MINDRE FORSKJELLER: -Min påstand er at dagens ordning med ansattrabatt på aksjer tvert imot er med på å bygge ned økonomiske forskjeller, fordi ordningen er for alle ansatte, sier Kristian Kristensen, konserntillitsvalgt i SR-Bank. (Foto: Sjur Anda.)

Kritisk til fjerning av aksjerabatten

Regjeringen foreslår i endringene til statsbudsjettet å avvikle ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av rabatterte aksjer i egen bedrift. Tillitsvalgte i Finansforbundet er både skuffet og oppgitt.

I dag kan ansatte kjøpe aksjer med rabatt i den bedriften der de er ansatt, uten å skatte av fordelen. Dette gjelder innenfor en grense på 25 prosent av aksjeverdien og opp til 7 500 kroner. Regjeringen Solberg foreslo å sitt opprinnelig budsjettforslag å øke den skattefrie rabatten til 30 prosent. I dag er det over 40 000 vanlige ansatte, som er medeiere i de 100 største selskapene i Norge. Her er bygg og anleggsbransjen sterkt representert, men også oljenæringen, industri, logistikk, fiskeoppdrett, varehandel, finansinstitusjoner og konsulentvirksomhet har mange eksempler på bedrifter der ansatte på alle nivåer eier en betydelig andel i bedriften.

Et viktig vilkår i ordningen med ansattrabatt på aksjer er at den bare kan brukes dersom alle ansatte i bedriften får tilbud om å kjøpe aksjer. Dermed vil vanlige arbeidstakere kunne eie aksjer, ikke bare toppledelsen. Nå vil den nye regjeringen Støre fjerne all aksjerabatt til store protester fra tillitsvalgte i Finansforbundet som nå er samlet til Fagpolitisk konferanse på Gardermoen.

STØRRE FORSKJELLER

Kristian Kristensen er konserntillitsvalgt i SpareBank 1 SR-bank og er en av de tillitsvalgte som reagerer meget sterkt på forslaget om å fjerne aksjerabatten.

Ansattrabatt på aksjer er med på å bygge ned økonomiske forskjeller.

Kristian Kristensen, SR-Bank

-Jeg opplever at regjeringen i sitt forslag nå er opptatt av å “ta” en gruppe mennesker. Valgkampens store ord om å hjelpe de ansatte til økt medarbeiderskap, er glemt. Tanken her er at «de rike» ikke skal få tilgang på enda en gunstig ordning som er med å skape forskjeller, men konsekvensen av å fjerne denne rabatten vil ha stikk motsatt effekt.

Han peker på at dersom forslaget til å fjerne aksjerabatten blir vedtatt, så vil det skape større forskjeller. Da blir det vanskeligere og langt dyrere for ansatte å kjøpe aksjer i egen bedrift.

-Min påstand er at dagens ordning med ansattrabatt på aksjer tvert imot er med på å bygge ned økonomiske forskjeller, fordi ordningen er for alle ansatte. De kan da ta en større del i verdiskapingen som skjer i egen bedrift både i form av verdiøkning på aksjen, men ikke minst i form av utbytte, understreker Kristian Kristensen. Han håper at flertallet på Stortinget ikke fjerner aksjerabatten.

STERKT BEKYMRET

Hovedtillitsvalgt Sissel Album Fjeld i Sparebanken Øst er også sterkt bekymret for hvilke konsekvenser en fjerning av aksjerabatten vil få for de ansattes eierskap i bedriften.

SKAPER USIKKERHET: – Hvis forslaget fra regjeringen Støre blir vedtatt, er det langt fra sikkert at de ansatte i vår bank er interessert i å kjøpe egenkapitalbevis, sier Sissel Album Fjeld, hovedtillitsvalgt i Sparebanken Øst. (Foto: Sjur Anda)

-Vi arbeider for å få til en god ordning for kjøp av egenkapitalbevis med rabatt. Her planlegger vi å legge beløpsgrensene ganske lave, slik at vi når de unge og nyansatte som på en enkel og rimelig måte kan starte å få et ekstra eierskap til arbeidsplassen. Hvis forslaget fra regjeringen Støre blir vedtatt, er det langt fra sikkert at de ansatte i vår bank er interessert i å kjøpe egenkapitalbevis. Det vil bli langt dyrere og mindre attraktivt dersom rabatten forsvinner.

Hun peker på at forskning viser også at bedrifter som har ansatte inne på eiersiden er mer effektive, har mer innovasjon og er mer omstillingsdyktige. Dette viser en ny rapport som er utarbeidet av NyAnalyse i samarbeid med Finansforbundet.

Dette skurrer kraftig i mine ører

Sissel Album Fjeld, Sparebanken Øst

-Med tanke på hva næringslivet i Norge skal igjennom av omstillinger de neste årene, så ville jeg heller trodd at den nye regjeringen hadde lagt til rette for at flere ansatte kunne komme inn som eiere i egen bedrift og ikke bidra til at de rike blir enda rikere. Dette skurrer kraftig i mine ører, sier Sissel Album Fjeld.

EN STOR OVERRASKELSE

For Lillian Hattrem, konsernhovedtillitsvalgt i Finansforbundet i DNB, kom fjerningen av den skattefrie rabatten på aksjekjøp i egen bedrift som en stor overraskelse.

– Vi snakker om en rabatt som ikke utløser skatteplikt. Dette er ikke en ordning som kommer høyinntektsgrupper til gode, tvert imot. Dette er en ordning som gir flere anledning til å kjøpe aksjer og dermed være med på den verdiskapingen som skjer.

DÅRLIG FORSLAG: – Dette er et dårlig forslag og det er ikke for sent å snu, sier Lillian Hattrem, konsernhovedtillitsvalgt i DNB.  (Foto: Sverre Jarild.)

DNB er ikke den eneste bedriften som har hatt slike ordninger. Aksje Norge opplyser at 16.000 ansatte er å finne blant Equinors 100.000 aksjeeiere, mens 50 prosent av de ansatte eier 18 prosent av aksjene i Veidekke.

60 PROSENT HAR KJØPT

– Her i DNB har vi hatt denne ordningen satt i system i mange år. DNB har lagt til rette for at ansatte kan kjøpe aksjer med skattefritak og rentefritt lån over ti måneder. Dette vært en god og frivillig ordning som faktisk har gjort at opptil 60 prosent av de ansatte har kjøpt – og mange har beholdt aksjene over mange år.

Politikerne henviser til at de beskytter arbeidstakerne for risiko ved å ta bort ordningen og at dette er noe som fremst kommer høyinntektsgrupper til gode.

– Vi snakker om en rabatt som ikke utløser skatteplikt.

Lillian Hattrem, DNB

– Det skjønner jeg ikke. I Hurdalsplattformen står det faktisk at «flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstselskap». Men ikke i etablerte bedrifter? Jeg antar at de trenger skatteinntektene, men si det da. Ikke kom og si at dere skal beskytte oss eller at dette er en ordning for de rike. For ingen av de grunnene er riktig. Det finnes store undersøkelser som viser at medeierskap er positivt, både for bedriftene og for de ansatte. Det er viktig å ta med seg. Dette er et dårlig forslag og det er ikke for sent å snu, sier Hattrem.