Tekst: ULF PETER HELLSTRØM

Finansnæringen er i startgropen til innføring av nye regler for avtaleverket mellom finansaktører og kunder. I Finans Norge er man kritisk til hvordan loven ble forberedt, men positiv til flere sider av det viktige lovverket. 

– Loven gir forbrukerne en styrket rettsstilling, sier direktør Gry Nergård i Finans Norge. 

Loven bør dessuten følges opp av en bredere vurdering av bruken av elektroniske signaturer og ID-er i større deler av samfunnet, ikke bare i finanssektoren, mener sentrale personer i Finans Norge og Finansforbundet. 

NYE KOMPETANSEBEHOV

Den nye loven vil uansett skape et behov for å utvikle ny kompetanse om avtaleverket i finanssektoren. 

– Finansforbundet mener arbeidsgiverne må tilrettelegge for at ansatte oppfyller de kompetansekravene som til enhver tid gjelder, og for at de får nødvendig kompetansepåfyll i forbindelse med den nye loven. Kompetanse har vært et av Finansforbundets hovedfokus i lang tid, sier advokat Maria Østli i Finansforbundet. 

Fagdirektør Lise Ljungmann Haugen i Finans Norge minner om at den tidligere finansavtaleloven la vekt på at ansatte i finanssektoren skulle fraråde for eksempel et låneopptak hvis forbrukeren åpenbart ville få problemer med å betjene et nytt lån. I den nye loven er dette skjerpet, slik at man ikke lenger må nøye seg med et råd, men også kunne gi et direkte avslag på lån.

Det endrer arbeidsbetingelsene for ansatte i finanssektoren som møter kundene.

VENTER PÅ FORSKRIFTER

I bransjen råder det fortsatt usikkerhet om den mer konkrete utformingen av regelverket som følger av den nye loven, som ble vedtatt i Stortinget før jul 2020. 

Ljungmann Haugen minner om at den nye loven på mange måter fikk en trang fødsel. Lovforslaget fra Justisdepartementet var mangelfullt utredet og inneholdt en rekke uklarheter. Høringsforslaget ble utarbeidet internt i departementet, uten bruk av for eksempel referansegrupper. 

– Loven vil i utgangspunktet gi forbrukerne flere rettigheter. Forbrukerne blir bedre beskyttet når finansaktørene inngår avtaler med kundene, sier Gry Nergård i Finans Norge. Hun er direktør for forbrukerspørsmål i Finans Norge, men ble kanskje mest kjent som forbrukerombud frem til 2016.

BANK-ID

Utformingen av den nye finansavtaleloven fikk adskillig oppmerksomhet både før og etter høringsrunden i 2017. Ordningen med bank-ID og elektroniske signaturer er stadig mer sentrale elementer i folks hverdag.

– I realiteten kan man ikke lenger overleve i vårt samfunn utelukkende basert på kontanter. Du trenger avtaler med banker og andre finansinstitusjoner, og da blir det viktig å regulere dette samkvemmet mellom bransje og forbrukere gjennom en god lov og dessuten gode forskrifter. 

I realiteten kan man ikke lenger overleve i vårt samfunn utelukkende basert på kontanter.

Men lovarbeidet har foregått mindre åpent enn vi hadde ønsket oss, sier Haugen. Hun er blant dem som har fulgt utformingen av den nye loven med et kritisk blikk de senere år.

Direktør Nergård ser frem til at den nye finansavtaleloven blir iverksatt. 

– Men blir det ikke slik at aktørene i finanssektoren må ta et klarere ansvar for misbruk av for eksempel elektroniske signaturer?

– Jo, og i vår bransje var det reaksjoner på at finansinstitusjonene skulle få dette ansvaret i tydeligere grad enn tidligere, men skepsisen skyldtes ikke minst at konsekvensene var dårlig utredet, følte vi. 

Men når lovutkastet ble fremlagt og i stor grad ble vedtatt slik det forelå i Stortinget, så tar bransjen ansvaret for å forbedre kundenes sikkerhet, sier Nergård.

VIL HA UTREDNING OM E-SIGNATUR

Hun sier at finansnæringen har fremmet et ønske overfor digitaliseringsdepartementet om å få en bredere vurdering av digitale signaturer i samfunnet. Elektroniske prosedyrer gjelder ikke bare i finanssektoren, men er allerede spredt til andre nøkkelområder, som helsevesenet og boligmarkedet. Bank-ID er blitt en viktig mur mot falske signaturer og ID-tyverier. 

Finans Norge henviser på egen nettside til en fersk undersøkelse fra Skatteetaten og NorSIS om virkningene av bank-ID. Ca. 3,6 prosent, eller rundt 100 000 nordmenn, oppgir i undersøkelsen at de har fått misbrukt identiteten sin i de to siste årene. Omfanget av svindelen er omtrent på samme nivå som ved forrige undersøkelse, til tross for at ID-tyverier og lignende misbruk har fått stor oppmerksomhet i medielandskapet de siste årene. NorSIS mener at bank-ID er årsaken til at ID-tyveriene ikke griper mer om seg. 

97 prosent av Norges befolkning i aldersgruppen 20 til 54 år bruker Bank-ID. Hver nordmann i denne gruppen bruker Bank-ID ca. 200 ganger i året.