TAKKNEMLING: Harald Eia er svært takknemlig for jobben norske fagforeninger har gjort.

Ordninger er grunnen til at vi har det så godt

Harald Eia er klar på hvorfor vi i Norge og Norden har lykkes så godt. Gode ordninger og sterke fagforeninger henger tett sammen med hvorfor de nordiske landene havner på topp på de fleste levekårsundersøkelsene.

ARENDAL: – All statistikk viser at vi har det bra i Norge. Vi er ikke mer ensomme enn før, de eldre og de unge har det bedre, vi har høy produktivitet og folk er generelt sett svært tilfreds. Norge skårer også høyt på individuell frihet, både objektivt og subjektivt og det er lett å drive næringsvirksomhet her. I tillegg er vi på sjetteplass på BNP per innbygger. Vi har med andre ord fått det bra til. Og det er egentlig et mysterium, sier Harald Eia, sosiolog, komiker og programleder. Vi ser ham under Arendalsuka, der han holder foredraget om den norske modellen, i regi av NITO og Finansforbundet.

Men hvorfor har vi i Norge lykkes så godt da?

– Folk peker på oljen, men Sverige og Finland har ikke olje. De skårer også høyt, så oljen holder ikke som forklaring, sier Eia.

Er det noe i verdiene og kulturen vår? Gro Harlem Brundtland sa i sin tid at det er typisk norsk å være god. Noen har pekt på protestantismen og at vi er innprentet med nøysomhet og arbeidsplikt. Heller ikke det kjøper Eia.

– Når prenta du inn i barna dine sist at det er viktig å jobbe hardt? Her er det vel snarere «jobb ikke for mye, da blir du utbrent».

I Norge er det også små forskjeller. En hjemmehjelper i Norge tjener om lag 420 000 kroner i året. Tilsvarende i USA ligger på 250 000, justert for kjøpekraft. Samme tall for advokater er henholdsvis 610 000 og 900 000 kroner. Det lavtlønte tjener med andre ord mindre og de høytlønnede bedre i USA. 

– Hvorfor er det slik? Noen peker på at vi har en egalitær kultur og ikke liker lønnsforskjeller. Andre peker på janteloven, doserer komikeren.

I Norge er det også viktig å være uavhengig. Å klare seg selv. Hvor kommer dette fra?

– Folk liker å si at vi er etterkommere av selvstendige bønder og at det er noe i kulturen som gir oss denne trangen til selvstendighet.

I Norge stoler vi på hverandre også.

– Det er bare her i Norge det finnes selvbetjente hytter der folk vippser eller legger fra seg penger for det de tar. Vi har høy tillit til hverandre. Det nyter også næringslivet godt av. Alt glir så mye lettere når vi stoler på hverandre, sier Eia.

GODE ORDNINGER

Men har det alltid vært sånn? Har vi alltid vært et fritt folkeslag, med små forskjeller og der vi har stolt på hverandre?

– Nei, før andre verdenskrig var det større klasseforskjeller i Norge enn i USA. Dermed faller teorien om en egalitær kultur. I det hele egner kultur seg lite som forklaring på hvorfor det norske samfunnet er blitt slik det er blitt. Men måten vi tenker og er på må jo komme fra et sted. Og ja, det kommer fra ORDNINGER!

Harald Eia
Foto: Ane Køber Guldvik.

 På 1500-tallet var Bergen en veldig voldelig by. Det var masse vold og drap. På 1600-tallet var det nesten slutt på dette. Hva skjedde på få år?

– Vi fikk et offentlig Norge, med politi og domstoler. Drepte du noen ble du drept selv. Det satte en stopper for volden. På 1960-tallet var det store problemer med forsøpling i naturen. Folk kastet boss ut av bilene og veigrøftene ble fylt opp av boss. Man prøvde med holdningskampanjer, men det var først da det ble bøter for forsøplingen det skjedde noe. I dag er det en godt innarbeidet holdning at du ikke kaster boss ut av bilvinduet. Det samme kan man se på røykeloven. Den har endret folks holdninger til røyking, sier Eia.

Men tillit og mistillit, hva slags ordninger skaper det da? Hvorfor stoler amerikanere mindre på hverandre enn nordmenn?

