et omfattende opplæringsprogram for alle ansatte. Det er også utarbeidet nye rutiner som er implementert, skriver hovedtillitsvalgt Holvik i en e-post. Hun er nyvalgt i rollen.

– Jeg kommer fra rollen som kunderådgiver på privatmarked, og kan bekrefte at de ute i linjen har hatt et omfattende fokus på dette arbeidet siden rapporten fra Finanstilsynet kom i mars 2020. 

NY HOVEDTILLITSVALGT: Camilla Chruickshank Holvik er ny hovedtillitsvalgt i Sparebanken Sogn og Fjordane. Hun sier det har vært en krevende periode og at ansatte har stått på for å rette opp i forholdene som førte til at Finanstilsynet ga banken en bot på 14 millioner kroner. (PRESSEFOTO: SPAREBANKEN SOGN OG FJORDANE.)

Hun sier de ansatte elles stiller seg bak uttalelsene bankledelsen kommer med i denne saken.

STARTET OPPLÆRINGSPROGRAM

Banksjef Trond Teigene sier de har gjort en rekke tiltak.

– For det første har banken tatt kritikken fra myndighetene på høyeste alvor. Vi har gjennomført et omfattende opplæringsprogram for styret, ledelse og alle ansatte, og vi har styrket bemanningen på området. Det er gjennomført nye risikovurderinger, og vi har innarbeidet dette i risikoklassifisering og transaksjonsovervåkning. Vi har revidert alle eksisterende rutiner og utarbeidet nye rutiner som er implementert.

– Hva tenker du dette har å si for omdømmet til banken?

– Arbeidet med å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering er et viktig samfunnsoppdrag for bankene, og derfor er avvikene som rapporten avdekker en alvorlig sak for banken. Samtidig går det frem av rapporten at Finanstilsynet ser at det er gjennomført en rekke tiltak for å lukke disse. Finanstilsynet har nå avsluttet sitt arbeid med dette tilsynet, men banken jobber videre med kontinuerlig forbedring, og for å følge opp etterlevingen av regelverket.

BOT PÅ 14 MILLIONER

Midt i november ble det klart at Sparebanken Sogn og Fjordane er ilagt et overtredelsesgebyr på 14 millioner kroner etter hvitvaskingsloven. Etter Finanstilsynets vurdering har banken hatt «gjennomgripende mangler» i etterlevelse av grunnleggende krav i hvitvaskingsregelverket. Tilsynet skriver videre at vurderingen må sees i sammenheng med både manglende kompetanse og mangelfull forståelse av risiko tilknyttet egen virksomhet, ifølge e24.no.

Administrerende direktør Teigene i banken påpeker at gebyret gjelder situasjonen på tidspunktet for tilsynet i mars 2020. Han mener situasjonen er en annen nå, etter at en rekke tiltak er gjort.

– Overtredelsesgebyret gjelder situasjonen på tidspunktet for tilsynet i mars 2020. Vi har jobbet målrettet siden for bedre etterleving av regelverket, og med bankens styring og kontroll av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering. Dette gjelder spesielt etter at vi fikk den foreløpige rapporten fra Finanstilsynet i februar i år. Både styret og ledelsen sitt fokus har vært å lukke avvikene som ble avdekket i rapporten, og vi har varslet Finanstilsynet om at banken ikke kommer til å anke gebyret.

“De ute i linjen har hatt et omfattende fokus på dette arbeidet siden rapporten fra Finanstilsynet kom”

Camilla Chruickshank Holvik, hovedtillitsvalgt

–IKKE GODT NOK

Teigene sier de har tilført ressurser til området.

– Arbeidet innenfor dette området har fått høy oppmerksomhet. Banken har investert betydelig for å bedre etterlevingen, og mange ansatte har lagt ned en ekstraordinær innsats for dette over tid nå. Vi har tilført mer ressurser, og det er gjennomført et omfattande opplæringsprogram for alle ansatte, tilpasset den enkeltes rolle i banken.

Han anerkjenner at de skulle handlet tidligere:

– Vi skulle på et tidligere tidspunkt sikret bedre forståelse for de krav og forventninger som ligger i å etterleve regelverket, og hva dette ville kreve av oss. Forutsetningen for det er inngående kunnskap om og forståelse av regelverket. Opplæringsprogrammet før dette tilsynet, ikke minst for styret og ledelsen, var ikke godt nok, medgir toppsjefen i banken.

Finansfokus har også spurt styreleder Sindre H. Kvalheim i banken om kommentarer i saken, han viser videre til Teigene. 

KUNDER KASTES UT

En rekke banker som DNB, Danske Bank og Santander Bank har opplevd å få bøter fra norske myndigheter for brudd på hvitvaskingsregulativet. Den største boten gikk til DNB i mai i år, på 400 millioner kroner.

Samtidig har stadig strengere regler for identifisering ført til problemer for mange kunder, blant annet eldre.

I en sak i Dagens Næringsliv sist uke kommer det frem at Finanstilsynet advarer bankene mot å kaste ut «skumle» kunder. I artikkelen kommer det frem at nordmenn nektes å opprette kontoer, og også kastes ut og mister banktjenester. Det gjelder alt fra kriminelle til de aller mektigste. Årsaken handler om at kundene kan være en risiko etter hvitvaskingsloven. Blant gruppene som fremstår som mer utsatt for kundeavvikling er politisk eksponerte personer, inkludert familie og nære relasjoner til personer som sitter eller har sittet på ulike typer makt. Også hjelpeorganisasjoner som sender penger til konfliktsoner utenlands trekkes frem som en gruppe som har fått problemer.

Teigene i Sparebanken Sogn og Fjordane mener de handterer spennet mellom å handheve regelverket og gi kundene tilgangen de trenger til banken:

– Hvitvaskingsreglene pålegger banken som hovedregel å handtere risiko knytt til hvitvasking. Samtidig har banken under visse omstendigheter plikt til å avvise eller avvikle kundeforhold. Dette spennet handterer vi, men både bransjen og tilsynsmyndighetene erkjenner at det her ligger krevende vurderinger.