Trusler og muligheter i kunstig intelligens
Kunstig intelligens (KI) har store muligheter i seg. Det spås å kunne øke produktiviteten kraftig, samtidig som det har store etiske utfordringer.
Vi er i Arendal, det er en så stinn brakke som covid-reglene tillater. Dr. Christina Colclough, internasjonal ekspertstemme på digital teknologi og arbeidstakerrettigheter ser på hvordan KI kan skape problemer på arbeidsplassen.
– KI er lite regulert, men hvordan vi tar det i bruk har mye å si for hvordan arbeidsplassene utvikler seg. Foreløpig har det vært lite fokus på KI på jobb, men det er noe vi burde tenke mye på. Denne teknologien kan bidra både positivt og negativt, men vi må sikre oss at det gir oss et bedre arbeidsliv, sier Colclough.
KI er algoritmer bygd på data. Spørsmålet er hva som skjer når de begynner å profilere og analysere oss og jobben vi gjør? Er algoritmene til å stole på? Hun peker på følgende utfordringer:
- Bruk av KI vil kunne bidra til økt arbeidspress.
- KI vil kunne ha innarbeidet et diskriminerende bias.
- Det vil kunne bli utfordringer rundt psykisk helse når man stadig får mindre autonomi i jobben og flere avgjørelser tas av en datamaskin.
- Når algoritmene tar avgjørelsene, blir jobben mindre interessant.
- Lavere lønninger
- Press mot det organiserte arbeidslivet
- Mindre autonomi
- Mindre personvern og mer overvåkning
– Vi har eksempler på at det måles hvor fort folk skriver på tastaturet og når de ikke gjorde det. Denne teknologien kan overvåke og se hva du gjør på PCen. Flere steder overvåker teknologien hvordan både kunder og arbeidere oppfører seg, og hvor produktive folk er. Disse systemene kan nok være effektive på kort sikt, men vil kunne skape så dårlige arbeidsforhold at de på lang sikt virker mot sin hensikt, sier Colclough.
Det er også utfordringer rundt hvem som eier dataene som samles inn.
– Teknologien kommer gjerne fra tredjepartsleverandører. Hvem eier da dataene som samles inn, spør Colclough, og kommer raskt inn på løsningene.
– Det må være transparens. Alle arbeidere bør ha en rett til å vite hvilke systemer de bruker, og hvem som analyserer eier og bruker dataene. For å få til dette må det være dialog. I dag er det ingen som tar med de ansatte i disse diskusjonene. Det er de på gulvet som forstår hvordan dette påvirker virksomheten. Samtidig må det være klare linjer for ansvar. Hvem har ansvaret hvis noe går galt og hvordan kan vi endre systemene hvis de skader de ansatte, er spørsmål som må ha svar.
Hun synes bruken av ny teknologi må inn i forhandlingene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
– Hvordan dette brukes må inn i de kollektive forhandlingene og noe som fagforeningene bør involvere seg i. Hvordan data samles inn og hva den kan brukes til er veldig viktige momenter, sier Colclough.
NORGE LANGT ETTER
Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia, var mer optimistisk på teknologiens vegner.
– Mange av de utfordringene Colclough peker på, er dekket gjennom måten vi jobber på her i Norge. Utgangspunktet for Abelia er at vi ønsker et bærekraftig digitalt kunnskapssamfunn med fokus på bærekraftig, sier Brun, som har flere nedslående nyheter å komme med.
– Norge skårer dårlig på alle punkter når det kommer til digitale utviklingen. Dette er en internasjonal konkurranse, der de som vinner vil ha høy verdiskaping og skape mange nye arbeidsplasser. Norge har en liten IKT-sektor. Det er et problem når det spås at 80 prosent av produktivitetsveksten vil komme ved å ta i bruk ny teknologi. Vi må finne ut hvordan vi skal håndtere dette og hvilken politikk vi trenger for å ta vår del av denne veksten, sier Brun, som er klar på hva som må til for å lykkes i konkurransen.
– Kompetanse, kompetanse, kompetanse. Også data og prosesseringskraft. Når det gjelder KI, er det mye snakk og hype samtidig som det er en viktig trend. Det er fort gjort å gå seg litt vill, men teknologien innebærer betydelige omstillingskrefter og vil endre hverdagen til mange. Mitt mantra er at vi må få flere tek-hoder. Vi trenger 40 000 flere med ikt-kompetanse. Bare 15 prosent av bedriftene får i dag dekket sitt kompetansebehov. Vi trenger studieplasser og en livslanglærings-dimensjon. De store bedriftene klarer dette, men de små og mellomstore sliter. Dette må vi løse. Vi kan godt tenke oss en kompetansefunnsordning til de mindre bedriftene, slik at de også kan henge med på kompetanseutviklingen, sier Brun.
INN I PARTSSAMARBEIDET
Etter disse innleggene ble det paneldebatt.
– Vi har stor tro på at vår medlemsmasse er i front teknologisk. Men jeg kjenner igjen bildet Christina tegner litt for godt. Vi skal som fagforening hele tiden sørge for at arbeidsgiver er innenfor regelverket. Samtidig gir innføring av KI-systemer noen komplekse problemstillinger. Vi må ha dialog med arbeidsgiver om dette, der vi kan utvikle, forvalte og regulere teknologien. Vi inviterer alle fagforeninger til å være med å gjøre dette inhouse, noe vi allerede er godt i gang med. Det skal på plass et opplæringsprogram for alle tillitsvalgte innen dette temaet. Vi er også godt i gang med opplæring av nøkkelpersoner i våre organisasjoner. Dette er et samarbeid mellom NITO, Finansforbundet og Negotia, sier Monica A. Paulsen, forbundsleder i Negotia.
– Kompetansen på IKT må inn også i andre fagområder. Dette hadler om reguleringer og medbestemmelse. Vi har også en annen kultur i de nordiske landene, så vi kan ikke bare støtte oss på EU-reguleringer på dette området. Dette blir ett av de viktigste politiske temaene fremover, sier Robert Steen, (Ap), byråd for helse og hovedansvarlig for digitalisering av Oslo kommune
Christina Colclough fikk de avsluttende ordene:
– Vær forsiktig! Ta med menneskerettigheter og etiske vurderinger i bruken av KI.