– Kort fortalt skaper store forskjeller lav tillit og omvendt. Hvorfor er det slik? Jo, vi stoler på de som ligner oss selv. Når forskjellene er store, stoler folk mindre på hverandre. Særlig er det problemer på steder der det er mange fattige. I USA er det arbeidsgiverne som bestemmer lønna, og den er gjerne lav. Det er også en rekke jobber der som ikke finnes her i landet, som på doen på utesteder, posepakker på dagligvaren også videre. I Norge finnes ikke de jobbene. Men hvorfor er det så store forskjeller i USA, spør Eia.

TAKK FOR FAGFORENINGENE

Svaret har vi fått allerede. ORDNINGER.

– I Norge er det ikke markedet som bestemmer lønna. Det er arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene som bestemmer hva folk skal tjene. Fagforeningene har presset opp lønna til de som tjener dårligst. Dermed forsvinner ulønnsomme jobber som posepakkere og dorullholdere. Det geniale med høyere lønn for de med laveste lønn er at det er bra for næringslivet. Når lønna er høy, må næringslivet tenke nytt og produktivitet. På samme måte er norske ingeniører billigere enn amerikanske. Det gjør det billigere å ta i bruk ny teknologi. Vi holder lønna nede for de med høyest inntekter. Når det er så små forskjeller, gjør det at de på gulvet og ledelsen samarbeider bedre enn i de fleste andre land. I Norge tar industriarbeiderne beslutninger ingeniørene må ta i Tyskland. Det gir en effektiv industri. Du kan godt si at det er det sterke fagforeninger og ordninger som er kjempet frem som gjør at vi har det så bra i Norge.

STÅR IKKE ALENE: I Norge står ikke arbeidstakerne alene hvis det blir problemer på jobben. Det kan de takke fagforeningene og gode ordninger for.

Men hvorfor skårer vi så høy på frihet, kan det virkelig ha noe med ordninger å gjøre?

– I USA har sjefen mye mer makt enn i Norge. Folk kan sis opp på dagen. Mange steder er det til og med forbudt å være fagorganisert. I tillegg har du et system uten trygd og helseforsikring. Det gjør at folk går stillere i dørene, man finner seg i mer og føler seg mer ufri. I Norge har arbeidstakerne en del støttespillere. Arbeidsmiljøloven sier at man ikke uten videre kan bli oppsagt. Det er fagforeninger med tillitsvalgte som er på arbeidsplassen og kjenner til hva som skjer. Hvis man skulle miste jobben, fanges man opp av arbeidsledighetstrygd. Gratis helsetjeneste gir en trygghet for deg og dine. Du får hjelp hvis noen blir syke. Det gjør at du føler deg mer fri. Slik var det ikke før krigen.

Ett av fagforeningenes store dilemmaer er hvordan man skal få folk til å bli medlem.

– Alle har lyst til å være et godt menneske og ingen har lyst til å være en snylter som får ting gratis. Joda, det kan være fett når du er 25, men etter hvert er det lettere å se at fagforeningene er en forsikringsordning som er god å ha hvis det blir problemer, sier Eia, før han blir tydelig engasjert:

– Jeg har et veldig personlig forhold til dette med ordninger og har mye å takke de for. På mange måter har jeg hatt et fint liv. Jeg har kunnet studere det jeg vil og kunnet jobbe med det jeg vil. Samtidig har jeg og mine hatt en del uflaks. Jeg har to demente foreldre, noe som er forferdelig, men jeg har ikke måttet flytte hjem for å ta hånd om de. Jeg har kunnet drifte mitt liv, selv om de er syke. Jeg har også en søster som har vært rusmisbruker og som har fått god hjelp. Disse tingene har ikke ødelagt vår familie, fordi fellesskapet har vært der og hjulpet oss. For to år siden fikk vi et sykt barn som døde etter åtte uker. Jeg var medlem i en rekke internasjonale facebooksider. Der var det mye snakk om økonomiske bekymringer, om man hadde råd til operasjon og sykehus også videre. Det slapp vi, takket være riggen som norske fagforeninger har fått til. Og for det har jeg en ting å si: Tusen, tusen takk, avslutter Eia.

Les alt om medlemskap i Finansforbundet: https://www.finansforbundet.no/medlemskap/