Foto: Sverre Chr. Jarild

– Først og fremst er jeg glad for at bærekraftig finans og klimarisiko får en stadig større plass i Finansmarkedsmeldingen, men dette alene er ikke nok. Nå trenger vi å få plass gode rammebetingelser for finansnæringens bidrag til det grønne skiftet. Jeg etterlyser derfor en tydelig, langsiktig og forutsigbar politisk plan for hvordan finansnæringen kan bidra i omstillingen til lavutslippssamfunnet og FNs bærekraftsmål, sier fagansvarlig for bærekraft, Nanna Ringstad i Finansforbundet.

BÆRER FRUKTER

Helt siden 2016 har Finansforbundet jobbet målrettet og systematisk for at finansnæringen skal være en katalysator for bærekraftig finans og klimarisiko. Det har vært lagt ned et betydelig arbeid med rapporter, høringer, lobbying, undersøkelser og webinarer. Etter fem år begynner arbeidet nå å bære frukter.

22. april presenterte Finansforbundet PWC – rapporten “Finansnæringen som katalysator for bærekraftig utvikling”  Det skjedde på et direktesendt webinar der blant annet kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup deltok.

23. april kom Finansmarkedsmeldingen. Dette er en årlig Stortingsmelding om utviklingen i finansmarkedene. – Utviklingen av bærekraftig finans vil være et viktig bidrag til det grønne skiftet fremover, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

EUs GRØNNE GIV

– Hva mener du er det viktigste budskapet til finansnæringen i Finansmarkedsmeldingen?

– I meldingen er det tydelig at EU legger premissene for utviklingen av bærekraftig finans i Europa og Norge. EUs målrettede vei mot lavutslippssamfunnet inneholder både forventninger og krav med ringvirkninger langt utenfor EUs grenser. I 2020 la unionen frem “The European Green Deal” – EUs grønne giv. Dette er en vekststrategi for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050 som en del av Paris-avtalen, sier Nanna Ringstad, fagansvarlig bærekraft i Finansforbundet.

En del av EUs grønne giv er handlingsplanen for bærekraftig finans og grunnmuren i denne planen er EUs taksonomi. Taksonomi er et system som klassifiserer hva som er bærekraftig, slik at investorer enklere kan finne frem til de grønne prosjektene.

– Hvordan vil EUs grønne giv påvirke de ansatte i finansnæringen i Norge?

– Så langt har mange bedrifter og ansatte sittet litt på gjerdet og ventet, men EUs grønne giv vil berøre oss alle i høyeste grad. Finansdepartementet arbeider nå med en lovproposisjon om gjennomføring av regelverket i norsk rett. Her får vi regler om offentliggjøring av bærekraftsrelatert informasjon i finansnæringen og regler om taksonomien, et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet.

ALLE TRENGER KOMPETANSE

Nanna Ringstad peker på at de ansatte i finansnæringen er den viktigste driveren for at finansnæringen skal lykkes med å bli en katalysator i det grønne skiftet.

– Ansatte kan bidra til økt bevissthet og rådgi kunder, stille krav og ha tydelige forventninger til hva penger lånes ut til, hva de forsikrer eller hvor kapitalen investeres. Dette utfordrer på mange måter den tradisjonelle rolleforståelse og «ansvars-rammen» i finans. Det handler også om å hjelpe kunder å posisjonere seg i forhold til krav og reguleringer som kommer fra blant annet EU for å se mulighetene i det grønne skiftet. Å bidra til omstilling, vil i sin tur kunne redusere risiko for finansselskapet, og drive samfunnsutviklingen fremover.  Men nøkkelordet er kompetanse. For to år siden gjennomførte Finansforbundet en undersøkelse om bærekraftskompetanse som avdekket at mange rådgivere opplever at de ikke har god nok kompetanse til å snakke med kundene om bærekraft og klimarisiko. Nå viser en ny undersøkelse at kompetansen har økt og at stadig flere er villige til å ta grep for å bygge opp sin bærekraftskompetanse.   

EUs grønne giv vil berøre oss alle i høyeste grad.

– Bærekraft er noe som alle skal jobbe med etter hvert. Det er ikke nok å ansette en bærekraftsansvarlig i bedriften. Arbeidet med bærekraft og vurdering av klimarisiko vil omfatte alle ansatte. Derfor må alle ha nødvendig kunnskap i møtet med kundene. Dette vil gi en ekstra dimensjon til bank og forsikring og det vil også kunne gi gode forretningsmuligheter, understreker Nanna Ringstad.

For å lykkes må ansatte, arbeidsgivere og myndigheter samarbeide om et kompetanseløft i finansnæringen. Finansforbundet har sammen med Finans Norge arbeidet for å få til et bransjeprogram for å øke kompetansen på bærekraft og klimarisiko. De søkte Kunnskapsdepartementet om 14,5 millioner, men fikk avslag i første omgang. Målet var å gi økt kunnskap til 750 kunderådgivere i bank og forsikring de neste to årene. Til tross for avslaget, fortsetter arbeidet.